Hopp til innhold

Bilsport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juuso Pykälistö kjører en Peugeot 206 WRC i Svenska Rallyt 2003.
Fra løpet mellom Paris og Rouen i 1894.
Dragracing
Michael Schumacher i en Ferrari Formel 1-bil i 2005.
NASCAR-biler under Daytona 500 i 2004.

Bilsport er en motorsport der det brukes biler til å kappkjøre på ulike vis.

Bilsport er internasjonalt organisert gjennom Det internasjonale bilsportforbundet (FIA).

Det gikk ikke lang tid etter at den bensindrevne bilen var utviklet før det ble satt i gang konkurranser der det ble kappkjørt med bil. Da hadde det allerede vært konkurrert med biler dratt av hester en stund. Det første billøpet som ble lyst ut fant sted den 28. april 1887 mellom Pont de Neuilly og Bois de Boulogne (2 km), og ble arrangert av sjefredaktøren for Le Vélocipède, Monsieur Fossier. Løpet ble vunnet av den eneste deltakeren, Georges Bouton, i en bil han hadde bygd sammen med Jules-Albert de Dion. Den 22. juli 1894 ble så den første virkelige konkurransen med flere deltakere arrangert av tidsskriftet Le Petit Journal, dette gikk mellom Paris og Rouen. Igjen var Albert de Dion først i Rouen med sin bil, men en Panhard et Levassor ble vinner etter at andre forhold var tatt med.

Baneløp kan være rundbaneløp hvor man kjører et bestemt antall runder eller utholdenhetsløp hvor man kjører flest mulig runder innen en tidsgrense. Bilene kan variere fra ombygde personbiler til spesialbygde kjøretøyer. Det foregår også billøp i terrenget eller på avstengte veier.

Det er ikke bare spesialbyggede biler og ombygde personbiler som benyttes i bilsport men også buggyer, traktorer, gressklippere, picuper og lastebiler blir bygget om for løp. Lastebiler har egen klasse i Rally Dakar og kjøres på bane i Truck racing.

Vanlige bilsportgreiner

[rediger | rediger kilde]
  • Asfaltracing er bilsport som foregår på asfaltbaner. Banene kan være faste baneanlegg og gatebaner. Bilene kan variere fra ombygde personbiler til spesialbygde formelbiler. Racing er blant de mest betydningsfulle typene bilsport, siden det er her de fleste bilprodusentene konkurrerer på verdensbasis. Løpene varierer fra korte sprintløp på under 30 minutter til langdistanseløp i opptil 24 timer. Den høyst rangerte racinggrenen er Formel 1. I 2014 ble også Formel E etablert.[1]
  • Bakkeløp er en konkurranseform der førere kjører en fastlagt løype oppover raskest mulig. Underlaget og hvor bratt løypen er varierer. Ulike typer biler kan benyttes til denne grenen: rallybiler, rallycrossbiler, racerbiler og andre, som lastebiler.
  • I bilorientering brukes kart til å kjøre en ukjent veg på en bestemt tid. Konkurranseformen er særlig utbredt i Norden.
  • Crosskart går ut på å kjøre fortest mulig på en bane, som oftest med grusunderlag, med en liten, rask spesialbygd bil.
  • Dragracing går ut på at en rett strekning fra stående start skal tilbakelegges raskest mulig. Som regel konkurreres det parvis.
  • Drifting er bilsport der føreren utfører kontrollert sladding på en bane. Gjennomføringen blir stilbedømt.
  • Bilcross er en form for lavkostnadsløp der vanlige biler kjøres på grus- eller asfaltbane.
  • Gokartløp foregår på asfaltbane i en liten, rask spesialbygd bil.
  • Offroad går ut på å kjøre i terrenget. Ulike former for offroad er Formula Offroad, biltrial og terrengrally. Fra 2021 kom det ennå en variant, Extreme E.
  • Radiostyrt bilsport går ut på at radiostyrte modellbiler konkurrerer mot hverandre på ulike baner eller i terreng.
  • Rally er personbilløp over lengre strekninger, ofte over flere dager. Det arrangeres ofte på vanlige veier som er stengt for annen trafikk. Til forskjell fra andre billøp har sjåføren med seg en kartleser som sitter i passasjersetet ved siden av ham eller henne.
  • Rallycross går ut på å kjøre raskest mulig med spesialutrustede biler på bane med grus- og asfaltunderlag. Banen er rundt 1 km lang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Biggest Global Sports». biggestglobalsports.moonfruit.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. april 2019. Besøkt 19. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]