Bergeland
Bergeland er et område ("arvefestegård") og en gammel husmannsplass nær Stavanger sentrum. De er kjent i kilder fra 1600-tallet, til området ble delt opp i tomter fra 1860-tallet. Minner om husmannsplassen finner en i dag blant annet i Bergelandsgata, Bergelandstunellen og Bergeland videregående skole.
Navnet uttales fra gammelt som Bergjeland, men en uttale etter skrivenormalen er blitt mest vanlig.
Geografisk avgrensing
[rediger | rediger kilde]
R A Haaland[1] mente i 1920 at Bergeland var avgrenset av Bergelandsgata, Hetlandsgata, Kongsteinsgata og Lagård gravlund. Kartet over Hetland prestegård fra 1843 og kaptein Tostrups kart fra 1860-tallet[2] viser at Bergeland hadde en litt mer uregelmessig form.
Kartet fra 1843 avgrenser Bergeland mot øst til Hetland prestegård, i vest mot Breiavatnet - lå Konventgrunnen. Grensen gikk omtrent ved dagens Bergelandsgate. I nord lå Pedersgjerdet, med grensen i dagens Hetlandsgate. Kongsteinen var grense i sørøst mot Hetland.
Dokumenter fra 1600- og 1700-tallet forteller at Bergeland gikk like til Skolebekken. Trolig var det da flere eiendommer som brukte navnet Bergeland, men at husmannsplassen var den klart største.
Husmannen på Bergeland leide også noe jord av Kannik i Steglebakken ved Stiftelsesgata, uten at dette ble regnet som en del av Bergeland.
Husmannsplassen
[rediger | rediger kilde]Husmannsplassen var under Hetland prestegård.
Husmennene på Bergeland var blant annet:
- Tørres Jonsen Bergeland 1716-1721,[3]
- Torkild Simonsen i 1758 eller 1768,[4][5]
- Guri Svalesdatter i 1770.[6]
- Rasmus Torgersen i 1794-1825,[7]
- Andreas Gitlesen Rimestad 1825-1848.[8]
Fra 1848 ble Bergeland en del av Stavanger. Andreas Gitlesen Rimestad flyttet til Spilderhaug, og Bergeland ble brukt som avlsgård under Hetland prestegård noen år fram til 1860 da eiendommen ble overdratt til Petri menighet.[9]
Arvefestegården
[rediger | rediger kilde]En del av Konventgrunnen ble på 1600-tallet kalt for Berget, og senere Bergeland. Det var eid av lektoratet i Kristiansand, som mottok en avgift - grunnleie. Rektoratet i Kristiansand var en videreføring av rektoratet i Stavanger, da de offentlige funksjonene i Stavanger ble flyttet til Kristiansand etter bybrannen i 1684.
Den eldste kilder er fra 2.4.1697[10] skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godsen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Teksten tyder på Bergeland hadde vært i bruk i lang tid før 1697. 26.4.1697[11] skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland.
5.9.1716[12] kjøpte Kristian Koth plassen Bergeland og fikk skjøte 28.1.1717. Årlig grunnleie var 2 ort 9 skilling til lektoren i Kristiansand. 3.1.1723[13] skjøtet Kristian Koht til Tarald Svendsen.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.
- ^ Stavanger byarkiv.
- ^ Tore Vigerust: Kilderegister, Stavanger bys befolkning 1680-1730 - «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 12. oktober 2012.
- ^ R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1972, side 58.
- ^ Statsarkivet i Stavanger, Amtmannen, Ekstraskatten 1770-1772.
- ^ R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.
- ^ R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.
- ^ Haaland, 1920.
- ^ Pantebok IIa, side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.htm[død lenke]
- ^ Pantebok III side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet
- ^ Stavanger byarkiv, Axel Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet.
- ^ Statsarkivet i Stavanger, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 97b-98 og Hans Eyvind Næss, Samlinger til Stavangers historie, 1971, side 205-206.