Hopp til innhold

Belysningsstyrke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En flate med areal 1 m 2 får en belysning 1 lux når den mottar en lysfluks av størrelse 1 lumen.

Belysningsstyrke eller illuminans er en fotometrisk størrelse som angir hvor mye lys som treffer et areal. Den måles i SI-enheten lux (lx) som tilsvarer 1 lumen per kvadratmeter (lm/m²).

Hvis et lite areal dA  mottar en lysfluks d Φ, er dets belysningsstyrke definert som

Den sier ikke noe om hvor godt opplyst en gjenstand synes å være da dette avhenger av hvor mye av det innfallende lyset den absorberer og reflekterer.[1]

Når belysningen er skapt av en punktformig lyskilde som befinner seg i en avstand r  fra det belyste flateelementet, vil det sees under romvinkelen d Ω = dA cosβ/r 2 hvis det danner vinkelen β  med denne retningen. Da den mottatte strømfluksen er gitt som d Φ = I d Ω lumen når I  er kildens lysstyrke, tar belysningsstyrken formen

Den avtar derfor med kvadratet av avstanden til en punktformig lyskilde.[2]

Noen typiske belysningsstyrker:

  • Ute en solrik sommerdag Ca. 100 000 lux
  • Sommerdag med skyer Ca. 20 000 lux
  • Ute en solrik vinterdag Ca. 10 000 lux
  • Overskyet vinterdag Ca. 3 000 lux
  • God arbeidsbelysning 1 000 lux
  • God veibelysning 40 lux
  • Natt med fullmåne 0,25 lux
  • Stjernehimmel 0,01 lux

Verdiene err oppgitt av et kommersielt firma som driver lysmåling.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ S.J. Williamson and H.Z. Cummins, Light and Color in Nature and Art, J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7.
  2. ^ T. Bjerge, Lyslære, Ejnar Munksgaard, København (1951).
  3. ^ Max Sievert, Hvorfor måle lys?