Begavelse
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen inneholder nå stoff fra ett eneste avsnitt som er omtalt i den engelske artikkelen som er ganske omfattende. |
Begavelse er en intellektuell eller kunstnerisk evne betydelig over gjennomsnittet.
Begavede barn, vidunderbarn, utvikles asynkront; deres sinn er ofte foran den fysiske utviklingen og spesifikke kognitive og emosjonelle funksjoner utvikles ofte forskjellig i de ulike utviklingsstadiene. Et vanlig eksempel er Albert Einstein, som ikke snakket før han var tre, men som senere hadde andre egenskaper som mer enn veiet opp for denne tidlige forsinkelsen. Med hensyn til denne observasjonen hevdet psykologen Steven Pinker at heller enn å anse Einsteins (og andre berømte «gifted late-talking» personer) voksne prestasjoner som å være adskilt fra eller på tross av hans tidlige språkforstyrrelser, og heller enn å anse Einsteins forsinkede språkutvikling som en «forstyrrelse», kan det være at Einsteins geni og hans forsinkelse i snakking var uavhengig av hverandre.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Steven Pinker Arkivert 11. desember 2006 hos Wayback Machine.