Baruks apokalypse

Baruks apokalypse eller Andre Baruk er en apokalypse og pseudepigrafi skrevet på syrisk. Den stammer trolig fra slutten av 100-tallet e.Kr. eller tidlig på 200-tallet, og fra tiden etter Jerusalems fall for romerne i år 70. Den er tilskrevet den bibelske Baruk og er av den grunn tilknyttet det gamle testamente, men er ikke anerkjent som hellig skrift av hverken jødene eller av de fleste kristne grupper. Teksten er inkludert i en del utgaver av Peshitta, den syriske standardversjonen av Bibelen.

Manuskriptets tradisjon

Boken har 87 seksjoner. Selve apokalypsen utgjør de første 77 kapitlene av boken. Kapitlene 78-79 blir vanligvis referert til Baruks brev til de ni og en halv stammer. Sistnevnte hadde en adskilt og brede sirkulasjon enn resten av boken, og det bevitnet i 36 gammelsyriske manuskripter.

Apokalypse har vært mindre tilgjengelig. Et utdrag på latin var kjent fra et sitat fra Cyprianus, en biskop i Kartago på midten av 200-tallet. Et gresk fragment fra 300- eller 400-tallet ble funnet sammen med Oxyrhynchus-manuskriptene i Egypt. To utdrag var kjent fra leksjoner fra 1200-tallet i Den syriske ortodokse kirke.

Den fullstendige teksten Andre Baruk er i dag kjent fra gammelsyrisk manuskript fra 500- eller 600-tallet som ble oppdaget av Antonio Ceriani i Biblioteca Ambrosiana i Milano i 1866. Et arabisk manuskript av hele teksten ble oppdaget så sent som i 1974. Det er tilsynelatende en meget fri oversettelse fra en gammelsyrisk tekst ganske lik manuskriptet i Milano.

Beskrivelse

Selv om den bibelske Jeremias bok portretterer Baruk som Jeremias' skriver, portretterer Andre Baruk ham som en profet i egen rett. Den har tilsvarende stil som de skriftene som er tilskrevet Jeremias: en blanding av bønner, klager, og visjoner. Selv om Baruk skriver om Nebukadnesar II av Babylonias herjinger av Jerusalem i år 586 f.Kr., er det antatt å ha blitt skrevet som en reaksjon på Jerusalems fall i år 70 e.Kr., men før år 135 e.Kr.

Den gammelsyriske teksten er bortimot helt sikkert en oversettelse fra gresk. Originalen ble antagelig skrevet på hebraisk. Det er et nært slektskap mellom denne apokalypse og den i Fjerde Esra, men forskerne er delt i spørsmålet om i hvilken grad de har påvirket hverandre. En hypotesen er at Andre Baruk er en etterligning av Fjerde Esra, og derfor senere. Baruks apokalypse handler delvis om de samme problemer, lidelsene til teokratiske folket, og deres endelig seier over der undertrykkere. Dets Messias generelt er jordisk og verdslig, men i den senere del av boken tenderer Messias' rike mot en mer åndelig begrep.