Hopp til innhold

Barbering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Barbere»)
Mange menn barberer ansiktet hver morgen som del av den daglige kroppshygienen og for å gi et velstelt inntrykk. Bildet viser en ung mann som barberer skjeggstubbene på haka ved hjelp av en barberkniv og barberskum.

Barbering er fjerning av skjegg, hode- og kroppshår hos mennesker eller dyr slik at huden blir mer eller mindre glatt. Mange menn barberer ansiktet hver morgen, og flere kvinner barberer regelmessig legger og armhuler. Barbering utføres vanligvis med barbermaskin eller barberhøvel.

Det er flere grunner til at en barberer eller snauklipper seg. Barbering kan være bestemt av sosiale, kulturelle eller religiøse regler og konvensjoner. De estetiske og kosmetiske grunnene blir også definert av den rådende moten for frisyrer og kroppsstell i et samfunn eller en gruppe. Barbering kan dessuten ha hygieniske og praktisk årsaker. Det kan for eksempel gjøre det lettere og raskere å vaske ansikt og kropp, en kan unngå smitte og lus eller kvitte seg med forstyrrende hår i fysisk aktivitet som sport og krig eller under medisinske operasjoner. Det har vært, og er fortsatt, en mengde skikker for barbering og hårstell i forskjellige kulturer og miljøer.

Ordet barbering og barber kommer fra det latinske ordet barba som betyr «skjegg».

Historie, tradisjoner og moter

[rediger | rediger kilde]
Gammel barberkniv og neglekutter fra Hallstattkulturen, en bronsealderkultur i dagens Østerrike
Mosaikk fra 200-tallet før vår tidsregning som viser et portrett av hærføreren Aleksander den store som glattbarbert.
Kirkereformatoren Martin Luther avbildet 1520 som augustinermunk med tonsur, «munkefrisyre», det vil si rituell barbering av issen på klerikere innenfor enkelte kristne kirker.
En glattbarbert tysk nynazistisk snauskalle eller skinhead 2006. Skjorteteksten Skinheads weiss & stolz betyr «Snauskalle – hvit og stolt»

I flere tusen år har en brukt barberkniv og -blader av skarpslipte metaller for å stelle hår og skjegg og glattbarbere huden. I middelhavsområdet har også sylskarpe blader av obsidian, naturlig lavaglass, vært mye brukt.

Utendørsbarberer i arbeid med barberkniven i landsbyen Bassi i delstaten Rajasthan nordvest i India.

Barberer, eller barber, er en håndverker som pleier skjegg og hår på andre. Barbereryrket er gammelt, og før 1700-tallet ble utøveren i Norge ofte kalt bartskjær, badskjær eller, i militæret, feltskjær. Mange av disse bartskjærene arbeidet også med sårbehandling, tanntrekking og andre enkle kirurgiske inngrep. Siden 1934 kalles utdannede barberere herrefrisører i Norge. En frisør er en yrkesutøver som arbeider med barbering, hårklipp og andre former for behandling av hår hos kvinner og menn.

Bartskjær- eller barberbekkenet, et messingfat som blant annet ble brukt ved årelating, henger fortsatt som skilt, gammelt laugssymbol og mestermerke utenfor mange barber- eller frisørsalonger, tidligere kalt barberstuer.

Barbering som sosialt og religiøst symbol

[rediger | rediger kilde]

Barbering kan også være et ytre tegn på en persons stilling eller rolle i et samfunn. Et eksempel er de katolske munkenes tonsur, det vil si glattbarbert felt øverst på hodet som skal markere deres hengivelse og åpenhet for Gud. Glattbarberte hoder kan også være uttrykk for nynazistiske sympatier eller slavestatus i tidligere tider.

Anders Kvåle Rue hevder i sin bok om skjegg at barbering av ansiktet er en «symbolsk kastraksjon» av den voksne, kjønnsmodne mannen. Glattbarberte menn uten verken skjegg eller barter tolkes som feminine og homoseksuelle flere steder i verden, blant annet i noen muslimske land. Atter andre forbyr for eksempel ansatte å ha ansiktshår og mener glattbaberte menn gir et vennlig og velstelt inntrykk overfor kunder og andre.

Den russiske tsaren Peter den store innførte som første ledd i sin moderniseringskampanje og vestliggjøring av det lukkede russiske samfunnet en skjeggskatt. Denne gjaldt alle bortsett fra prester og andre geistlige.

Kroppsbarbering

[rediger | rediger kilde]
Flere kvinner barberer regelmessig kroppshåret i armhulene, på armene og beina for å få glatt hud. Håret kan også fjernes mer varig gjennom epilasjon, forskjellige metoder for hårfjerning. Bildet viser glatte, epilerte bein på en voksen kvinne.

Kroppshår i skrittet og under armene kan fungere som feste for hormonelle luktstoffer som øker sexlysten og fremmer forplantningen.[1] Håret her kan også hindre sårhet når en beveger seg og hud gnikker mot hud . I den moderne forbrukerkulturen i vesten blir imidlertid kroppsbehåring av mange ansett som stygt, ureinslig og et tegn på aldring, Velstelte kropper skal ifølge mange derfor stort sett være glattbarberte. Dette gjelder ikke minst armhulene, bein og armer hos kvinner. Også hår rundt underlivet kan friseres, gjerne ned til den såkalte bikinilinja slik at det ikke er synlig kroppshår på magen over bikinibuksa. Intimbarbering er barbering, fjerning og stell av kjønnshår og annen hårvekst rundt kjønnsorganene. I pornoindustrien har det siden 1980-tallet vært vanlig med såkalt «pornopung», det vil si glattbarbert scrotum, på mannlige pornomodeller. Denne moten har siden spredt seg i enkelte andre miljøer.

I flere muslimske land er det vanlig at bruden barberer bort alt kroppshår før bryllupet.

Medlemmene av enkelte religiøse grupper i Asia barberer også det lange hodehåret i et religiøst rituale der de donerer det som et offer.

Barbersaker og metoder

[rediger | rediger kilde]
Franske barbersaker og hygieneartikler fra første verdenskrig
En samling moderne barberhøvler med utskriftbare hoder, mange laget av produsenten Gillette: Gillette Fusion Power, Gillette m3power, Mach3Turbo, Schick Quattro Chrome, Schick Quattro Power, Gillette Mach3, Gillette Sensor, Schick Xtreme3 System, Schick Xtreme3 SubZero og deler til Schick Xtreme3
En elektrisk barbermaskin med roterende skjærekniver som kutter håret horisontalt. Modellen på bildet er en Philishave fra Philips

For å barbere skjegg eller hår bruker en i dag enten kniv, høvel eller maskin.

Våtbarbering

[rediger | rediger kilde]

Barberkniv og -høvel brukes sammen med barbersåpe eller barberkrem som gnis inn i skjeggrøttene for å lage barberskum, enten ved hjelp av en barberkost fuktet i lunkent barbervann eller ferdig skum på ei sprayflaske. Barberskummet gjør huden smidigere, skjeggstråene mykere, skjæringa tettere og det blir lettere å barbere uten å kutte seg slik at huden begynner å blø.

Annet barberstell er barberbekken og barberspeil, et lite speil som kan føres nær ansiktet for å kunne se bedre hvor en skjærer.

Barberhøvler, -kniver og -blader må være skarpe for å kutte godt og ikke lugge. Mens moderne barberhøvler byttes ut når de er slitt, kan tradisjonelle barberkniver bli holdt skarpe ved hjelp av barber-, stryke- eller slipereim av lær, ved å stroppe kniven. Etterhvert må kniven kvesses på en slipesten, man starter på et visst grovhetsnivå på slipestenen og gradvis brukes finere stener for å få en finere og mer polert egg på barberkniven. Alternativt kan man bruke en stropp innsatt med smergel eller annet slipemiddel som på et fint sandpapir for å oppnå den nødvendige avslutningspoleringen. I dag er bruk av barberkniv mange steder nesten helt erstattet av utskiftbare barberblader, engangshøvler og barbermaskiner.

Tørrbarbering

[rediger | rediger kilde]

Istedenfor våtbarbering med barberkniv, såpe og vann, kan en bruke elektriske barbermaskiner. Disse trenger ikke barberskum. Barbermaskiner er håndholdte apparater med skjærekniver som blir drevet av en liten elektrisk motor. De har enten roterende kniver som er dekket bak et skjærehode og kutter håret horisontalt, eller en liten kam med knivskarp tagger som beveger seg raskt fram og tilbake sidelengs.

Noen barbermaskinfabrikanter tilbyr oppladbare barbermaskiner, slik at en kan utføre barbering uavhengig av strømnettet. Enkelte maskiner er også vanntette, og lades ved induksjonsstrøm. Disse kan brukes i vann, slik at en uten risiko for elektrosjokk kan barbere seg i dusjen.

Etter barberinga bruker noen etterbarberingsvann som er tilsatt litt parfyme og sprit for å stramme opp huden, tette porene, beskytte den irriterte huden og hindre betennelser. Siden alkohol tørrer ut huden, brukes også en mer hudvennlig balsam for å fukte huden etter behandlingen. Barbering påvirker forøvrig ikke hårveksten.

Hårfjerning

[rediger | rediger kilde]

Hårfjerning, såkalt epilasjon, vil si å fjerne uønsket hårvekst fullstendig og for lengre tid. Det brukes særlig i kosmetisk sammenheng. Da fjernes håret fra hårsekkene i huden, for eksempel ved å rykke hårstråene ut med en pinsett. En kan også ødelegge hårrota med ei tynn, elektrisk nål. Den føres ned i hårsekken, som varmes opp og blir ødelagt, en prosess som kalles diatermi. En kan også rive opp hårrøttene ved bruk av kraftig hårfjerningsplaster.

Når det gjelder fjerning av hår på leggene kan hårfjerningskremer være mer skånsomt for huden enn barbering forutsatt at brukeren ikke reagerer allergisk på kremen.

Ved hirsutisme, mannlig hårvekst hos kvinner,kan det være aktuelt med hårfjerning eller hårreduksjon ved hjelp av barbering, elektrolyse, laser eller diatermi.

Uønsket hårvekst på kroppen kan også stoppes med krem som setter i gang en prosess i hårsekkene som tilsvarer den prosessen som fører til skallethet på hodet.

Typiske problemer ved barbering

[rediger | rediger kilde]

Barbering kan føre til barberkviser, rød og irritert hud og lignende hudproblemer. Dette kan skyldes dårlig teknikk, stress og barbering på tørr hud. Slike problemer kan løses ved å ta seg bedre tid til barberingen, bruke riktige produkter og dusje på forhånd.

Barbering av dyr

[rediger | rediger kilde]

Barbering av kjæle-og husdyr foregår blant annet når en klipper ulla av sauer og snauklipper og steller pelsen på pudler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Om sexdufter i kjønnshår». Arkivert fra originalen 16. mars 2008. Besøkt 8. mai 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]