Hopp til innhold

Arturo Labriola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arturo Labriola
FødtArturo Labriola
21. jan. 1873[1]Rediger på Wikidata
Napoli
Død23. juni 1959[2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Napoli
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, journalist, fagforeningsperson, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Italias senat (Første valgperiode, 1948–)
  • ordfører
  • medlem av Italias grunnlovsforsamling (1946–1948)
  • minister of Labor and Social Security of the Kingdom of Italy (1920–1921)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (24th Legislature of the Kingdom of Italy, 1913–1919)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (25th Legislature of the Kingdom of Italy, 1919–1921)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (26th Legislature of the Kingdom of Italy, 1921–1924)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (27th Legislature of the Kingdom of Italy, 1924–1929) Rediger på Wikidata
PartiPartito Socialista Italiano
NasjonalitetItalia (19461959)
Kongedømmet Italia (18731946)

Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati.[trenger referanse] Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest.[trenger referanse]

Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn Avanguardia Socialista. Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme.[trenger referanse]

Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist.[trenger referanse] Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig deputert.

Han var positiv til Italias inntreden i første verdenskrig og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920).

Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1935, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den konstituerende forsamling for den nye italienske republikk.

  • La teoria del valore di C. Marx, Studio sul III libro del Capitale (1899)
  • Riforme e rivoluzione sociale (1904, 1906)
  • Karl Marx, L'Économiste, Le Socialiste (1910)
  • Storia di dieci anni (1910)
  • La guerra di Tripoli e l'opinione socialista (1912)
  • Spiegazioni a me stesso

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani arturo-labriola, besøkt 22. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35005[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12283428n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]