Arkivloven (Danmark)

Arkivloven er en dansk lov fra 2002, som regulerer forholdene vedrørende de offentlige arkivers arbeide. Loven administreres av Kulturministeriet, som statens arkivvesen hører inn under. Det mest interessante avsnitt dreier seg om mulighetene for å benytte materialer som er deponert på offentlige arkiver. Her er grunnregelen den at materiale fra offentlige forvaltninger blir tilgjengelig når det er 20 år gammelt. For kirkebøker og saker som inneholder myndigheters korrespondanse til bruk i forbindelse med rettssaker er fristen 50 år.

I Norge fikk man en tilsvarende lov som trådte i kraft i 1999.

Forlengelse av tilgjengelighetsfristen

Hvis materialet inneholder opplysninger om enkeltpersoner, forlenges fristen til 75 år, og den avleverende myndighet (det vil si pågjeldende forvaltning, statlig eller kommunal) kan dessuten forlenge fristen til maksimalt 60 år, når ett eller flere av følgende hensyn gjør seg gjeldende:

1. statens sikkerhet eller rikets forsvar: For Forsvarsministeriets saker gjelder typisk en frist på 60 år.
2. rikets utenrigspolitiske eller utenrigsøkonomiske interesser, herunder forholdet til fremmede makter eller mellomfolkelige organisasjoner: Udenrigsministeriet har utarbeidet en katalog over fristforlengede saker («aktpakker») i Udenrigsministeriets arkiv. Katalogen er tilgjengelig på Rigsarkivets lesesal.
3. beskyttelse av vidner, siktede eller andre i saker om strafferettslig eller disiplinær forfølgning: Saker om sådanne forhold faller inn under § 23 første ledd og er først umiddelbart tilgjengelige etter 75 år.
4. det offentliges økonomiske interesser, herunder utførelse av det offentliges forretningsvirksomhet: Det er ikke foretatt fristforlengelser.
5. enkeltpersoners eller private selskapers interesser i å beskytte opplysninger om tekniske innretninger eller fremgangsmåter eller om drifts- eller forretningsforhold eller lignende: Patentdirektoratet har fastsatt en frist på 50 år for patentsøknader som har ført til patentanmeldelse, og en frist på 110 år for patentsøknader som ikke har ført til patentanmeldelse. Det gjøres dog oppmeksom på at saker vedrørende bevilgede patenter som er over 50 år, men under 75 år gamle, ikke er umiddelbart tilgjengelige hvis de inneholder personlige, herunder økonomiske, opplysninger. Danmarks Geologiske Undersøgelse har fastsatt en frist på 50 år for åtte saker som vedrører enkelte private selskapers aktiviteter i forbindelse med naturgass- eller oljeettersøkning.
6. private eller offentlige interesser hvor hemmeligholdelse etter forholdets særlige karakter er påkrevet: Statsministeriet har fastsatt en frist på 100 år for saker i Statsministeriets arkiv som vedrører Kongehuset. Justitsministeriet har fastsatt en frist på 250 år for tegningsmateriale og saker som inneholder opplysninger om innretning av bygninger som i dag anvendes av domstoler, politi og kriminalomsorg.

Søknad om adgang til materiale hvor fristene ikke er upløpt

Riksarkivaren kan gi adgang til materialer som ennå ikke er offentlig tilgjengelige. Det foruteætter en søknad til Justitsministeriet hvor man opplyser hva som er formålet med å ville ha adgang til materialet. Vanskeligheten for søkeren ligger her på to felter: dels skal man ha en god grunn til å ville undersøke materialet, og dels skal man kjenne materialet så godt at det kan gis en utvetydig betegnelse i søknaden. Praksis har vist at arkivadgangen blir administrert meget påholdende. Kun fagutdannede historikere har fått bevilling, og selv blant den gruppen er det ikke alle søknader som er etterkommet. Denne praksis har gjort Danmark til et av de minst åpne land hva angår offentlighetens adgang til arkiverte materialer.

Eksterne lenker

• Lovgivning – Hvilke love er vigtige inden for digital bevaring? Arkivert 14. juni 2018 hos Wayback Machine.