Anaplasmose

Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) forårsakes av en rikettsiebakterie som invaderer de røde blodlegemene

Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau, hos sistnevnte kjent som sjodogg.

De siste årene (1994 i USA, 1997 i Slovenia) er sykdommen påvist hos mennesker. Den naturlige smittekilden for bakterien er blant annet flått, men infiserte gnagere, sau og hjortedyr er også smittebærere. Smitte av anaplasmose øker risikoen for smitte av borreliose fra flått og det blir derfor i noen land alltid testet for anaplasmose hos pasienter med borreliasmitte eller ved mistanke om slik infeksjon (Slovenia). Anaplasmose hos mennesker antas å være underdiagnosert i Norge fordi det ikke er pliktig å rapportere tilfeller av sykdommen, og spesifikke og sikre tester utover blodutstryk (som i beste fall påviser aktiv infeksjon inntil to måneder etter smitte) ikke gjøres annet enn i forskningsøyemed.

Sykdommen kan behandles med antibiotika (12-14 dager) og er vanligvis selvhelbredende hos mennesker. Infeksjon kan gi influensalignende symptomer som muskelsmerter, hodepine og feber. I sjeldnere tilfeller utvikles lungesvikt, nyresvikt, nervøse symptomer og hos 1-2% av infiserte oppstår aids-lignende immunsvikt. Basert på tall fra USA antas anaplasmose å ha en dødelighet på 1%, som følge av sekundær infeksjon hos pasienter med aids-lignende immunsvikt. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner, leddsmerter og perifere nervesymptomer. Sykdommen kan behandles med antibiotika. Arten som angriper varierer mellom artene. For storfe nevnes artene Anaplasma marginale, A. centrale og A. cordatum. For hund har man A. canis mens sau har A. ovis. Hos sau refererer litteraturen også til Anaplasma phagocytophilum. For mennesker nevnes arten A. chaffeensis.

Litteraturen kan sprike noe, da slekten Anaplasma har blitt utvidet til å inkludere arter som er flyttet over fra slekten Ehrlichia