Alutor
Alutor | |||
---|---|---|---|
Нәмәлʔу / Nәmәl'u | |||
Brukt i | Russland[1] | ||
Region | Kamtsjatka | ||
Antall brukere | Ca. 250 (2002)[2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tsjukotko-kamtsjatkansk | ||
Skriftsystem | Det kyrilliske alfabet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | alr | ||
Glottolog | alut1245 |
Alutor eller Aljutor (Alutor: Нәмәлʔу, Nәmәl'u) er et tsjuktsji-kamtsjatkansk språk som i 2002 ble talt av omtrent 250 mennesker.[2] Språket brukes av alutor-folket i Kamtsjatka-regionen i Øst-Russland. Fram til 1958 mente mange russiske eksperter at alutor var en dialekt av korjakisk, men idag mener de fleste at det er et eget språk.[3]
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Alutor har seks vokaler som kan være både lange og betonet. Schwa kan ikke være lang, og kan kun betones under visse forhold.
Vokaler
[rediger | rediger kilde]Front | Midt | Bak | |
---|---|---|---|
Close | i iː | u uː | |
Mid | e eː | ə | o oː |
Open | a aː |
Konsonanter
[rediger | rediger kilde]Alutor har 19 konsonanter.
Bilabial | Labiodental | Alveolar | Palatal | Velar | Uvular | Faryngal | Glottal | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
vanlig | palatisert | ||||||||
Plosiver | p | t | k | q | ʔ | ||||
Frikativer | v | s | sʲ | ɣ | ʕ | ||||
Nasaler | m | n | nʲ | ŋ | |||||
Approksimanter | w | l | lʲ | j | |||||
Trill | r |
Betoning
[rediger | rediger kilde]Betoningen i Alutor faller som regel på den andre stavelsen, og kan aldri falle på den siste stavelsen.
Hvis den andre stavelsen i ett ord er åpen og har en schwa blir tykket flytt til første stavelse. Hvis den første stavelsen også er åpen med schwa, blir en ny stavelse legget til ved å doble siste konsonant og legge til schwa for å skape en lukket stavelse, f.eks: */ˈmə.tan/ -> /məˈtan.nə/ 'mygg'[4].
Skriftspråk
[rediger | rediger kilde]Alutor er for det meste skrevet med en modifisert versjon av det kyrilliske alfabet[5]:
А а | Б б | В в | В’ в’ | Г г | Г’ г’ | Ғ ғ | Д д |
Е е | Ә ә | Ё ё | Ж ж | З з | И и | Й й | К к |
Ӄ ӄ | Л л | М м | Н н | Ӈ ӈ | О о | П п | Р р |
С с | Т т | У у | Ф ф | Х х | Ц ц | Ч ч | Ш ш |
Щ щ | Ъ ъ | Ы ы | Ь ь | Э э | Ю ю | Я я |
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Alutor er et polysyntetisk språk:
qamav-ə-nak | akmin-nin | milɣəʕər | nutalq-ə-k | rəltil-ləʔ-ə-n | ||||
Qamav-E-ERG.SG | ta-3SG.A>3SG.P | rifle+ABS.SG | bakken-E-LOC | ligge-PTCP-E-ABS.SG | ||||
Qamav tok riflen (som) lå på bakken |
Både prefikser og suffikser blir brukt:
qəlʲippə | tətu-kki | ɣeqə-masla-ta | a-mal-ka. | |||
Brød+NOM.SG | spise.med.noe-INF | ASSOC-smør-ASSOC | godt | |||
Brød (spist) med smør er godt |
Setningsstruktur
[rediger | rediger kilde]Alutor bruker en ergativ setningsstruktur. Det er ingen fast ordstilling, men Agent-Verb-Objekt og Verb-Agent-Objekt er de vanligste ordstillingene i språket.
Substantiv
[rediger | rediger kilde]Substantiv er bøyd i nummer, kasus, bestemt form og grammatisk person.
Det er tre numre, entall, totall og tretall. For første deklinasjon er det kun forskjell på tall i absolutiv kasusen, mens i andre deklinasjon er det forskjellig bøyning for alle kasusene[6]
1. Deklinasjon | 2. Deklinasjon | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
en. | to. | fl. | en. | to. | fl. | |
absolutiv | (rot)/-n | -t/-ti | -w/-wwi | (rot) | -nti | -w/-wwi |
ergativ | -a/-ta | -ənak | -ətək | |||
locativ | -k/-ki | -ənak | -ətək | |||
dativ | -ŋ | -ənaŋ | -ətək | |||
lativ | -kəŋ | — | ||||
prolativ | -jpəŋ/-ɣəpəŋ (-e ~ -i) | |||||
kontaktiv | -jit ~ -jita | |||||
kausativ | -kjit ~ -kjita | |||||
equativ | -u/-nu | -u/-ənu | ||||
komitative | ɣa-...-a/-ta | awən-...-ma | ||||
associativ | ɣeqə-...-a/-ta | — |
Eksempeltekst
[rediger | rediger kilde]mej m-ə-n-ə-kjav-ə-n pəsa qoq, ana ɣətʔav-ə-tkə jəlq-ə-lʔ-ə-n unʲunʲu-pil - Hei, jeg skal vekke barnet mitt som sover, kanskje han/hun er sulten.
ʔəllaʔ-a tu-nina wapaq-u to jəlq-ə-lqiv-i - Moren min spiste fluesopp og sovnet
Rəvraŋa ajusq-ə-k ilɣətav-i tu nəməlʔ-ə-ŋ kimitʔ-ep-i - Ryvrana vasket seg i en kilde, og tok på seg nymylan[klargjør] klær.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023.
- ^ a b https://www.researchgate.net/figure/Estimated-Number-and-Percentage-of-Alutor-Speakers-17_tbl1_37574836
- ^ http://www.eki.ee/books/redbook/aliutors.shtml
- ^ ufal.mff.cuni.cz/~nedoluzko/2018/docs/phonology_2018.pdf
- ^ https://www.omniglot.com/writing/alyutor.htm
- ^ https://journal.fi/store/article/view/59476/20642