Alt om Eva
Alt om Eva | |||
---|---|---|---|
orig. All About Eve | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 138 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Joseph L. Mankiewicz | ||
Produsent | Darryl F. Zanuck | ||
Manusforfatter | Joseph L. Mankiewicz | ||
Basert på | «The Wisdom of Eve» av Mary Orr | ||
Musikk | Alfred Newman | ||
Sjeffotograf | Milton R. Krasner | ||
Klipp | Barbara McLean | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Alt om Eva (originaltittel: All About Eve) er en amerikansk dramafilm fra 1950, regissert og skrevet av Joseph L. Mankiewicz og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Bette Davis, Anne Baxter, George Sanders, Celeste Holm, Gary Merrill og Hugh Marlowe. Filmen handler om en ung og tilsynelatende uskyldig kvinne som innynder seg med en eldre og berømt skuespillerinne. Manus er basert på novellen «The Wisdom of Eve» (1946), skrevet av Mary Orr.
Filmen ble hyllet av kritikerne da den ble sluppet i 1950. Den ble også nominert til 14 Oscar, der den vant seks, inkludert Oscar for beste film. Nå regnes filmen som en klassiker og er nummer 28 på Det amerikanske filminstituttets liste over 100 beste amerikanske filmer.
Handling
[rediger | rediger kilde]Den aldrende Margo Channing er en av de største sjernene på Broadway. En kveld etter en forestilling blir hun inrodusert for den unge Eve Harrington, som er en stor fan av henne. Eve forteller om et vanskelig liv og får stor sympati fra Margo og hennes venner. Margo bestemmer seg derfor for å ansette henne som personlig assistent.
I begynnelsen går alt strålende og Margo er svært fornøyd med Eve, men etter hvert begynner hun å bli sjalu. Margo er overbevist om at Eve prøver å stjele kjæresten hennes, Bill Sampson, og oppfører seg stadig mer fiendtlig ovenfor henne. Ting blir ikke bedre da Eve sørger for å bli Margos reserve i teaterstykket hennes. Etterhvert bestemmer Margos venner, som lenge har irritert seg over oppførselen hennes, seg for å lære henne en lekse. De sørger for at Margo blir forhindret fra å møte på jobb en kveld, noe som fører til at Eve får ta over rollen hennes. De har også sørget for å invitere en rekke kritikere til forestillingen denne kvelden. Etter forestillingen prøver Eve å forføre Bill, men blir avvist.
Neste dag får Eve strålende kritikker for sin innsats og dramatikeren Lloyd Richards ønsker å la henne spille hovedrollen i hans nye teaterstykke. Hans kone Karen, Margos beste venninne, protesterer kraftig ettersom den rollen var lovet til Margo. Samme kveld er ekteparet på restaurant sammen med Margo og Bill. Karen blir brakt en lapp om at Eve ønsker å snakke med henne på toalettet. Selv om hun ikke lenger har særlig høye tanker om Eve, bestemmer hun seg for å høre hva hun vil. Eve ønsker å spille hovedrollen i Lloyds nye teaterstykke og truer med å avsløre hva som egentlig skjedde den kvelden Margo ble forhindret fra å møte på jobb. Karen vet ikke hva hun skal gjøre. Tilbake ved middagsbordet blir hun reddet da Margo annonserer at hun og Bill er forlovet og at hun slett ikke ønsker å spille i Lloyds nye teaterstykke. Hovedrollen går dermed til Eve som raskt blir en stjerne. Etterhvert forfører hun Lloyd som er villig til å forlate sin kone for henne.
Ting går likevel ikke helt som planlagt; En kveld blir Eve konfrontert av den beryktede filmkritikeren Addison DeWitt. Han har funnet ut at alle historiene fra hennes vanskelige liv er løgn. Han truer med å avsløre dette dersom hun ikke aksepterer at hun tilhører han og avslutter forholdet til Lloyd. Hun innser at hun ikke har noe valg. Senere mottar Eve Sarah Siddons Award for sin innsats i teaterstykket. Da hun kommer hjem samme kvelden finner hun en ung kvinne, Phoebe, i leiligheten sin som forteller at hun er en stor fan av henne. Da det ringer på døren tilbyr den Phoebe seg å åpne. Det er Addison som har kommet med prisen som Eve vant, hun hadde glemt den i drosjen. Phoebe tar den imot. Alene foran speilet tar hun på seg noen av Eves klær og poserer med prisen.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Bette Davis som Margo Channing
- Anne Baxter som Eve Harrington
- George Sanders som Addison DeWitt
- Celeste Holm som Karen Richards
- Gary Merrill som Bill Sampson
- Hugh Marlowe som Lloyd Richards
- Gregory Ratoff som Max Fabian
- Barbara Bates som Phoebe
- Marilyn Monroe som frøken Casswell
- Thelma Ritter som Birdie Coonan
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Historien til Alt om Eva kommer fra en anekdote om skuespillerinnen Elisabeth Bergner. Mens hun spilte i Broadway-teaterstykket The Two Mrs. Carrolls, i 1943 og 1944, møtte Bergner en ung kvinnelig fan som pleide å stå utenfor teateret hver kveld. Kvinnen fortalte at hun hadde flyktet fra England til USA i frykt for en tysk invasjon.[1] Bergner ble rørt av historien og ansatte henne som sekretæren til sin ektemann Paul Czinner.[2] Han var produsent for The Two Mrs. Carrolls. Kvinnen gjorde en god jobb, og kom godt overens med ekteparet som prøvde å hjelpe henne med å få sin debut på Broadway. Da fant de imidlertid ut at hun hadde løyet om bakgrunnen sin og ikke var engelsk, men amerikansk.[3] Den unge kvinnen prøvde også å forføre Czinner.[1] Bergner fortalte historien om den unge kvinnen til Mary Orr, som brukte det som basis i sin novelle «The Wisdom of Eve». I hennes versjon ble den unge kvinnen, som hun kalte Eve Harrington, gitt en mer ubarmhjertig karakter, og tillates å stjele karrieren til den eldre skuespillerinnen som hun kalte Margola Cranston. Novellen ble publisert for første gang i mai 1946-utgaven av Cosmopolitan.[4] En radioteaterversjon av novellen ble fremført på NBCs Radio Guild Playhouse 21. januar 1949 med Claudia Morgan og Marilyn Erskine i hovedrollene. Orr spilte rollen som Karen Richards. I denne versjonen var rollefiguren Margola Cranstons navn endret til Margo Cranston, og hun går også glipp av en forestilling på teateret, noe hun ikke gjorde i novellen.[5]
Kort tid senere kjøpte 20th Century Fox filmrettighetene til «The Wisdom of Eve» for 5000 dollar.[6] Joseph L. Mankiewicz leste novellen og tok kontakt med produksjonssjef Darryl F. Zanuck. Mankiewicz' første versjon av manuset hadde tittelen Best Performance.[7] Han endret navnet på hovedrollen fra Margola Cranston til Margo Channing og droppet ektemannen hennes, Clement Howell, fra historien. I tillegg ble hun gjort noen år yngre enn det hun var i novellen.[8] Rollefigurene Eve Harrington, Lloyd og Karen Richards og frøken Caswell ble beholdt. I tillegg ble rollefigurene Bill Sampson, Addison DeWitt, Birdie Coonan, Max Fabian og Phoebe lagt til. I novellen var rollefiguren Karen Richards en skuespillerinne, og fungerte også som fortelleren. Mankiewicz endret dette til at hun var en hjemmeværende kone, og rollefiguren Addison DeWitt overtok som fortelleren.[8]
Etter å ha lest manuset kom Zanuck med flere forslag til å forbedre det. I noen tilfeller mente han at manuset til Mankiewicz var for lite subtilt, og ga for mange opplysninger. Han foreslo å tone ned rollefiguren Birdie Coonans sjalusi overfor Eve Harrington, slik at publikummet ikke skulle se på henne som en skurk før senere i filmen.[9] Forholdet mellom rollefigurene Eve Harrington og Lloyd Richards ble også tonet ned.[10] Zanuck foreslo også tittelen Alt om Eva, tatt fra åpningsscenen der Addison DeWitt sier at han snart «skal fortelle mer om Eva... Faktisk alt om Eva».[9]
Rollebesetting
[rediger | rediger kilde]Katharine Hepburn, Ginger Rogers, Greer Garson, Joan Fontaine, Joan Crawford, Paulette Goddard, Rosalind Russell, Hedy Lamarr, Gloria Swanson og Norma Shearer ble vurdert i rollen som Margo Channing.[11] Zanucks førstevalg i rollen var Marlene Dietrich.[12] Han vurderte også Claudette Colbert og Barbara Stanwyck.[13] Det ble til slutt Colbert som fikk rollen, men da hun skadet ryggen under innspillingen av Dager jeg aldri glemmer, måtte hun trekke seg.[14] Mankiewicz hadde opprinnelig ønsket Susan Hayward i rollen som Margo Channing, men bestemte seg etterhvert for at hun var for ung.[15] Han tilbudte rollen til Gertrude Lawrence, men hun takket nei.[16] Bette Davis fikk da tilbud om å overta, til tross for hennes meget anstrengte forhold til Zanuck. Davis hadde de siste årene spilt i en rekke mindre suksessfulle filmer, og takket straks ja til denne rollen etter å ha lest manus.
Ann Blyth, Elizabeth Taylor, June Allyson, Olivia de Havilland, Donna Reed og Mona Freeman ble vurdert i rollen som Eve Harrington.[11] Zanucks førstevalg i rollen var Jeanne Crain, mens Mankiewicz ønsket seg Anne Baxter.[17] Ifølge Baxter fikk hun rollen etter at Crain ble gravid.[17]
Clifton Webb, Claude Rains, Basil Rathbone, Charles Laughton, Vincent Price og Adolphe Menjou ble vurdert i rollen som Addison DeWitt.[18] Zanucks førstevalg i rollen var José Ferrer.[13] Den gikk til slutt til George Sanders. Han var gift med Zsa Zsa Gábor, som ønsket seg rollen som Phoebe, men ble også, uten å selv være klar over det, vurdert som frøken Caswell.[19] Andre som ble vurdert i denne rollen var blant annet Barbara Britton, Marie McDonald, Joi Lansing, Adele Jergens, Marilyn Maxwell, Gale Robbins, Lois Andrews, Angela Lansbury, Cleo Moore, Dolores Moran og Marjorie Reynolds.[13] Det ble til slutt Marilyn Monroe som fikk rollen som frøken Caswell, mens Barbara Bates fikk rollen som Phoebe.
Ronald Reagan, Montgomery Clift, Robert Cummings, William Holden, Edmond O'Brien, Zachary Scott, Glenn Ford og Robert Young ble vurdert i rollen som Bill Sampson.[18] Zanucks førstevalg i rollen var John Garfield.[13] Mankiewicz tilbudte rollen til Gary Merrill som takket ja.[20] I rollen som Max Fabian ble Everett Sloane, Walter Slezak, Fred Clark, George Jessel og Zero Mostel vurdert.[11] Den gikk til slutt til Gregory Ratoff.
Nancy Davis, Alexis Smith, Ann Sothern, Shirley Booth, Patricia Neal, Margaret Sullavan, Ruth Warrick, Jessica Tandy, Barbara Bel Geddes, Arlene Dahl og Joan Fontaine ble vurdert i rollen som Karen Richards.[18] Hugh Marlowe og Celeste Holm var Zanucks førstevalg i rollene som Lloyd og Karen Richards.[13] Mankiewicz skrev rollen som Birdie Coonan spesielt til Thelma Ritter.[21]
Innspilling
[rediger | rediger kilde]Scenene som foregikk inne på teateret ble filmet i Curran Theatre i San Francisco.[22] Utsiden av teateret man får se i filmen er imidlertid John Golden Theatre på Broadway.[23] Innspillingen av filmen startet 11. april 1950 i San Francisco. Da Davis våknet den dagen oppdaget hun at hun hadde mistet stemmen etter en høylytt krangel med ektemannen William Grant Sherry noen dager tidligere.[24] Mankiewicz likte imidlertid den hese stemmen hennes og insisterte på at hun måtte beholde den slik resten av innspillingen.[25] Journalister som besøkte settet ble informert om at hun hadde slitt ut stemmen under innspillingen av den forrige filmen sin, Betal mitt liv.[26]
Til tross for at Davis og Baxter spilte rivaler på film kom de godt overens privat og utviklet et livslangt vennskap.[27] Davis og Holm kom dårlig overens helt fra begynnelsen. Holm uttalte senere: «Bette Davis var så frekk. Hele tiden frekk.»[28] Davis kom heller ikke overens med Sanders. Han uttalte senere: «Hennes mangel på grunnleggende høftlighet overfor sine medskuespillere synes jeg var avskyelig.»[29] I tillegg mente han at det ikke var rollefiguren Margo Channing som var heltinnen i historien, men rivalen hennes Eve Harrington. Han begrunnet dette med at Margo Channing var «en forfengelig, aldrende, flamboyant og temperamentsfull dame (...) Hvor mange i publikum kunne, eller ønsket å identifisere seg med henne?»[29] Alle kom imidlertid godt overens med Ritter.[21]
Davis og Merrill innledet raskt et forhold til tross for at de begge var gift på hver sin kant. Hun uttalte senere at det siste stedet hun hadde forventet å finne kjærligheten var på filmsettet.[30] Hun innrømmet også at hun hadde problemer med å skille mellom Merrill og rollefiguren Bill Sampson, som var kjæresten til Margo Channing.[31] Innspillingen av filmen ble fullført i begynnelsen av juni 1950. I slutten av juli hadde både Davis og Merrill skilt seg fra sine ektefeller og giftet seg med hverandre.[32] Ekteskapet varte i ti år. Kort tid etter at de hadde blitt skilt møttes Davis og Mankiewicz på en fest. Hun hadde lenge forsøkt å overtale han til å lage en oppfølger til Alt om Eva, for å finne ut hva som skjedde videre med Margo Channing og Bill Sampson, men fortalte han at hun hadde ombestemt seg: «Du kan glemme oppfølgeren, Joe. Gary og jeg spilte i den og det funket ikke.»[33]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Filmen ble hyllet av kritikerne da den ble sluppet. Den spilte inn 2,9 millioner dollar i USA og 4,2 millioner på verdensbasis.[34] Variety mente det var en flott film som ble krydret med strålende skuespillerprestasjoner. Spesielt Davis' og Baxters innsats ble trukket frem. De påpekte også at den hadde en dyp og heldekkende dramatisk og romantisk substans, og Zanuck og Mankiewicz fikk ros for sin fantastiske produksjon.[35] New York Morning Telegraph mente at Alt om Eva «mest sannsynlig var den vittigste, mest effektive, mest voksne og mest opplysende filmen som noensinne har hatt noe å gjøre med New Yorks teaterscene». I tillegg mente de at Davis gjorde sin «beste prestasjon noensinne på filmlerretet».[36] Time kåret den til en av årets ti beste filmer.[37] Davis selv mente at hun hadde sin beste rolle i filmen og takket Mankiewicz for å ha «vekket meg fra de døde».[38]
I ettertid har filmen blitt en klassiker som stadig blir rost av kritikerne. Filmen er nummer 28 på Det amerikanske filminstituttets liste over 100 beste amerikanske filmer, mens rollefiguren Eve Harrington er nummer 23 på deres liste over 50 beste skurker i amerikanske filmer.[39] Margos replikk «Fasten your seatbelts. It's going to be a bumpy night.» («Fest setebeltene. Dette blir ei urolig natt.») ble i 2005 kåret til en av de ti beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes.
I 1990 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry.
Priser og nominasjoner
[rediger | rediger kilde]- 1950: Vunnet: New York Film Critics Circle: Beste film.
- 1950: Vunnet: New York Film Critics Circle: Beste filmregissør, Joseph L. Mankiewicz.
- 1950: Vunnet: New York Film Critics Circle: Beste skuespillerinne, Bette Davis.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste film.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste regi, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste filmatisering, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste mannlige birolle, George Sanders.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste kostymedesign – Svart-hvitt, Edith Head og Charles Le Maire.
- 1951: Vunnet: Oscar for beste lydmiks, Thomas T. Moulton.
- 1951: Nominert: Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Bette Davis.
- 1951: Nominert: Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Anne Baxter.
- 1951: Nominert: Oscar for beste kvinnelige birolle, Celeste Holm.
- 1951: Nominert: Oscar for beste kvinnelige birolle, Thelma Ritter.
- 1951: Nominert: Oscar for beste scenografi, George W. Davis, Thomas Little, Walter M. Scott og Lyle R. Wheeler.
- 1951: Nominert: Oscar for beste kinematografi – Svart-hvitt, Milton R. Krassner.
- 1951: Nominert: Oscar for beste filmklipp, Barbara McLean.
- 1951: Nominert: Oscar for beste originalmusikk, Alfred Newman.
- 1951: Vunnet: Golden Globe: Beste manus, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Nominert: Golden Globe: Beste film – Drama.
- 1951: Nominert: Golden Globe: Beste filmregissør, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Nominert: Golden Globe: Beste skuespillerinne, Bette Davis.
- 1951: Nominert: Golden Globe: Beste mannlige birolle, George Sanders.
- 1951: Nominert: Golden Globe: Beste kvinnelige birolle, Thelma Ritter.
- 1951: Vunnet: Directors Guild of America Award: Beste filmregissør, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: Writers Guild of America Award: Beste manus til en amerikansk komedie, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Nominert: Writers Guild of America: Beste manus til et amerikansk drama, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: Cannes filmfestival: Juryprisen, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: Cannes filmfestival: Beste skuespillerinne, Bette Davis.
- 1951: Nominert: Cannes filmfestival: Gullpalmen, Joseph L. Mankiewicz.
- 1951: Vunnet: BAFTA: Beste internasjonale film.
- 1952: Vunnet: Nastro d'Argento: Beste skuespillerinne – utenlandsk film, Bette Davis.
- 1952: Vunnet: Bodilprisen for beste amerikanske film, Joseph L. Mankiewicz.
- 1952: Vunnet: Kinema Junpo: Beste utenlandske film, Joseph L. Mankiewicz.
Sarah Siddons Award
[rediger | rediger kilde]Den fiktive Sarah Siddons Award, som blir presentert i filmen, ble i 1952 virkeliggjort av en gruppe anerkjente teaterpublikummere fra Chicago. Selve statuetten ble utformet for å ligne den som rollefiguren Eve Harrington mottar i filmen. Prisen deles ut årlig og tidligere prisvinnere er blant annet Bette Davis, Anne Baxter og Celeste Holm.
Andre versjoner
[rediger | rediger kilde]Den 8. mars 1951 ble en radioteaterversjon av Alt om Eva fremført på The Screen Guild Theater. Bette Davis, Anne Baxter og George Sanders gjentok rollene som de hadde spilt i filmen.[5] En annen radioteaterversjon ble fremført på Theatre Guild on the Air 16. november 1952 med Tallulah Bankhead i rollen som Margo Channing og Mary Orr som Karen Richards.[5]
Den 30. mars 1970 hadde Applause, en musikal basert på filmen, premiere på Broadway med Lauren Bacall, Len Cariou, Bonnie Franklin, Penny Fuller, Brandon Maggart, Robert Mandan, Lee Roy Reams, Ann Williams og Bill Allsbrook i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 27. juli 1972, etter 896 forestillinger.
I populærkulturen
[rediger | rediger kilde]Historien fra filmen har blitt brukt flere ganger i senere tid, gjerne som en direkte hyllest til originalfilmen. Det mest kjente eksempelet er episoden «A New Sue Ann» fra The Mary Tyler Moore Show i 1974. I denne episoden ansetter Sue Ann Nivens, en populær vertinne for et lokalt matprogram, en ung og pen fan som hennes lærling og assistent. Den unge jenta ønsker imidlertid å ta over jobben til Nivens, og begynner kjapt å sabotere for hennes læremester. I motsetning til Margo Channing, slår Nivens tilbake og stopper den unge jentas forsøk.[40] I Simpsons-episoden «All About Lisa» får Lisa Simpson jobb som assistenten til Krusty the Clown. Det ender med at hun tar over for han på TV og mottar en pris.[41]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Staggs, s. 19
- ^ Staggs, s. 20
- ^ Staggs, s. 22
- ^ Staggs, s. 26
- ^ a b c Staggs, s. 27
- ^ Staggs, s. 36
- ^ Staggs, s. 44
- ^ a b Staggs, s. 51
- ^ a b Staggs, s. 45
- ^ Staggs, s. 46
- ^ a b c Staggs, s. 14
- ^ Staggs, s. 61
- ^ a b c d e Staggs, s. 8
- ^ Staggs, s. 60
- ^ Staggs, s. 62
- ^ Staggs, s. 64
- ^ a b Staggs, s. 72
- ^ a b c Staggs, s. 13
- ^ Staggs, s. 11
- ^ Staggs, s. 67
- ^ a b Staggs, s. 131
- ^ Staggs, s. 66
- ^ Staggs, s. 81
- ^ Staggs, s. 78
- ^ Staggs, s. 79
- ^ Staggs, s. 86
- ^ Staggs, s. 102
- ^ Staggs, s. 73
- ^ a b Staggs, s. 106
- ^ Staggs, s. 89
- ^ Staggs, s. 90
- ^ Staggs, s. 193
- ^ Staggs, s. 194
- ^ Staggs, s. 216
- ^ «All About Eve». Variety. 13. september 1950.
- ^ Staggs, s. 200
- ^ Staggs, s. 215
- ^ Staggs, s. 113
- ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018.
- ^ «The Mary Tyler Moore Show: A New Sue Ann». Starpulse.
- ^ «The Simpsons Episode: "All About Lisa"». TV Guide.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Staggs, Sam (2000). All About "All About Eve" (på englesk). St. Martin's Press. ISBN 978-0312252687.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alt om Eva på Internet Movie Database
- (no) Alt om Eva hos Filmweb
- (no) Alt om Eva hos Filmfront
- (sv) Alt om Eva i Svensk Filmdatabas
- (da) Alt om Eva i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Alt om Eva på AllMovie
- (fr) Alt om Eva på Allociné
- (nl) Alt om Eva på MovieMeter
- (en) Alt om Eva på Turner Classic Movies
- (en) Alt om Eva på The Movie Database – film