Allmenbolig

I 1930-årene, 1940-årene og 1950-årene tok bygningen av allmenne boliger fart alvor fart i Danmark. Mange av de allmenne boligene fra den tiden er karakteristiske mursteinsbygninger i de større byene.

En almen bolig er i Danmark en leiebolig som er administrert av en av allmenn boligorganisasjon. Det finnes mer enn en halv million danske allmenne boliger, og omtrent 1 million dansker, dvs. en sjettedel av befolkningen, bodde i denne boligformen i 2020.

Inntil 1996 ble betegnelsen almennyttig bolig benyttet. Den brukes fremdeles noen ganger i dagligtalen.

Formålet med de allmenne boligene er ifølge almenboligloven «å stille passende boliger for hånden for alle med behov herfor til en rimelig husleie samt å gi beboerne innflytelse på egne boforhold». Dessuten skal de enkelte boligorganisasjonene ved lav husleie tilgodese grupper som har vanskeligheter med å skaffe bolig på alminnelige markedsvilkår. Dessuten skal man forsøke å skape en variert beboersammensetning.

Typer

Den danske Almenboligloven beskriver tre typer av allmenne boliger:

• Allmenne familieboliger
• Allmenne ungdomsboliger
• Allmenne eldreboliger

Der kan være snakk om leiligheter, rekkehus, eneboliger mv.

Organisering

De allmenne boligene er typisk samlet i avdelinger av boligforeninger. De enkelte avdelingene utgjør en selvstendig økonomisk enhet, og er styrt av et styre som velges på det årlige avdelingsmøtet (avdelingens generalforsamling). Hver bolig har minimum to stemmer på avdelingsmøtet.

Boligforhold og regler

Anvisningsretten

En del av beboerne i allmenne boliger er personer med særlige boligbehov. Boligene er nemlig oppført med støtte hvor de enkelte kommunene via en tilvisningsavtale har mulighet for å disponere over typisk 25 % av leilighetene.

Kommunene benytter denne tilvisningsavtalen til personerog familier som ikke klarer selv å skaffe bolig på en annen måte. Vanskeligstilte blir prioritert høyest, men hensynet til barn og andre beboere (naboer) kan også inngå i beslutningen.

Husleien

Husleien kan være lav i forhold til andre boliger. Delvis fordi boligene er bygd med offentlig støtte, og delvis fordi husleien er kostnadsbasert, så den generelle boligprisstigningen påvirker ikke leien. Tidligere var en stor del av oppbygningen av boligene finansiert med indekslån, hvor restgjelden oppskrives med inflasjonen. Dermed er husleien i de eldste av boligene påvirket av prisutviklingen i Danmark.

Vedlikehold

Vedr. allmenne boligers vedlikeholdsordninger se: A-ordningen, B-ordningen og M-ordningen.

Retten til å bytte leiebolig

Leier har ifølge den danske leieloven rett til å bytte bolig med andre leiere. Utleier kan likevel motsette seg dette, hvis den som leier har disponert boligen under 3 år. Det kan også være begrensninger i denne rettigheten om antallet beboere i boligen endrer seg.

Salg av familieboliger

Fra 2005 ble en midlertidig forsøkordning innført, som gjorde det mulig å privatisere de allmenne boligene. Det skjedde ved at kommunen eller boligforeningen søker Sosialministeriet om, at leiene skal få mulighet for å kjøpe boligen de bor i. Et flertall av leietakerne i en avdeling skal deretter på et avdelingsmøte stemme om leietakerne skal få kjøpe eller ikke. Om det blir vedtatt kan leietakerne overta boligen som eierbolig med et avdragsfritt lån på 30 % av kjøpesummen. Boligens kjøpesum er markedspris fastsatt av en eiendomsmegler. Lånet ytes i Danmark av Landsbyggefonden. Forsøkordningen løp til 1. januar 2008.

Eksterne lenker

• Rettsinformasjon – Almenboligloven
• Rettsinformasjon – Almenlejeloven