Albert av Sachsen-Coburg-Gotha

Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Født	Franz Albert August Karl Emmanuel von Sachsen-Coburg-Gotha, Francis Albert Augustus Charles Emmanuel of Saxe-Coburg and Gotha; 26. aug. 1819; Schloss Rosenau
Død	14. des. 1861 (42 år); Windsor Castle; Windsor
Beskjeftigelse	Musiker, dirigent, sanger, organist, kunstmaler
Embete	Medlem av Det kongelige råd ;
Utdannet ved	Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität; Marlborough School
Ektefelle	Victoria av Storbritannia (1840–1861) (bryllupssted: St. James's Palace, tema for: Wedding of Queen Victoria and Prince Albert of Saxe-Coburg and Gotha, avslutningsårsak: personens død)
Far	Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
Mor	Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg
Søsken	Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha (familierelasjon: eldre bror)
Barn	9 oppføringer Victoria av Tyskland; Edvard VII av Storbritannia; Alice av Hessen-Darmstadt; Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha; Helena av Storbritannia; Louise av Storbritannia; Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn; Leopold, hertug av Albany; Beatrice av Storbritannia
Nasjonalitet	Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt	St. George's Chapel; The Royal Mausoleum
Medlem av	Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina; Zoological Society of London; Royal Society (1840–) (Royal Fellow of the Royal Society)
Utmerkelser	15 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden; Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden; Den sorte ørns orden; Andreasordenen; Hosebåndsordenen; Tistelordenen; St. Patricks-ordenen; Order of the Bath; Indias stjerneorden; Elefantordenen; Serafimerordenen; Storkors av de tre ordeners ordensbånd; Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh; Sankt Stefans orden; Royal Fellow of the Royal Society (1840)
	Signatur
	Våpenskjold
	Albert av Sachsen-Coburg-Gotha på Commons

Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (døpt Francis Albert Augustus Charles Emmanuel;^[12] født 26. august 1819, død 14. desember 1861) var en tyskfødt prins som var gift med dronning Victoria av Storbritannia.

Han ble født i det saksiske hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha i en familie knyttet til mange av Europas herskende monarker. Da han var 20 år giftet han seg med sin kusine, dronning Victoria. De fikk ni barn. I begynnelsen følte han seg forlegen av sin rolle som prinsgemal, noe som ikke ga ham makt eller ansvar. Han utviklet gradvis et omdømme for å støtte offentlige saker, slik som utdanningsreform og avskaffelse av slaveri verden over, og ble betrodd ansvaret å administrere dronningens husholdning, kontor og eiendommer. Han var sterkt involvert i organiseringen av Verdensutstillingen i London i 1851 som ble en strålende suksess.

Victoria kom til å bli mer og mer avhengig av hans støtte og veiledning. Han bisto utviklingen av Storbritannias konstitusjonelle monarki ved å overtale sin hustru til å bli mindre partipolitisk i samtaler hun hadde med parlamentet — selv om han var direkte uenig i den pågående og intervensjonistiske utenrikspolitikken som fulgte lord Palmerstons embedsperiode som utenriksminister. I 1857 ble Albert gitt den formelle tittelen som prinsgemal.

Albert døde i den relativt unge alder av 42 år. Victoria var fullstendig knust over tapet av sin ektemann, gikk inn i en dyp tilstand av sorg og var kledt i svart resten av livet. Ved sin død i 1901 ble hun etterfulgt av sin eldste sønn som Edvard VII, den første britiske monark av huset Sachsen-Coburg-Gotha som Albert tilhørte.

Liv og virke

Bakgrunn

Albert var sønn av hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha og Louise av Gotha. Albert og hans eldre bror Ernst tilbrakte ungdommen i nær kontakt grunnet foreldrenes turbulente ekteskap med påfølgende separasjon og skilsmisse.^[13] Etter at deres mor ble forvist fra hoffet i 1824 giftet hun seg på nytt med sin elsker, Alexander von Hanstein, greve av Pölzig og Beiersdorf. Hun så antagelig aldri sine barn igjen og døde av kreft 30 år gammel i 1831.^[14] Det påfølgende året giftet deres far seg med sin niese, hans sønns kusine Marie av Württemberg. Deres ekteskap var ikke varmt, og Marie hadde antagelig ingen innvirkning på livene til Ernst og Albert.^[15]

Brødrene ble utdannet privat i sitt hjem av Christoph Florschütz og senere studerte de i Brussel hvor Adolphe Quetelet var en av deres lærere.^[16] Som mange andre tyske fyrster begynte Albert på Universitetet i Bonn hvor han studerte juss, politisk økonomi, filosofi og kunsthistorie. Han spilte musikk og utmerket seg i sport, særlig fekting og riding.^[17] Hans lærere i Bonn var blant annet filosofen Fichte og poeten Schlegel.^[18]

Ekteskap

Ideen om et ekteskap mellom Albert og hans kusine Victoria er første gang dokumentert til 1821 i et brev fra deres bestemor på farssiden, enkehertuginne av Sachsen-Coburg-Gotha, som skrev at han var «motstykke til den vakre kusinen.»^[19] Ved 1836 hadde denne tanken også festet seg i sinnet til deres ambisiøse onkel Leopold, som hadde vært konge over belgierne siden 1831.^[20]

Etter at familien hadde arrangert kontakten, forlovet han seg den 8. desember 1839 med sin da 20 år gamle kusine, dronning Victoria av Storbritannia. De giftet seg den 10. februar 1840 i London. Dronningens husholdning ble drevet av hennes tidligere guvernante, baronesse Louise Lehzen. Albert refererte til som «husdragen», men han ønsket å være mer enn ektemann, og manøvrerte for å få fjernet baronessen fra hennes posisjon.^[21] Innen to måneder av ekteskapet ble Victoria gravid, og Albert begynte å ta på seg offentlige roller, og hjalp Victoria med papirarbeid.^[22]

Albert fremmet mange offentlige utdanningsinstitusjoner. En samling av hans taler ble utgitt i 1857. Anerkjent som en tilhenger av utdannelse og teknologisk framgran ble han invitert til å tale ved vitenskapelige møter, blant annet en tale han holdt som president for British Association for the Advancement of Science («Den britiske forening for fremme av vitenskapen») da det holdt møte i Aberdeen i 1859.^[23] Hans fremme av vitenskap ble møtt med motstand fra kirken. Sammen med Palmerston forsøkte de få anbefalt et adelskap i anerkjennelse av Charles Darwin og utgivelsen av Artenes opprinnelse (1859), men det ble slått ned av Samuel Wilberforce, biskopen av Oxford.^[24]

Død

Prins Albert døde bare 42 år gammel. Han er begravet i mausoleet i Windsor Castle.

Victoria elsket sin mann meget høyt og bar etter hans død sørgeklær resten av livet.

Royal Albert Hall er oppkalt etter prinsgemal Albert og Victoria and Albert Museum er oppkalt etter ham og hans ektefelle, dronning Victoria. Begge disse minnesmerkene over ham ble reist på det store arealet syd for Hyde Park i South Kensington som ble innkjøpt til offentlig bruk ved det store overskuddet som Verdensutstillingen hadde innbrakt. Her ble også the Natural History Museum, the Royal College of Art og the Royal College of Music reist.

Barn

Albert og Victoria fikk ni barn

Victoria Adelheid («Vicky») (født 21. november 1840, død 5. august 1901), dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland, gift med keiser og konge Fredrik III.
Albert Edward («Bertie») (født 9. november 1841, død 6. mai 1910), fyrste av Wales, konge av Storbritannia
Alice Mathilde (født 25. april 1843, død 14. desember 1878), storhertuginne av Hessen og ved Rhinen, gift med storhertug Ludvig IV av Hessen
Alfred Ernst (født 6. august 1844, død 30. juli 1900), hertug av Edinburgh og av Sachsen-Coburg-Gotha
Helena Augusta («Lenchen») (født 25. mai 1846, død 9. juni 1923), gift med Christian av Schleswig-Holstein
Louise Caroline (født 18. mars 1848, død 3. desember 1939), gift med hertug John Campbell av Argyll
Arthur Vilhelm (født 1. mai 1850, død 16. januar 1942), hertug av Connaught
Leopold Georg (født 7. april 1853, død 28. mars 1884), hertug av Albany
Beatrice Maria (født 14. april 1857, død 26. oktober 1944), gift med Heinrich av Battenberg

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albert, prince consort of Great Britain and Ireland, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Prince-Consort-of-Great-Britain-and-Ireland, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Albert van Saksen-Coburg en Gotha», RKD kunstner-ID 914^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe, Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe ID A002468^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p10065.htm#i100649, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Union List of Artist Names, ULAN 500013694, utgitt 20. februar 2018, besøkt 22. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 8^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «No. 19821», The London Gazette. 7. february 1840, s. 241.
^ Weintraub (1997), s. 25–28.
^ Hobhouse (1983), s. 4; Weintraub (1997), s. 25–28.
^ Weintraub (1997), s. 40–41
^ Hobhouse (1983), s. 16.
^ Weintraub (1997), s. 60–62
^ Ames (1968), s. 15; Weintraub (1997), s. 56–60.
^ Hobhouse (1983), s. 15.
^ Hobhouse (1983), s. 15–16; Weintraub (1997), s. 43–49.
^ Fulford (1949), s. 59–74.
^ Weintraub (1997), s. 102–105.
^ Darby & Smith (1983), s. 84; Hobhouse (1983), s. 61–62; Weintraub (1997), s. 232.
^ Weintraub (1997), s. 232.

Litteratur

Ames, Winslow (1968): Prince Albert and Victorian Taste. London: Chapman and Hall.
Darby, Elizabeth; Smith, Nicola (1983): The Cult of the Prince Consort. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 0-300-03015-0.
Hobhouse, Hermione (1983): Prince Albert: His Life and Work. London: Hamish Hamilton. ISBN 0-241-11142-0.
Fulford, Roger (1949): The Prince Consort. London: Macmillan Publishers.
Weintraub, Stanley (1997): Albert: Uncrowned King. London: John Murray. ISBN 0-7195-5756-9.

Eksterne lenker

(en) Albert, Prince Consort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Prinz Albert von Sachsen-Coburg und Gotha – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert av Sachsen-Coburg-Gotha på Discogs
(en) Albert av Sachsen-Coburg-Gotha på MusicBrainz
(en) Albert av Sachsen-Coburg-Gotha hos The Peerage
(en) «Archival material relating to Albert, Prince Consort », UK National Archives.
(en) «Portraits of Prince Albert of Saxe-Coburg-Gotha », National Portrait Gallery, London

[hash-58c769ca820037983e1378fc3cb63680a03006bb-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albert, prince consort of Great Britain and Ireland, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Prince-Consort-of-Great-Britain-and-Ireland, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2694896c1ca9cb21e8d6f4f0b4cd8f1286c7efeb-3] RKDartists, «Albert van Saksen-Coburg en Gotha», RKD kunstner-ID 914^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7f103376419b35c17d9ec370ba44d6b907ee5694-4] Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe, Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe ID A002468^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e6596ed0d2b81634d4a2b94f1bd23a5d26a198cf-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6f6c4442dac6274ae8fb6d16cabbf081355d2c6f-7] The Peerage person ID p10065.htm#i100649, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c2fc077463ce23dd1d022032a4050e9fcd5cff04-8] Union List of Artist Names, ULAN 500013694, utgitt 20. februar 2018, besøkt 22. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-9] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-44b693e0902fe4bfe652caed1ed59078462921da-10] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 8^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-11] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[mack-12] «No. 19821», The London Gazette. 7. february 1840, s. 241.

[13] Weintraub (1997), s. 25–28.

[14] Hobhouse (1983), s. 4; Weintraub (1997), s. 25–28.

[15] Weintraub (1997), s. 40–41

[16] Hobhouse (1983), s. 16.

[17] Weintraub (1997), s. 60–62

[18] Ames (1968), s. 15; Weintraub (1997), s. 56–60.

[19] Hobhouse (1983), s. 15.

[20] Hobhouse (1983), s. 15–16; Weintraub (1997), s. 43–49.

[21] Fulford (1949), s. 59–74.

[22] Weintraub (1997), s. 102–105.

[23] Darby & Smith (1983), s. 84; Hobhouse (1983), s. 61–62; Weintraub (1997), s. 232.

[24] Weintraub (1997), s. 232.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

v d r Britiske prinser
Generasjonsinndelingen tar utgangspunkt i stamfaren Georg I av Storbritannia, som formaliserte titlene prins og prinsesse for medlemmer av den britiske kongefamilie.
1. generasjon	Georg II
2. generasjon	Fredrik Ludvig av Hannover George William William, hertug av Cumberland
3. generasjon	Georg III Edward, hertug av York William, hertug av Gloucester og Edinburgh Henry, hertug av Cumberland og Strathearn Prins Frederick
4. generasjon	George IV Frederick, hertug av York og Albany Vilhelm IV Edward, hertug av Kent Ernst August I av Hannover Augustus Frederick, hertug av Sussex Adolphus, hertug av Cambridge Prins Octavius Prins Alfred William, hertug av Gloucester og Edinburgh
5. generasjon	Prinsgemal Albert¹ Georg V av Hannover George, hertug av Cambridge
6. generasjon	Edward VII Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha Arthur, hertug av Connaught og Strathearn Leopold, hertug av Albany Ernst August, kronprins av Hannover
7. generasjon	Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale George V John av Wales Alfred, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha George William av Hannover Arthur av Connaught Charles Edward av Sachsen-Coburg-Gotha Christian av Hannover Ernst August av Braunschweig
8. generasjon	Edward VIII Georg VI Henry, hertug av Gloucester George, hertug av Kent Prins John John Leopold av Sachsen-Coburg-Gotha Hubertus av Sachsen-Coburg-Gotha Ernest Augustus IV, fyrste av Hannover Alastair, hertug av Connaught og Strathearn George av Hannover
9. generasjon	Philip, hertug av Edinburgh² William av Gloucester Richard, hertug av Gloucester Edward, hertug av Kent Michael av Kent
10. generasjon	Charles III Andrew, hertug av York Edward, hertug av Edinburgh
11. generasjon	William, prins av Wales Harry av Sussex James, jarl av Wessex
12. generasjon	George
[1] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prinsgemal. [2] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prins av Storbritannia.