Hopp til innhold

Akerselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akerselva
Grønvold terskel, Akerselvas øverste fall.
LandNorges flagg Norge
FylkeOslo
Lengde hovedløp9,8 km
Lengde totalt51,7 km
Nedbørfelt237,91 km²
Middelvannføring6,43 /s
StartMaridalsvannet
  – Høyde149 moh.
  – Koord.   59°58′10″N 10°47′16″Ø
Fjerneste kildePuttmyrene
  – Høyde645 moh.
  – Koord.   60°13′39″N 10°30′41″Ø
  – VannstrengKatnoselva - Hakkloelva - Bjørnsjøelva - Skjersjøelva - Akerselva
MunningBjørvika i Oslofjorden
  – Koord.   59°54′17″N 10°45′13″Ø
VassdragNordmarksvassdraget
Akerselva ligger i Akershus
Akerselva
Akerselva
Akerselva
Akerselva (Akershus)
Kart
Akerselva
59°54′17″N 10°45′13″Ø

Parti fra Nedre Vøyenfossen

Akerselva, i middelalderen kalt Frysja, er en elv som renner gjennom Oslo. Akerselva har sitt utspring i drikkevannskilden Maridalsvannet i Maridalen, løper gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Den er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene. Akerselva er 9,8 kilometer lang og har et fall på 149 meter, et nedbørfelt på 237,911 km² og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s.[trenger referanse] Akerselva har 20 naturlige fosser mellom Maridalsoset og Nedre Foss. I 1856 var alle utnyttet industrielt, unntatt Grandalen, en rad fabrikker langs elva ble drevet med vannkraft. I tillegg var det i 1856 flere andre fabrikker langs elva som Bjølsen teglverk, Lilleborg kortfabrik og Akerselvens Klædesfabrik.[1]

Etter å ha vært sterkt forurenset gjennom en årrekke, ble Akerselva etter siste årtusenskifte en lakseelv med rik flora og fauna. Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i denne elva. Høsten 2015 kom imidlertid laksen tilbake.

Turvei B10 følger elva fra Maridalsvannet til Vaterland.

[rediger | rediger kilde]

Frysja er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i Sverres saga. Navnet er tolket som «den kalde», etter verbet «fryse».[trenger referanse] Navnet har trolig sammenheng med det gammelnorsk «fruse»/«frøse» («sprute») er nevnt og henspiller da på de mange små «sprutende» eller brusende fossene i elva.[2][3]

I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av «Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere» som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet ble etter hvert forenklet til "Agers elv", som er en dansk skriveform som kan ha koeksistert med en hjemlig form "Akerselva". Sistnevnte form ble med tida offisiell skrivemåte.

På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's - eller den saa kaldede Waterland's - elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.[4]

Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er Nydalen, en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av industribedrifter, blant annet det gamle Christiania Spigerverk.

Akerselva er «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet til Vaterland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i kulvert. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen Bispelokket, der Bispegata og Nylandsveien møtes.

Naturforhold

[rediger | rediger kilde]
Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpet
Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926
Øvre Foss
Bro over Akerselva med hengelåser

Oversikt, geologi og fosser

[rediger | rediger kilde]

Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til Bjørvika, 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.[5] Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i Nordmarka.

Bergartene i grunnen under elva er syenitt (nordmarkitt) og hornfels fra Bjølsen og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er leirskifer og knollekalk. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske Oslofeltet, der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd hart gitt grunnlag for teglverk på Myraløkka og Øvre Foss (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet Leirfallsgata nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.[6] Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved Brekkedammen er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).

For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til Badebakken øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved Kuba.[7]

De 20 fossefallene er, ovenfra:[8]

  • Kjelsåsfallet
  • Brekkefossen
  • Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen
  • Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg
  • Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru
  • Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter
  • Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene
  • Våghalsen, nedenfor Beyerbrua
  • Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen
  • Nedre Foss, flere fall, ved siloen på Kuba

Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.

Akerselva Miljøpark

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1986 tok daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva.[trenger referanse] Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie.[trenger referanse] De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.

Prosjektet Akerselva Miljøpark ble etablert med en styringsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet og Oslo kommune. Stiftelsen IN’BY (Institutt for byutvikling) ble engasjert som sekretariat for styringsgruppen,[trenger referanse] med et samlet ansvar for forvaltningsstrategier for industrikulturminnene langs Akerselva og for å ferdigstille en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i en renset elv.[trenger referanse]

I Tallak Molands bok Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år er Akerselva Miljøpark fyldig omtalt i et av kapitlene.[9] Boken er den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie.[trenger referanse]

En rekke kulturminnerapporter og Kommunedelplan Akerselva miljøpark (også kalt KDP Akerselva miljøpark og KDP 4) er blitt stående som viktige resultater av prosjektet Akerselva miljøpark.[trenger referanse]

«Miljøforeningen Akerselvas Venner», stiftet 1991, arbeider aktivt med ulike saker av betydning for Akerselva Miljøpark.[10]

Hydrologi

[rediger | rediger kilde]

Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.

Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. Lysakerelva har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 (Mærradalsbekken) og 1,4 (Alna).[11] Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.[12]

Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.[13]

Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, Ilabekken (tidligere kalt Akersbekken) ved Nedre Foss (overvelvet) og Hovinbekken som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.[14]

En fisk prøver å passere laksetrappa ved Nedre Foss

Siden 1976 har ørret og ørekyt vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også laks.[15] Etter etablering av laksetrapp ved Nedre Foss i 2014[16], kan fisken i dag vandre opp 2,8 kilometer fra Oslofjorden til Øvre Foss på Grünerløkka. Det er satt opp fisketeller ved laksetrappen i Nedre Foss[17]. Fisken kan ikke forsere Øvre Foss.

På 2000-tallet ble det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøørret fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøørret).[18] Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60-80 % normalt er sjøørret. I årene frem mot etablering av laksetrapp ble det også flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.

Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) anslo i 2010 at det i løpet av siste to årene var satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi vannkvalitet og temperatur var gunstig.[19] Det var da totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, fordi denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.[20]

Krepsefiske i Akerselva er tillatt én uke i begynnelsen av august. Rundt 2006 var det kun krepsefiske annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006. I perioden 2014–2020 var det krepsefiske hvert år i Akerselva.[21] Før åpningen av krepsesesongen i 2021 kunngjorde OFA at på grunn av krepsepest, minkende bestand og svært mange fiskere, var det besluttet å redusere uttaket av kreps fra Akerselva i forhold til foregående år.[22]

Planter, fugle- og dyreliv

[rediger | rediger kilde]
Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februar

Av treslag finnes alm, ask, bjørk, bøk, furu, gran, gråor, hassel, hegg, hestekastanje, lind, morell, osp, pil, platanlønn, rogn, selje, sommereik, spisslønn, svartor.[23] Av plantearter er det registrert mer enn 200.[24]

Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant flaggspett, fossekall, kjernebiter, kvinand, laksand, stokkand (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), tornskate og vintererle. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.[25]

Langs elva, mest langs øvre del, finnes ekorn, flaggermus, grevling, mink, piggsvin, rødrev, røyskatt og, fra 1990-årene, også bever.[26]

Vannkvalitet, forurensning og utslipp

[rediger | rediger kilde]

I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen.[27] Vann- og avløpsetaten hadde da som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.

Akerselva var på 1970-tallet svært forurenset etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På 1980-tallet startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon.[28] Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.[29]

Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6 000 liter fortynnet klor rant ut i Akerselva. Utslippet fikk store konsekvenser for livet i elva, og nesten alt liv i vannet ble borte.[30] klorin[31] Et tverrfaglig utvalg ble nedsatt for å utrede hvordan livet i Akerselva kunne bringes tilbake. Utvalget var sammensatt av representanter for NIVA, Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV. NIVA anslo i 2011 at livet i elva neppe ville være reetablert som normalt før etter to år. I mars 2011 ble det opplyst at mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet ville bli tilgjengelig når vanntemperaturen i elva steg, slik at NIVA kunne utføre nye undersøkelser.[32]

Langs Akerselva

[rediger | rediger kilde]

Fra Oset til Nydalen

[rediger | rediger kilde]

Akerselva starter i sørøstenden av Maridalsvannet med Gjøvikbanen og Myrerveien på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye Oset vannrenseanlegg, som eies av Oslo kommunes vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6 000 liter klor slapp ut i elva. [30] Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen. [33]

Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på Grefsenplatået. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var husmannsplassen Grønvold under Brekke gård. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag.

Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket (Frysjafossen) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere Kjelsås Bruk, anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av O. Mustad & Søn og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under andre verdenskrig.

Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for brukskunstnere. Etter hvert er Frysja senter blitt både et senter for kunst og kunsthåndverk og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger Kjelsås stasjon, og i 1986 fikk Norsk Teknisk Museum sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid.

Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til Brekkefallet. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura.

I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men Kjelsås sag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra Nordmarka.

På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen.

Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under Kjelsåsveien og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet Stilla. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som Frysja), samt restene av gamle Brekke gård med Peder Ankers jaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, Svensenga.

Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/kompostering, samt Engebråten skole fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på Korsvoll. Her ligger også restene etter Nydalsbakken.

Den neste delen av elva går gjennom Nydalen, tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid Grandalsdammen (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede Nydalens Compagnie under ledelse av Adam Hiorth både mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt.

Elva går så under den svære Nydalsbrua, som er en del av Store ringvei (Ring 3), og den kommer inn i det som tidligere var området til Christiania Spigerverk, etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med Elkem gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941.

Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under Gullhaug bru. Langs Radisson-hotellet er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over T-baneringens tunnel.

Fra Bjølsen til Sannerbrua

[rediger | rediger kilde]

Akerselva passerer under Kristoffer Aamots gate og får nå Bjølsen på vestsida og Sandaker på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet Badebakken på. Det henviser til en oppdemmet sjø ( Håkonsjøen ), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i Mor Gohjertas vei er det i dag et parkanlegg.

Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt trykkbasseng, og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig (Riflegata 13, fra 1867), som i dag er barnehage.

Elva passerer under Treschows gate og slipper seg utfor Bjølsenfossen. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok Bjølsen Valsemølle anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder hvete og rug. Kornsiloene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. Idun Gjærfabrikk holdt det gående fra 1883 til 2005.

Neste tidligere industriområde er Lilleborg Fabrikers anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, Bentse Brug, anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var Jerusalems mølle, som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg.

Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. Peter Møller etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for blodigler, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant.

Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved Vogts gate. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker.

Akerselva passerer under Bentsebrua inn på Myraløkka. Elvelandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra Maridalsveien og Arendalsgata, et område som tidligere tilhørte Øvre Vøyen gård. Amfiformen det har i dag, skyldes at en har gravd ut leire her til teglbrenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet.

Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til Myrens Verksted, som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første turbinprodusent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet NRK Østlandssendingen og Rubicon TV. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren.

Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, Vøyenvollen, det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av Fortidsminneforeningen.

Elva løper så under Vøyenbrua, før den kommer inn i sitt mest fosserike område – Sagene og Grünerløkka. Først kommer Vøyenfallene med Hjulafossen, og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, forfatter Oskar Braaten og ikke minst fabrikkjentene.

Ovenfor den bratte Labakken ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle (Glads mølle), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til Hjula Væverier, som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger Sagene bad og Sagene skole.

Nedenfor Beierbrua, som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, Graah spinneri, anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter Våghalsen, og her har det vært sag, barkestampe og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten Wallmans Salonger den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot Sannerbrua – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet.

Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i Thorvald Meyers gate 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av Ringnes bryggeri, nå boligområdet Ringnes Park. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå Foss Bryggeri til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil Sannergata ligger Navs hovedkontor.

Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet Hønse-Lovisas hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her.

Grünerløkka

[rediger | rediger kilde]

Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og Ila/Fredensborg på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen etter Christiania Seildugsfabrik, som lå på østsida her. I dag er området omgjort til Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1841 hadde Akers mekaniske verksted sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare Slottet ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå Schultzehaugen, der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og Waldemars hage).

Over elva går Aamodt bru, som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger Arkitekthøgskolen i det som tidligere var Oslo Lysverkers verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer Kuba-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted.

På vestsida går også Telthusbakken opp til Gamle Aker kirke. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. Akersbakken på samme side nord for kirken het Kirkeveien fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens Kongevei vestover fra Gamlebyen (Oslo).

Elvas siste store fall er Nedre Foss, omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte Hovedøya kloster. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). På gårdens område, mellom elva og Grünerhagen, ble Nedre Foss park åpnet i 2017.

På vestsida av elva ligger Vulkan-området. Her lå på 1800-tallet Bagaas Brug med sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom Vulkan Jernstøberi, som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud.

Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under Grünerbrua. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom baglere og birkebeinere.

Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen Ny York på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet Blå. Den passerer elvebakkene og parken nedenfor Norsk design- og arkitektursenter (DogA, lokalisert i det som var en transformatorstasjon) og Jakob kirke, går under Ankerbrua og Nybrua, passerer langs vaskegangene ned mot Hausmanns bru. Det har vært en del industri her, og en del gårder i Christian Krohgs gate står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden Fjerdingen med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og Grønland. Elgsletta aktivitetspark mellom elva, Nylandsveien og Lakkegata på Grønland, med sandvolleybaner, ble åpnet i 2009.[34]

Det siste strekket

[rediger | rediger kilde]

Elva går parallelt med Nylandsveien og passerer Vaterlands bru, som har eksistert siden 1654. Elva går så langs Vaterlandsparken, før den forsvinner i en 500 meter lang kulvert under sporområdet på Oslo sentralstasjon. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt.

Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru.

Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved Tomtekaia i bakkant av Operaen, eller Nylands mekaniske verksted, som lå der før. Den løper ut i Oslofjorden rett utenfor Operaen, ved den såkalte «Sukkerbiten».

Akerselva i litteratur og kunst

[rediger | rediger kilde]

Fotografier

[rediger | rediger kilde]

Av den kjente fotografen Anders Beer Wilses bilder av Akerselva er 117 publisert på Digitalt Museum.[35] Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no.[36]

Billedkunst

[rediger | rediger kilde]

Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. Engelskmannen John William Edy (1762–1820) malte rundt år 1800 akvarellen som på norsk har fått tittelen «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen».[37] Thomas Fearnley malte Akerselva i 1839,[38] Gerhard Munthe malte «Nybro, Akerselva» i 1883[39] og Anders Svarstad (1869–1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elva.[40] Rundt forrige århundreskifte malte Thorolf Holmboe (1866–1935) dystre, realistiske bilder fra østkanten, ikke minst fra områdene ved Akerselva.[41]

Frits Thaulow (1842–1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva, og er blant dem som er best kjent for billedkunst fra elva og omgivelsene.[42] Bildene oppnår høye priser i vår tid.[43]

Edvard Munch bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elva og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)[44]

På 2000-tallet har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua.[45] Eva Bjørkvold utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene.

Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet.[46]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i Oslohumanisten Hallvard Gunnarssøns dikt til Christian IV ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591. Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi:

Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja,

den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer,

bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo,

og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger.

Francis Bulls oversettelse fra latin. Fra Mentz Schulerud: «Oslo i skjønnlitteraturen», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 435. ISBN 82-05-14023-5

Oskar Braaten (1881–1939) vokste opp på Sagene og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).[47]

Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792.[48] Ordfører Carl Jeppesens ord ved åpningen av Sannerbrua i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.»

Sangen Akerselva er skrevet av Vilhelm Dybwad.

Historiske bilder av Marthinius Skøien

[rediger | rediger kilde]

Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av Marthinius Skøien, trolig på 1890-tallet. Originalene eies av Riksantikvaren og Nasjonalbiblioteket.

Arrangementer

[rediger | rediger kilde]

«Elvelangs i fakkellys»

[rediger | rediger kilde]

Arrangementet «Elvelangs i fakkellys» ble etablert som del av tusenårsfeiringen høsten 2000. Arrangementet er en vandring ned langs Akerselva med en rekke stasjoner for underholdning. I 2010 var det cirka 1000 frivillige som bidro og nær 40 000 mennesker deltok. «Elvelangs i fakkellys» ble arrangert for 20. gang i 2019[49], men ble avlyst i 2020 på grunn av den økte smitteriskoen under den pågående koronaviruspandemien.[50] I forbindelse med avlysningen i 2020 ble det opplyst at det årlige deltagerantallet var økt til mellom 30.000 og 40.000.[50]

17. mai-feiring på Kuba

[rediger | rediger kilde]

Den flerkulturelle festen «17. mai for alle» har siden 1983 blitt arrangert på Kuba, med mange artister. I 2009 deltok ca. 13 000. I 2009 ble «17. mai for alle» arrangert på Kuba for 27. gang. Det året besøkte også kongeparet arrangementet på Kuba.[51] I 2015 innbød arrangøren SOS Rasisme til et seks timer langt program.[52]

Akerselvas bruer

[rediger | rediger kilde]
Hausmanns bro, nordsiden
Brokar på nordbredden av Ankerbrua
Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss (østbredden) åpnet 2011
Odas bro ved Munchmuseet.

I en bok utgitt i 2016 er det listet opp 49 broer over Akerseelva.[53] Siden den gang har det kommet til én ny bro ved Fjerdingen[54] slik at det totalt er 50 broer som krysser Akerselva. Tegneren Eva Bjørkvold gav i 2008 ut en kunstbok, Broene over Akerselva, der hun presenterer tusjtegninger av bruene over Akerselva. Hun fant 44 stykker fra Oset anleggsbru ved Maridalsvannet til elvas utløp ved Kulvertbrua ved Operaen i Bjørvika. Ifølge Oslo byleksikon var det 26 bruer over Akerselva, mens Wikipedia på den tiden hadde 33 bruer på sin liste.[55].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Senje, Sigurd (1977). Akerselva. Oslo: Tiden. ISBN 8210013548. 
  2. ^ Senje, Sigurd (1977). Akerselva: langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika. Oslo: Tiden. ISBN 8210013548. 
  3. ^ Bodin, Randi (1990). Fra rynke til smilebånd: langs Akerselva fra bro til bro. Oslo: Schibsted. ISBN 8251612888. 
  4. ^ Kart over Christiania by og dens marker optagne 1794 og 1795
  5. ^ Turguide 2007, side 5
  6. ^ Senje, 2005, side 56-57
  7. ^ Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse. Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8
  8. ^ Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5
  9. ^ Moland, Tallak (2011). Historien om Akerselva – gjennom de siste 400 år. Oslo: Christiania forlag. ISBN 9788299732116. 
  10. ^ «Miljøforeningen Akerselvas Venner». Miljøforeningen Akerselvas Venner. Besøkt 8. april 2023. 
  11. ^ Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)
  12. ^ Stor vannføring i Akerselva. Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006 (besøkt 29. juni 2011)
  13. ^ Akerselva. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
  14. ^ Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk Museum (2002). «Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001» (PDF). Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2021. 
  15. ^ Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. ISBN 82-05-14023-5
  16. ^ «Akerselvavandring - Langs landets flittigste vassdrag». www.akerselvavandring.no. Besøkt 1. november 2021. «Laksetrapp tatt i bruk : Laksen går nå opp til Øvre Foss. | Den 25. september 2014 ble laksetrappen ved Nedre Foss tatt i bruk, bygget i forbindelse med Midgardsormenprosjektet.» 
  17. ^ «RWD FrontPage». www.riverwatcherdaily.is. Besøkt 1. november 2021. 
  18. ^ Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg). Arkivert 11. oktober 2017 hos Wayback Machine. Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017)
  19. ^ Dag Oivind Ingierd. Yngelutsetting våren 2010. OFA, 23. juli 2010[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  20. ^ Dag Oivind Ingierd: Nå er det fisk i Akrselva! OFA, 23. september 2006[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  21. ^ Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA). «Årsrapport 2020» (PDF). s. 12. Besøkt 1. november 2021. «Antall solgte krepsekort 2014–2020» 
  22. ^ «Informasjon om krepsefiske 2021». Ofa.no. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA). 19. juli 2021. Besøkt 1. november 2021. «Grunnet stor pågang i våre vann rundt Oslo, en minkende bestand og trusselen fra krepsepest, må vi dessverre begrense antallet krepsekort for sesongen 2021.» 
  23. ^ Naturkart nordre, side 17 og 18 og Naturkart nedre del, side 18
  24. ^ Referert undersøkelser fra Botanisk Museum i Vesla Vetlesen: Osloflora – med åtte botaniske vandringer. Oslo: Damm, 2005, side 16. ISBN 82-04-09581-3
  25. ^ Naturkart nordre og Statistisk årbok for Oslo 2009, tabell 1.14 side 35 (besøkt 29. juni 2011)
  26. ^ Naturkart nordre, side 15 og Senje, 2005, side 27-29
  27. ^ Hovedplan, side 13
  28. ^ Brenmnes og Saltveit, side 19-20
  29. ^ Fakta om Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011)
  30. ^ a b Klorutslipp i Akerselva - NRK 3. mars 2011.
  31. ^ Hvordan få den gamle grå ren? Arkivert 2011-05-18, hos Wayback Machine. - forskning.no og Akerselva død etter giftutslipp - NRK 8. mars 2011.
  32. ^ Tilstanden etter klorutslipp er alvorlig. Vann- og avløpsetaten, 9. mars 2011 (besøkt 29. juni 2011)
  33. ^ Akerselva død etter giftutslipp – NRK 8. mars 2011.
  34. ^ FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>.
  35. ^ Digitalt museum. treffliste «akerselva anders beer wilse» (besøkt 29. juni 2011)
  36. ^ oslobilder.no – søk på «akerselva inger munch»
  37. ^ Gjengitt på side 8 i Christian Frederiks plass. Estetiske og arkitektoniske premisser. Levende Oslo, Oslo kommune 2008 (besøkt 29. juni 2011)
  38. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  39. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  40. ^ Anders Svarstad. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)
  41. ^ Thorolf Holmboe. Store norske leksikon (besøkt 29. juni 2011)
  42. ^ Bilder er gjengitt på O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  43. ^ Jens-Eirik Larsen: Status: De rikes favoritt. Økonomisk Rapports nettsted. Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine. (avlest 21. august 2011). Frits Thaulows bilder fra Akerselva ble i 2002 solgt for mer enn 1 mill. kr
  44. ^ O. Værings hjemmeside[død lenke] (besøkt 29. juni 2011)
  45. ^ Oslo er en by. Utstillingsbrosjyre, Galleri Pingvin, 2006[død lenke]. Se også bildene «Akerselva» og «Grünerhagen» Arkivert 14. januar 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
  46. ^ «DigitaltMuseum: NTM C 6594 - Hjula Væveri og Beyerbrua 1856». DigitaltMuseum. Besøkt 29. juni 2011. [død lenke]
  47. ^ Kristiania. (Kr.a. sett med kunstnerøyne). Oslo, Cappelen, 1918, side 67-78
  48. ^ Andreas Bull - Gamlebyen. Nettstedet tekstopia, Universitetet i Oslo Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 29. juni 2011)
  49. ^ Kjelstrup, Karl Andreas (27. september 2019). «Elvelangs: En populær jubilant». Nordre Aker Budstikke (på norsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  50. ^ a b Lauritsen, Janina (25. juni 2020). «Samler 30-40.000 hvert år: Avlyser «høstens vakreste eventyr»». Nordre Aker Budstikke (på norsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  51. ^ «Alle til Kuba på 17.mai». www.dagsavisen.no (på norsk). 30. november 2016. Besøkt 12. mai 2010. «Tusenvis av Oslo-folk samles på Løkka hver 17. mai til den årlige gratiskonserten. I år blir det Frank Znort Quartet som avslutter festen (se ved siden av). «17. mai for alle» arrangeres i år for 28. gang, og i fjor kom også kong Harald og dronning Sonja innom.» 
  52. ^ «17. mai for alle - antirasistisk kulturfestival på Kuba • ballade.no». ballade.no. 13. mai 2005. Besøkt 25. oktober 2020. 
  53. ^ Sterten, Kjell Egil (2016). Akerselvas bruer og fosser. Oslo. ISBN 9788230333198. OCLC 1028481405. 
  54. ^ a b «Snart kan du gå tørrskodd over Akerselva. En ny bru tar form». VårtOslo. 6. august 2018. Arkivert fra originalen 29. august 2018. Besøkt 28. august 2018. 
  55. ^ «Hvor mange broer har Akerselva?». NRK Østlandssendingen. 3. desember 2008. 
  56. ^ Opplysning fra facebooksiden Anne Holsens bru. Oslo kommunes hjemmeside har ingen informasjon. Brua har navneskilt.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]