6. egyptiske dynasti
6. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt er sammen med det 3., 4. og 5. dynasti gruppert i hva som kalles det gamle kongerike. Dette dynastiet varte omtrentlig fra 2323 til 2152 f.Kr.
Kanskje den meste kjente farao i det sjette dynasti var Pepi II som det hevdes hadde en særdeles lang regjeringstid, hele 94 år. Faraoene i dette dynasti oppførte sine pyramider på Saqqara. Provinsenes betydning økte og flere graver tilhørende ikke-kongelige stormenn ble oppført ikke langt fra de kongelige gravene, i motsetning til tidligere. I disse gravene ble stormennenes egne bedrifter omtalt. Konflikter med nabofolkene økte i denne epoken.
Faraoer
[rediger | rediger kilde]De kjente faraoer fra det sjette dynasti er som følger (de absolutte datoer er hentydninger framfor absolutte datoer). Faraoene i dette dynasti styrte i bortimot 164 år til sammen. Horus-navnene og navnene på dronningene er tatt fra Dodson & Hilton.[1]
| Navn | Horusnavn | Regjeringstid | Pyramide | Dronning(er) |
|---|---|---|---|---|
| Teti | Seheteptawy | 2345 – 2333 f.Kr. | Tetis pyramide i Saqqara | Khent(kaus III) Iput I Khuit |
| Userkare | 2333 – 2331 f.Kr. | |||
| Pepi I | Nefersahor/Merenre | 2331 – 2287 f.Kr. | Pepis pyramide i sørlige Saqqara | Ankhesenpepi I Ankhesenpepi II Nubwenet Meritites IV Inenek-Inti Mehaa Nedjeftet |
| Merenre I | Merenre | 2287 – 2278 f.Kr. | Merenres pyramide i sørlige Saqqara | Ankhesenpepi II |
| Pepi II | Neferkare | 2278 – 2184 f.Kr. | Pepi IIs pyramidekompleks i sørlige Saqqara | Neith Iput II Ankhesenpepi III Ankhesenpepi IV Udjebten |
| Merenre II | Merenre | 2184 f.Kr. | ||
| Neitiqerty Siptah | 2184 – 2181 f.Kr. |
Det sjette dynasti er betraktet av mange autoriteter til å være det siste dynasti i det gamle kongerike, skjønt engelske The Oxford History of Ancient Egypt[2] inkluderer både 6. og 7. dynasti som en del av det gamle riket. Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho har skrevet at disse faraoene styrte fra hovedstaden Memfis ettersom deres pyramider ble bygget i Saqqara, meget nært til hverandre.[3]
Teti
[rediger | rediger kilde]Det sjette dynasti ble opprettet av Teti som hadde giftet seg med Iput, generelt antatt å være datter av farao Unas fra femte dynasti. Manetho hevder at Teti ble til sist myrdet av sin egen livvakt, men ingen samtidige kilder bekrefter dette.[4]
Pepi I
[rediger | rediger kilde]I løpet av dette dynasti ble det sendt ekspedisjoner til Wadi Maghara på Sinaihalvøya for å drive gruvedrift etter turkis og kobber, foruten også gruver ved Hatnub og Wadi Hammamat. Farao Djedkara sendte handelsekspedisjoner til Punt I sør og nord til Byblos. Pepi I sendte ekspedisjoner ikke bare til disse stedene, men også så langt unna som Ebla i nordlige Syria.
Pepi II
[rediger | rediger kilde]Det meste kjente medlemmet av dette dynastiet var Pepi II som er beæret med et styre på 94 år,[5] så sant det er riktig er det også den lengste herskende monark i historien.
Nitiqret
[rediger | rediger kilde]Nitiqret er også kjent under det greske navnet Nitokris, og denne kvinnen er antatt av en del egyptologer å ha vært ikke bare den første kvinnelige farao, men også den første (kjente) dronningen I verden, skjønt det er i dag akseptert at hennes navn er faktisk en feiloversettelse av kong Neitiqerty Siptah.
Adelens framvekst
[rediger | rediger kilde]Med det voksende antallet av biografiske inskripsjoner i ikke-kongelige graver,[6] har kunnskapen om de øvrige Egypts historie blitt bredere.[7] Eksempelvis får vi vite om et ikke vellykket konspirasjon mot farao Pepi I.[8] Det eksisterer også et brev skrevet av den unge farao Pepi II, begeistret over at en av hans ekspedisjoner ville komme tilbake med en dansende pygmé fra landet Yam,[9] lokalisert sør for Nubia.[10]
Disse ikke-kongelige gravinskripsjonene er ett eksempel på den voksende makten til adelen, som ytterligere svekket makten til den eneveldige farao. Som et resultat, er det antatt at ved døden til langvarige farao Pepi II, hadde hans vasaller bygget nok motstand til å utjevne autoriteten til hans mange etterfølgere, noe som kan ha bidratt til den raske nedgangen til det gamle kongerike.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
- ^ Shaw, Ian red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt
- ^ Gardiner, Alan (1964): Egypt of the Pharaohs, Oxford University Press, s. 91
- ^ Kanawati, Naguib (2003): Conspiracies in the Egyptian Palace: Unis to Pepy I, Routledge, s. 157
- ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 116
- ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 282-390
- ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 115
- ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 310
- ^ Fabled Land of Yam revealed in Western Desert Arkivert 21. februar 2014 hos Wayback Machine., Past Horizons 1. januar 2008
- ^ Breasted, J. H. (1906): Ancient Records of Egypt, Part One, Chicago, s. 350-354
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Baines, John & Málek, Jaromir (1984): Atlas of Ancient Egypt, Oxford: Equinox
- Björkman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
- Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
- Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2