Hopp til innhold

17. mai 1940

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordahl Grieg fotografert mellom 1940 og 1943

«17. mai 1940» er et nasjonalpatriotisk dikt skrevet av Nordahl Grieg i maidagene 1940. Det er kjent som «I dag står flaggstangen naken…» etter første linje i diktet. Diktet ble kjent da forfatteren selv leste det over radio i NRKs radiostasjon i Tromsø på nasjonaldagen i 1940. Tromsø radio var på det tidspunktet den eneste frie radiostasjonen i Norge. Diktet fikk stor holdningsskapende betydning sommeren 1940.[1][2]

Fiskeskøytene MK «Stølvåg» og «Alfhild II» fraktet til sammen 18 tonn av Norges Banks gullbeholdning på siste etappe av Gulltransporten, fra Lamøyvågen på Inntian, Frøya til Tromsø. Grieg kom til Tromsø sammen med gullbeholdningen, som han medvirket til å få forbi kampene i Sør-Norge.[3][4]

Det finnes flere versjoner av historien om hvor og når Grieg skrev diktet, om det ble skrevet om bord i «Stølvåg» eller «Alfhild» – eller på hotellrommet i Tromsø.[5] Asbjørn Øksendal skrev i sin bok Gulltransporten (1974) at Grieg leste diktet første gang for skipper Karl Reppe og sønnene hans om bord i Alfhild II om kvelden 16. mai, for å høre hva de syntes. (Øksendal gjengir ikke fiskernes reaksjon).[6] Reppes sønn Guttorm gjengir historien slik: «Brødrene mine og pappa har fortalt at han satt i lugaren på båten. Der fant han en blyant og en grå papirpose som han skrev diktet på. Den første som hørte diktet var min eldste bror. Han fikk det opplest i styrhuset. Grieg skal ha spurt min bror hva han syntes om diktet hvorpå han svarte at det ikke var så aller verst.»[5]

I filmen Gulltransporten er scenen lagt til styrhuset på M/K «Stølvåg», der Grieg leser diktet for skipper Esten Larsen idet de forlater øya Dønna på Helgelandskysten på vei nordover.

Diktet ble trykket i diktsamlingen Friheten, som første gang ble utgitt i Reykjavík i 1943.[7] Det ble oversatt til engelsk av professor Henrietta Koren Naeseth ved Augustana College, og fikk på engelsk tittelen We Shall Come Again.

gjengitt med opprinnelig språk og tegnsetting.[7]

Idag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt sprog
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet:
frihet og liv er ett, –
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt …
Vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.


Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nu slåss vi for rett til å puste,
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke, utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver falden er bror og venn.
Vi har de døde med oss,
den dag vi kommer igjen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Knut Gørvell (26. mai 2018). «Ukas dikt – 17. mai-ekstra: «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg». Forlagsliv. Besøkt 9. april 2019. 
  2. ^ Vold, Helge (1941-) (1983). Nordahl Grieg om seg selv. [Stabekk]: Den norske bokklubben. ISBN 8252510507. 
  3. ^ froyaframtid.no: Frøya inn i framtida Arkivert 19. juni 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ Øksendal, Asbjørn (1974). Gulltransporten 9. april 1940. Aschehoug. ISBN 82-03-06336-5. 
  5. ^ a b Pettersen, Jørgen (14. mai 2010). «Krigsdikt skrevet på Frøya-båt». NRK. Besøkt 23. januar 2023. 
  6. ^ Øksendal, Asbjørn (1980). Gulltransporten. Trondheim: Det nordenfjelske forl. s. 124. ISBN 8270050210. 
  7. ^ a b Grieg, Nordahl (1943). «Friheten». Helgafjell. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata