Odda
| Odda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Ullensvang | ||
| Postnummer | 5750 ODDA | ||
| Areal | 2,85 km² | ||
| Befolkning | 4 764[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 671,6 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 3 meter | ||
 Odda 60°04′08″N 6°32′44″Ø | |||
.jpg)
Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 764 innbyggere per 1. januar 2023[1]. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
Offentlige tjenester
[rediger | rediger kilde]- Odda sjukehus er lokalsykehus for kommunene Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang.
- Odda vidaregåande skule tilbyr både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanninger.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Odda er kjent som et industristed, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI).
Historikk
[rediger | rediger kilde]Turisme og hotelldrift
[rediger | rediger kilde]Før industrivirksomheten i Odda begynte rundt 1910, var Odda et populært turistmål som blant annet tiltrakk seg mange utlendinger som ville oppleve det naturskjønne området med isbreer, fjorder og fossefall.[2] Dette la grunnlaget for at flere startet hotelldrift på stedet.
Noen av de mest populære utfartsmålene for turister som besøkte Odda, var Låtefossen og Espelandsfossen.[3]
Skysstasjon, dampskipskai og damskipsekspedisjon
[rediger | rediger kilde]Baard Jakobsen Aga (1812–1895) fikk landhandlerbevilling på Odda i 1861, og overtok i 1864 skysstasjonen som var i drift på Odda. Så festet han en ny tomt der han bygde et hotell som ble kalt vekselvis Prestegårds Hotel og Agas Hotel. I 1868 ble han poståpner og dampskipsekspeditør, og han fikk deretter bygd dampskipskai og ekspedisjonshus på Almerket.[4] Han hadde tidligere utvidet hotelldriften, men i 1888 innviet han et nytt hotellbygg, «nye Agas Hotel».[4] På 1900-tallet ble det store hotellbygget tatt i bruk til andre formål, blant annet Ritas bakeri, som førte til at bygningen ble kalt «Ritagården» på folkemunne. Agas Hotel/Ritagården ble revet i 1978.[5]
Fra gjestgiveri til Hotel Hardanger
[rediger | rediger kilde]Starten på hotelldriften på Odda skjedde rundt 1845, da en mann ved navn Monsen startet et gjestgiveri på stedet.[6] Monsen gikk konkurs på 1860-tallet, og gjestgivergården ble kjøpt av en mann ved navn Wetshus. Han drev hotellvirksomheten videre.[6] Etter at Wetshus var død, ble de to brødrene Sven og Mikal Tollefsen hans etterfølgere på begynnelsen av 1880-tallet, med økonomisk støtte fra en rik engelskmann.[6] Brødrene Tollefsen gjennomførte en stor ombygning av det tidligere gjestgiveriet.[6] Da Sven Tollefsen døde ble Mikal Tollefsen hotellets eneeier.[6]
Tollefsen kjøpte også Agas Hotel, som Baard Jakobsen Aga hadde startet.
Den 9. august 1895 ble det daværende Hotel Hardanger totalskadet i en brann.[7] Brannen oppstod i Hotel Hardanger, men også 7–8 nabobygg tok fyr.[7] Det ble sagt at brannen skyldtes at kammerpiken til en engelsk hotellgjest hadde latt et lys eller en parafinlampe bli stående ved et åpent vindu, og at gardinen hadde tatt fyr – ettersom det var svært varmt stod de fleste vinduer i hotellet åpne, og dette førte til at ilden bredte seg med stor hastighet.[6][7] Brannen startet ved 12-tiden om formiddagen.[6][7]
Befal og mannskap på dampskipet «Vega» – som tilfeldigvis lå til kai i Odda da brannen startet – klarte i løpet av tre timer å få slukket brannen(e) ved hjelp av brannslukkingsutstyr fra skipet.[7] De klarte blant annet å redde posthuset, mens telegrafbygningen gikk tapt.[7] Også det konkurrerende Jordals Hotel, som ble drevet av Jacob Jordal, ble reddet.
Hotel Hardanger var forsikret, og Bergens Tidende skrev at forsikringssummen var på 90 000 kroner, men publiserte også en anonym kildes bedømmelse av at hotellkomplekset var verd 200 000–250 000 kroner, og at eieren – Mikal Tollefsen – trolig hadde lidt et betydelig økonomisk tap på grunn av underforsikring.[7] Ingen mennesker kom til skade i brannen.[7]
Kort tid etter brannen i 1895 startet Tollefsen å bygge et nytt og større hotell på branntomten. Det nye hotellet stod ferdig 24. juni 1896, og hadde 170 hotellsenger fordelt på 110 gjesterom. Arkitektonisk var det en blanding av sveitserstil og dragestil, med tårn og utspring.[3]
Hardanger Hotel nevnes blant annet i en fransk reiseskildring som ble utgitt i 1897.[2]
I 1913 reiste eieren av Hotel Hardanger erstatningssak mot de to fabrikkene – en cyanamidfabrikk og en karbidfabrikk – som hadde startet opp i Odda få år tidligere, fordi fabrikkdriften medførte så stor forurensning og vond lukt at det gikk ut over hotelldriften. Nabolovens bestemmelser var rettsgrunnlaget for søksmålet.[8] Retten ga saksøkeren medhold i at de to fabrikkene var pliktig til å betale erstatning for ulemper og tap som hotellet hadde lidt etter 2. august 1911, men ikke for at Odda var blitt mindre idyllisk og dermed attraktiv for turister. Erstatningssummen skulle fastsettes etter at det var avholdt skjønn, og skjønnsforretningens resultat forelå ikke før i 1922. Da var begge fabrikkene gått konkurs, og hotelleier Mikal Tollefsen var død.[8]
Hotel Hardanger blir til rådhus
[rediger | rediger kilde]I 1917 kjøpte kommunen Hotel Hardanger, for å omgjøre bygget til rådhus.[9] Hotellet hadde da stått nærmest tomt året rundt, fordi industrivirksomheten på stedet hadde medført at turistene uteble.[9]
Hotellets såkalte «Kongerom» ble ominnredet til formannskapskontor og herredsstyresal. Etter hvert rommet det nye rådhuset også en rekke andre virksomheter, som kino, politikammer, legekontor og bank.[9] Det gamle hotellet var i bruk som Odda Rådhus frem til et nytt bygg ble innviet i 1957; fra da av ble det tidligere Hotel Hardanger omtalt som Odda gamle rådhus.[10] Dette bygget ble revet i 1976.[5]
Jordals Hotel blir til Hardanger Hotel
[rediger | rediger kilde]I 1917 ble Jordals Hotel kjøpt av familien Melkeraaen, som drev hotellet videre i 68 år. Underveis skiftet de navn på hotellet, til Hardanger Hotel.[11]
Hardanger Hotel, som var en trebygning i sveitserstil, ble revet i 1962, og et nytt femetasjers hotellbygg ble innviet 1. juli 1963.[12]
Fra turisme til industristed
[rediger | rediger kilde]Fabrikker og smelteverk
[rediger | rediger kilde]På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet opp to fabrikker på Odda. På den ene ble det produsert cyanamid, og på den andre ble det produsert karbid.
I 1908 startet driften av den første fabrikken som skulle inngå i Odda Smelteverk, en karbidfabrikk eid av et britisk selskap.[13] Et annet britisk selskap startet i 1909 opp produksjon av kalsiumcyanamid på samme område som den første fabrikken. Årsaken til at Odda var interessant for de utenlandske selskapene, var tilgangen på store mengder vannkraft samt isfrie havner.
Begge fabrikkene gikk konkurs i 1921[8], i forbindelse med den verdensomspennende økonomiske krisen som inntraff på begynnelsen av 1920-tallet. Konkursene førte til at tusen personer ble arbeidsledige. Begge fabrikkene startet opp igjen i 1924, med Odda Smelteverk A/S som ny eier. Dette driftsselskapet ble etablert av kraftselskapet Tyssefaldene og Hafslund/Meraker-gruppen.
Cyanamidfabrikken ble påbygget i 1930-årene.[13]
På smelteverket ble den såkalte Oddaprosessen utviklet av sjefskjemiker Erling Johnson i 1927–1928; det er en kjemisk prosess basert på salpetersyre for industriell produksjon av tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium.
Fredningsvedtak og strid om verneverdighet
[rediger | rediger kilde]I 2011 vedtok Riksantikvaren å frede flere av smelteverkets bygninger og anlegg, og å inkludere smelteverket i den norske søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for norske industriminner.[14][13] I 2013 besluttet imidlertid Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det at jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016.
Eierne av smelteverkstomten protesterte mot fredningsvedtaket som ble fattet i 2011, men vedtaket ble stadfestet i 2012. Fredningen omfattet blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset (oppkalt etter den tyske oppfinneren Carl von Linde) og kalksteinssiloen på importkaien.[13] Det har i årenes løp vært svært omstridt på Odda om hvorvidt smelteverkets bygg og anlegg bør bevares eller fjernes.[13][14]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Fotografi med påskriften «Odde i Hardanger» og datering «Aug:18–23:86» -
Hotel Hardanger, Odda, fotografert mellom 1880 og 1890. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. -
Hotel Hardanger, Odda, fotografert mellom 1880 og 1898. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. -
Spisesalen på Hotel Hardanger, fotografert mellom 1880 og 1898. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. -
Bilde fra Odda i 1907; Agas Hotel og Hotel Hardanger sees midt i bildet, med kirken i midten. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. -
Odda fotografert i 1950. Agas Hotel/Ritagården og Hotel Hardanger er de to store trebygningene midt i bildet. -
Bilde fra Odda i august 2017; det nåværende bygget til Hardanger Hotel er det rektangulære, røde bygget litt til høyre for midten av bildet.
.jpg)
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over Haukelifjell på E134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til Stavanger på E39. Mot Bergen var det tidligere skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge Kinsarvik-Utne-Kvanndal og videre på Rv7 over Kvamskogen, eller Hardangerbrua og videre på Rv13 til Voss og så videre på E16.
De siste tiårene har det imidlertid vært en rivende utvikling når det gjelder langverts transport i Hardanger, og etter at Hardangerbrua åpnet i 17 . august 2013 er det fergefritt til Bergen og ytre Hordaland. Med utgangspunkt i Odda, er det da tre følgende veivalg for en tur til Bergen:
- Odda–Mauranger–Jondal–Kvamskogen–Bergen: 133 km,
- Odda–Utne–Kvamskogen–Bergen: 165 km,
- Odda–Hardangerbrua–Voss–Bergen: 190 km,
Etter denne beregningen er den raskeste ruten likevel over Hardangerbrua, siden det går raskere å ta denne ruten enn de to andre veivalgene, fordi at man sparer tid på denne ruten.
Kulturliv
[rediger | rediger kilde]Musikk og teater
[rediger | rediger kilde]Tyssedalkoret og Odda Songlag er to kor som kommer fra Odda kommune.Vasskraft og industrihistoria til området her ble dokumentert i forestillingen og DVD`en «Arven», fremført av Tyssedalkoret med band og solister høsten 2004 og utgitt på DVD i jula 2005. I tillegg til disse to korene har man korpsene Odda Musikklag, Odda Skolekorps og bandet Odda Storband. Blueslaget Lokst Utøve har 272 medlemmer. Blueslaget fikk kulturprisen for 2009 for sitt store arbeid som konsert/festivalarrangører, dugnadsarbeidere og inspiratorer for band og solister. I 2011 ga Erlend Garatun Huus ut boka Rock og Røyk, som handler om rockens historie i Odda.
På det nedlagte smelteverket (2001) er det gamle «Lindehuset» blitt brukt til teater og konsertvirksomhet. Teaterstykket Bikebubesong, bygd på oddingen Frode Gryttens roman Bikubesong, ble fremført i dette lokalet i 2003 med stor suksess. Stykkets fremføring i Oslo har vært det mest sette samtidsdrama i norsk historie.
En sentral kulturaktør i Odda er foretaket Oddakonsertene, ledet av Gunn Gravdal Elton. I april 2019 satte Oddakonsertene opp musikalen Albert og Leonie, en historie om hvordan Odda oppsto som industrisamfunn. Musikalen ble en stor suksess med utsolgte hus. 2600 mennesker sto i kø for å se og høre historien. Regissør var Martine Bakken Lundberg. Hovedrollene var ved André Søfteland og Lene Kokai Flage. Over 60 amatører sto på scenen. Albert og Leonie var planlagt satt opp igjen 2020 og 2021, men måtte avlyses på grunn av koronapandemien.
Oddakonsertene startet i 2005 og har pr 2019 satt opp mer enn 60 konserter. Samtlige har vært utsolgt. De mest populære konsertene er de årlige julekonsertene som samler over 1000 tilhørere. Den tradisjonelle julekonserten i Odda kyrkje med stort ensemble og to - til tre konserter etter hverandre, ble offisielt avsluttet i 2019, men en forenklet variant ble arrangert i 2020, med konserter i Skare og Odda kyrkjer.
Litteratursymposiet
[rediger | rediger kilde]Fra 2005 har det hver høst blitt arrangert en festival kalt Litteratursymposiet i Odda. Lindehuset på det nedlagte Smelteverket, Odda kino, Sentralbadet, Odda kyrkje er noen av arenaene på symposiet. Tidligere var det hvert år «Bikubegang» med Frode Grytten, der han fortalte om historien bak boka «Bikubesong», mens han vandret rundt i Odda. Litteratursymposiet har også konserter, gjerne med tilknytning til en forfatter/musiker eller individuelle artister. Under Litteratursymposiet 2011 åpnet Sentralbadet Litteraturhus i det gamle badet på det nedlagte Smelteverket, og dette har blitt hovedkvarter for symposiet, samt et permanent hus for litteraturarrangementer året rundt.
Per 2010 var det planlagt en større rehabilitering/ombygging av Lindehuset, for at bygningen skulle bli bedre egnet til arrangementer som konserter og teaterforestillinger.
Riksantikvarens «Verdiskapningsprosjekt»
[rediger | rediger kilde]Odda er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
TV-serier
[rediger | rediger kilde]Handlingene i TV-seriene R.I.P. Henry og Ragnarok er lagt til Odda, og er innspilt der. I Ragnarok går byen derimot under navnet Edda.
Kjente oddinger
[rediger | rediger kilde]- Samson Isberg (1795–1873), skarpretter
- Knud Knudsen (fotograf) (1832–1915)
- Gro Holm, født Prestgarden (1878–1949), forfatter
- Alfred Hagn (1882–1958), kunstmaler, forfatter og spion.
- Claes Gill (1910–1973), forfatter, skuespiller og teatersjef
- Torbjørn Mork (1928–1992), lege, politiker (Ap), helsedirektør 1972–1992
- Walther Aas (1928–1990), kunstner
- Roger Albertsen, (1957–2003), fotballspiller
- Anne B. Ragde (født 1957), forfatter, (oppvokst i Trondheim)
- Arne Borgstrøm (født 1959), langdistanse elitesvømmer
- Frode Grytten (født 1960), forfatter
- Lars Ove Seljestad (født 1961), forfatter
- Bjørn Ingvaldsen (født 1962), forfatter
- Hallgeir Opedal (født 1965), forfatter og journalist
- Børge Brende (født 1965), politiker (H), tidl. generalsekretær i Norges Røde Kors, utenriksminister
- Ida Melbo Øystese (født 1968), politimester i Oslo fra 2023.
- Knut Olav Åmås (født 1968), forfatter, redaktør, direktør i stiftelsen Fritt Ord
- Leif Einar Lothe (født 1969), entreprenør, sanger, TV-profil
- Marit Eikemo (født 1971), forfatter
- Tore Aurstad (født 1972), forfatter
- Ingvill Måkestad Bovim (født 1981), friidrettsutøver
- Håkon Opdal (født 1982), fotballspiller
- Ingvild Skare Thygesen (født 1993), TV-profil
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b Letellier, Maurice (1897). A travers la Norvège et Spitzbergen. Lamulle & Poisson. s. 253–254.
- ^ a b Det gamle Odda : et billedalbum. Odda fotoklubb. 1977.
- ^ a b Kolltveit, Olav (1967). Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 2 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda. Bygdeboknemnda. s. 202.
- ^ a b «Ritagården skal rivast: har vore hotell, bank og bakeri». Hardanger. Ullensvang. 28. januar 1978. s. 4. «I 1976 vart Odda gamle rådhus, alias Hotel Hardanger, jamna med jorda, og det hasta då slik med å få det gjort at saka tolde ikkje utsetjing.»
- ^ a b c d e f g «Brand på Hardangerstationen Odda». Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942). 12. august 1895. s. 1.
- ^ a b c d e f g h «Stor Brand i Odda». Bergens Tidende. 10. august 1895. s. 1.
- ^ a b c Kolltveit, Olav (1967). Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda. Bygdeboknemnda. s. 46–47.
- ^ a b c Kolltveit, Olav (1967). «Kjøpet av Hotel Hardanger og andre kjøp». Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda. Bygdeboknemnda. s. 75–78.
- ^ Kolltveit, Olav (1967). «Odda nye rådhus». Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda. Bygdeboknemnda. s. 210–2013.
- ^ «Hardanger Hotel : På ny Oddas storstue». Haugesunds Avis. 25. september 1985. s. 7. «- Det var far som overtok det som den gang het Jordals Hotel, forteller Martin Melkeraaen til Haugesunds Avis. - Jordals Hotel ble satt opp i 1890 og var hotell i de samme bygningene fram til begynnelsen av 60-årene. | Tidlig i 60-årene sto det nåværende hotellet klart, for fem, seks år siden ble det bygd ut.»
- ^ Kolltveit, Olav (1967). Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda. Bygdeboknemnda. s. 265.
- ^ a b c d e Sanden, Charlotte Haarvik (2. oktober 2012). «Endelig fredning i Odda». NRK. Besøkt 19. februar 2024. «På en pressekonferanse tirsdag ettermiddag gjorde Miljøverndepartementet det klart at deler av smelteverket i Odda forblir fredet. | Deler av smelteverket ble fredet av riksantikvaren i mars i fjor, og med det ble Odda Smelteverk igjen satt inn på verdensarvsøknaden. | Vedtaket omfattet fredning av blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinssiloen på importkaien. (---) Fabrikken ble bygget i 1908, og påbygget i 1930-årene.»
- ^ a b Lervik, Helene Vassbotten (31. mars 2011). «Smelteverket i Odda fredet igjen». NRK. Besøkt 19. februar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Turistinformasjon Odda Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine.
- Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Odda og Tyssedal Arkivert 24. november 2002 hos Wayback Machine.
- Hardanger Folkeblad, lokalavis for Odda og Hardanger
- Lokalhistoriske historier og artikler fra Odda
- https://www.kraftmuseet.no/kvinnestemmer-fra-odda/gro-holm-article409-875.html[død lenke]