eg

Nynorsk

Ordsoge 1

Frå norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Pronomen

eg (objektform meg)

personleg pronomen, første person eintal
Eg kjem ikkje i morgon.

Omsetjingar

personleg pronomen, første person eintal

Bokmål jeg
Albansk: unë
Armensk: ես
Bretonsk: me
Bidjara: ngaya
Bulgarsk: аз (az)
Dansk: jeg
Engelsk: I
Esperanto: mi
Finsk: minä
Fransk: je
Færøysk: eg
Gresk: εγώ
Islandsk: ég
Italiensk: io
Japansk: 私, わたし (watashi), わたくし (watakushi), 僕, ぼく (boku) (mest nytta av unge gutar), わし (washi), 俺, おれ (ore)
Kinesisk: 我 (wǒ)
Kammu: ò
Latin: ego
Litauisk: aš

Maori: ahau, au
Nederlandsk: ik
Nordsamisk: mun
Polsk: ja
Serbokroatisk: ja
Spansk: yo
Svensk: jag
Tsjekkisk: já
Tyrkisk: ben
Tysk:
høgtysk: ich

lågtysk: ik

Sjå òg

Personlege varaord i nynorsk

	Subjektform	Objektform	Eigeform/Eigedomsvaraord
Eintal
Fyrste person	eg	meg	min m
Andre person	du	deg	din m
Tredje person m	han	han, honom	hans
Tredje person	ho	ho, henne	hennar
Tredje person	det, dat¹	det, dat¹	dess ²
Fleirtal
Fyrste person	me, vi	oss	vår m
Andre person	de	dykk	dykkar
Tredje person	dei	dei, deim³	deira
Merknader
¹Aldri med i offisiell nynorsk-/landsmålsrettskriving. I hovudsak nytta før landsmålet fekk ei offisiell rettskrivingsnorm.
²sjeldan eller litterært
³Ikkje lenger med i den offisielle rettskrivinga. No i houvdsak nytta i høgnorsktekstar.

Ordsoge 2

Substantiv laga ut av eg.

Substantiv

eg (bunde eintal eg-et, ubunde fleirtal eg, bunde fleirtal eg-a)

eins eigen person, eins personlegdom, karakter
Finne sitt rette eg.

Eg-et og omverda.

Dansk

Substantiv

eg c

eik (tre)

Bøying

en eg - egen - ege - egene

Eksempel

egen er det ældste træ i skoven

Etymologi

Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).

Nederlandsk

Substantiv

eg

ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying

Bøying

eg - eggen

Færøysk

Pronomen

eg

personleg pronomen, første person eintal

Bøying

eintal

første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)

andre person: tú (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)

tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)

tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)

tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - tí (dativ) - tess (genitiv)

Fleirtal

første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)

andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)

tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

Eksempel

Eg eti døgurða - eg et middag

Andre former

jeg (dialekt)

Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Slektsord

jeg (dialekt)

Islandsk

Pronomen

eg

forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal

Bøying

eintal

første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)

andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)

tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)

tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)

tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)

Fleirtal

første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)

andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)

tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

Eksempel

ég elska þig - eg elskar deg

Andre former

ég

Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.