Honningetarar

Honningetarar
Stolahonningetar, Phylidonyris pyrrhopterus
Systematikk
Rike:	Dyr Animalia
Rekkje:	Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje:	Virveldyr Vertebrata
Klasse:	Fuglar Aves
Orden:	Sporvefuglar Passeriformes
Underorden:	Passeri
Overfamilie:	Meliphagoidea
Familie:	Honningetarar Meliphagidae Vigors, 1825

Honningetarar er ein stor og mangfaldig biologisk familie av små til mellomstore fuglar mest vanleg i Australia og Ny-Guinea, men òg funnen på New Zealand, Stillehavsøyane så langt aust som Samoa og Tonga, og øyane nord og vest for Ny-Guinea kjent som Wallacea. Bali, på den andre sida av Wallacelinja, har ein einskild art.

Skildring

Ein hofugl av prydhonningetar et nektar. Honningetarar vil typisk hengje frå greiner medan dei tar for seg av nektar

I motsetnad til kolibriar i Amerika, har ikkje honningetarar omfattande tilpassingar for å «stille» i lufta, men mindre medlemmer av familien «stiller» som kolibriar for å samle nektar frå tid til annan. Generelt føretrekker honningetarar å smette raskt frå grein til grein i dei ytre delar av bladverket, strekkje seg opp eller sidelengs eller hengje opp ned om naudsynt. Mange slekter har ein høgt utvikla børste på tungespissen, lengre hos nokre artar enn hos andre, tunga er då frynsa og med piggar som sug væske lett opp. Tunga blir trykt raskt og gjentatte gonger inn i ein blome, den øvre kjeven vil deretter komprimere væska ut når nebbet er lukka.

I tillegg til nektar, vil alle eller nesten alle honningetarar ta insekt og andre smådyr, vanlegvis ved å fange bytte i lufta, nokre gonger ved å plukke byttet. Nokre av dei større artane, spesielt kvitøyrehonningetar og tasmanhonningetar, vil søkje under bork etter insekt og anna føde. Mange artar supplerer kosthaldet med litt frukt, og eit fåtal artar et jamvel monaleg mengder frukt, spesielt i tropiske regnskogar og, merkeleg, i halvtørr krattskog. Mistelteinhonningetar har spesialisert seg på ein plante, misteltein. Dei fleste artane lever av ein diett av nektar supplert med varierande mengder av insekt. Generelt er honningetarar med lange, tynne nebb er meir nektaretande enn dei med kortare nebb, men sjølv spesialiserte nektaretande som dei to Acanthorhynchus-artane må ta insekt som tilskot av protein i kosthaldet i hekkesesongen.

Trekk og streifvanar hos honningetarar er lite kjente. Dei fleste er i alle høve delvis mobile, men mange flyttingar ser ut til å vere lokale, eventuelt mellom faste føretrekte stader når tilhøva blir endra. Mange følgjer blomstring av føretrekte matplantar. Artar med habitat i tørre område ser ut til å flytte seg lengre og mindre føreseieleg enn artar i dei meir fruktbare områda. Det verkar sannsynleg at inga einskild forklaring vil dukke opp: den generelle regelen for honningetarrørsler er at det finst ingen generell regel.

Taksonomi, slekter og artar

Honningetarar og dei australske honningskvettar utgjer familien Meliphagidae. Totalt er det ca. 180 artar i ca. 40 slekter, omtrent halvparten av dei høyrer heime i Australia, mange av dei attverande finst på Ny-Guinea. Saman med dei næraste slektningane, alvesmettar, Maluridae, diamantfuglar, Pardalotidae, og tornsmettar, Acanthizidae, dannar dei ein superfamilie Meliphagoidea. Meliphagoidea har opphav frå tidleg i evolusjonære historie til underorden songfuglar av Passeriformes.

Sjølv om honningetarar liknar på og oppfører seg mykje likt andre nektaretande sporvefuglar rundt om i verda slik som solfuglar og blomsterfuglar, er dei ikkje relatert, og likskapane er konsekvensen av konvergent evolusjon.

Omfanget av den evolusjonspartnarskapen mellom honningetarar og australske blomsterplantar er ukjent, men truleg monaleg. Svært mange australske plantar blir pollinert av honningetarar, spesielt Proteaceae, Myrtaceae og Epacridaceae. Det er kjent at honningetarar er viktige på New Zealand òg, og ein trur det same gjeld i andre delar av utbreiingsområdet.

Endringar i taksonomi

Stitsjfugl, tidlegare klassifisert i Meliphagidae med norsk namn stitsjhonningetar, har nyleg blitt fjerna og overført til ein ny familie Notiomystidae som einaste medlemmen der. Gulskjermparadisfugl vart nyleg funnen å vere ein honningetar og har fått namnet gulskjermhonningetar.

Melipotes carolae, engelsk 'Wattled Smoky Honeyeater', blei oppdaga i desember 2005 i Fojafjella i Papua, Indonesia og skildra i 2007.

Rundt 2010 gjennomgjekk denne familiegruppa ein større revisjon i taksonomien, Clementslista tok inn endringane frå februar 2011. Endringane kom med referanse til Driskell og Christidis (2004) og Christidis og Boles (2008).

Nye slekter i familien:

• Purnella ein art kvitpannehonningetar, Purnella albifrons, etter splitt frå Phylidonyris
• Gliciphila, lynghonningetar, Gliciphila melanops, splitt frå Phylidonyris
• Sugomel, svarthonningetar, Sugomel niger, splitt frå Certhionyx
• Cissomela, bandhonningetar, Cissomela pectoralis, splitt frå Certhionyx

Utgår frå familien:

• Apalopteron, flytta til brillefuglfamilien, Zosteropidae
• Xanthomyza blei slått saman med Anthochaera

Oversyn slekter

Slekter av honningetarar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013. Informasjon om distribusjon etter IOC World Bird List.

Slekt Acanthorhynchus, 2 artar, Australia Slekt Certhionyx, kvitvenghonningetar, Australia Slekt Pycnopygius, 3 artar, Ny-Guinea Slekt Melitograis, stripemunkefugl, Molukkane Slekt Prosthemadera, tuihonningetar, New Zealand Slekt Meliphaga, 14 artar, Ny-Guinea, Australia, Dei små Sundaøyane Slekt Lichenostomus, 20 artar, Australia, Tasmania, Ny-Guinea Slekt Purnella, kvitpannehonningetar, Australia Slekt Guadalcanaria, guadalcanalhonningetar, Salomonøyane Slekt Oreornis, gullkinnhonningetar, Ny-Guinea Slekt Manorina, 4 artar, Australia Slekt Acanthagenys, rosennebbhonningetar, Australia Slekt Anthochaera, 5 artar, Australia Slekt Ramsayornis, 2 artar, Ny-Guinea, Australia Slekt Conopophila, 3 artar, Ny-Guinea, Australia Slekt Epthianura, 4 artar, Australia Slekt Ashbyia, gibberfugl, Australia Slekt Sugomel, svarthonningetar, Australia Slekt Myzomela, 31 artar, Fiji, Dei små Sundaøyane, Micronesia, Molukkane, Ny-Guinea, Australia, Ny-Caledonia, Bismarckarkipelet, Salomonøyane, Samoa, Sulawesi, Sumba Slekt Glycichaera, grønrygghonningetar, Ny-Guinea, Australia Slekt Gliciphila, lynghonningetar, Australia

Slekt Cissomela, bandhonningetar, Australia Slekt Anthornis, maorihonningetar, New Zealand Slekt Lichmera, 11 artar, Dei små Sundaøyane, Molukkane, Ny-Guinea, Australia, Vanuatu, Ny-Caledonia Slekt Phylidonyris, 5 artar, Australia Slekt Trichodere, papirborkhonningetar, Australia Slekt Foulehaio, polynesiahonningetar, Fiji, Samoa Slekt Gymnomyza, 3 artar, Fiji, Samoa, Ny-Caledonia Slekt Melithreptus, 6 artar, Australia, Tasmania, Ny-Guinea Slekt Entomyzon, blåmaskehonningetar, Australia Slekt Philemon, 15 artar, Ny-Guinea, Dei små Sundaøyane, Molukkane, Buru, Kai Islands, Tanimbar Slekt Xanthotis, 4 artar, Ny-Guinea, Australia, Fiji Slekt Plectorhyncha, stripehovudhonningetar, Australia Slekt Grantiella, mistelteinhonningetar, Australia Slekt Timeliopsis, 2 artar, Ny-Guinea Slekt Melilestes, langnebbhonningetar, Ny-Guinea Slekt Stresemannia, bougainvillehonningetar, Salomonøyane Slekt Melipotes, 4 artar, Ny-Guinea Slekt Macgregoria, gulskjermhonningetar, Ny-Guinea Slekt Melidectes, 11 artar, Bismarckarkipelet, Ny-Guinea Slekt Ptiloprora, 6 artar, Ny-Guinea Slekt Myza, 2 artar, Sulawesi

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Honeyeater» frå Wikipedia på engelsk, den 17. november 2010. Følgjande referansar var gjeve på Wikipedia på engelsk:
  • Barker, F.K., Cibois, A., Schikler, P., Feinstein, J., and Cracraft, J. (2004). Phylogeny and diversification of the largest avian radiation. Proceedings Natl. Acad. Sci., USA 101 11040-11045.
  • Christidis, L. and Boles, W.E. (1994). The Taxonomy and Species of Birds of Australia and its Territories. Royal Australasian Ornithologists Union Monograph 2. Melbourne: RAOU. ISBN 1-875122-06-0.
  • Cracraft, J. and Feinstein, J. (2000). What is not a bird of paradise? Molecular and morphological evidence places Macgregoria in the Meliphagidae and the Cnemophilinae near the base of the corvoid tree. Proc. Roy. Soc. London, B 267 233-241.
  • Del Hoyo, J.; Elliot, A.; Christie D., red. (2007). Picathartes to tits and chickadees. Handbook of the Birds of the World. Band 12. Barcelona: Lynx edicions. s. (Berre slektene Epthianura og Ashbyia ). ISBN 978-84-96553-42-2. 
  • Driskell, A.C. and Christidis, L. (2004). Phylogeny and evolution of the Australo-Papuan honeyeaters (Passeriformes, Meliphagidae). Molecular Phylogenetics and Evolution 31 943–960.
  • Driskell, A.C., Christidis, L., Gill, B., Boles, W.E., Barker, F.K., and Longmore, N.W. (2007). A new endemic family of New Zealand passerine birds: adding heat to a biodiversity hotspot. Australian Journal of Zoology 55 1-6.
  • Sibley, C.G. and Monroe, B.L. Jr. (1990). Distribution and Taxonomy of Birds of the World. New Haven: Yale University Press. ISBN 0-300-04969-2.

Bakgrunnsstoff

• Videoar av honningetarar hos Internet Bird Collection