Araer
| Araer | |
 Indigoara, Anodorhynchus leari Måleri av Edward Lear, ca. 1870 | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Orden: | Psittaciformes |
| Familie: | Araer i papegøyefamilien, Psittacidae |
Ara er eit samnamn på til saman ca. 16 artar neotropiske parakittar, fordelt over seks slekter. Ei av slektene er Ara. Araer er små til store, ofte fargerike papegøyar. Av dei mange slektene i Psittacidae, parakittar, har medlemmene i følgjande slekter fått dette samnamnet på norsk: Anodorhynchus, Cyanopsitta, Ara, Orthopsittaca, Primolius og Diopsittaca. Araer lever ville i Mexico, Mellom-Amerika, Sør-Amerika, og tidlegare i Karibia. Dei fleste artane er knytt til skog, spesielt regnskogane, men andre føretrekker skog eller savanne-liknande habitat.[1]
Dei har stort, mørkt, vanlegvis svart nebb, og ein relativt fjørlaus, lys flekk i andletet er karakteristisk for araer. Nokre gonger er flekken mindre hos einskilde artar, og kan vere avgrensa til ein gul lapp rundt auga, og hos andre går flekken til nær nebbrota som blant medlemmene av slekta Anodorhynchus, eller hyasintara. Ein ara sitt andletsuttrykk i fjørmønster er like så unikt som eit fingeravtrykk.[2]
Nokre av ara-artane er kjente for storleiken. Den største araen i lengd og vengespenn er hyasintara. Den tyngste araen er gladiatorara, men den tyngste papegøyen er kakapo, men er utan evne til å flyge. Som relativt store papegøyar, er araer av slektene Cyanopsitta, Orthopsittaca og Primolius likevel monaleg mindre enn medlemmene av Anodorhynchus og Ara. Den minste araen, dvergara, Diopsittaca nobilis, er ikkje større enn nokre av parakittane i slekta Aratinga.[1]
Araer, som alle andre papegøyar, tukanar og hakkespettar, har zygodactyle føter, det vil seie at første og fjerde tåa peikar bakover.[1]
Artslista
[endre | endre wikiteksten]Araer i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.6 frå august 2011 [3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler. [4]
- Hyasintara, Anodorhynchus hyacinthinus, Hyacinth Macaw
- Indigoara, Anodorhynchus leari, Indigo Macaw
Cyanopsitta
- Brilleara, Cyanopsitta spixii, Spix's Macaw
- Raudøyreara, Ara rubrogenys, Red-fronted Macaw
- Brunpanneara, Ara severus, Chestnut-fronted Macaw
- Soldatara, Ara militaris, Military Macaw
- Gladiatorara, Ara ambiguus, Great Green Macaw
- Grønvengara, Ara chloropterus, Red-and-green Macaw
- Raudara, Ara macao, Scarlet Macaw
- Blågulara, Ara ararauna, Blue-and-yellow Macaw
- Blåstrupeara, Ara glaucogularis, Blue-throated Macaw
Orthopsittaca
- Rustbukara, Orthopsittaca manilata, Red-bellied Macaw
- Raudbukara, Primolius maracana, Blue-winged Macaw
- Blåhovudara, Primolius couloni, Blue-headed Macaw
- Gulnakkeara, Primolius auricollis, Yellow-collared Macaw
Diopsittaca
- Dvergara, Diopsittaca nobilis, Red-shouldered Macaw
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen byggjer på «Macaw» frå Wikipedia på engelsk, den 21. februar 2012
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Abramson, J., Speer, B. L., & Thomsen, J.B. 1999, The Large Macaws, Their Care and Breeding, Raintree Publications:CA
- ↑ «Facial fingerprint». webparrots.com. Arkivert frå originalen 20. august 2019. Henta 21. februar 2012.
- ↑ Clements, J.F.; T. S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C. L. Wood (august 2011), The Clements checklist of birds of the world: Version 6.6 (Excel spreadsheet), Cornell Lab of Ornithology, henta 7. januar 2012
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)