Hovudside
Velkomen til Nynorsk Wikipedia – eit fritt oppslagsverk som alle kan redigera. |
I dag er det 15. mars 2025 (oppdater) |
Langsnuta flaggermus (Platalina genovensiu) er ein art i bladnasefamilien Phyllostomidae. Arten finst berre i nordlege delar av Chile og i Peru. Han lever for det meste av nektar og frukt frå kaktus. Arten er sjeldan, men har ei vid utbreiing med minst 25 kjende populasjonar. Han er oppført som nær trua på grunn av habitatsdegradering som fører til tap av den viktigaste matkjelda hans.
Langsnuta flaggermus har vanlege mål på rundt 81 mm i total lengd, vengespenn på 341 mm, og vekt mellom 19,5 og 19,9 gram. Ho er den største flaggermusa i underfamilien Lonchophyllinae. Denne storleiken kan vere ei tilpassing til nattlege temperaturar som nærmar seg 0°C. Arten er kjend for det svært lange snutepartiet, som kan indikere auka spesialisering. Les meir …
![]() |
Commons Felles medialager |
![]() |
Wikinytt Frie nyhende |
![]() |
Wiktionary Ordbok og synonymordbok |
![]() |
Wikifrasar Frie sitat |
![]() |
Wikibøker Frie bøker |
![]() |
Wikikjelda Frie kjeldetekstar |
![]() |
Wikispecies Artskart |
![]() |
Wikiversity Frie læremiddel |
![]() |
Meta-Wiki Wikimedia |
![]() |
Wikidata Fri kunnskapsbase |
![]() |
Wikivoyage Fri reisehandbok |
- ... keisarpingvin har fleire kroppslege tilpassingar som gjer at han kan dykka ned over 500 meter og vera under vatn i opptil 18 minutt?
- ... Vinson Massif på 4 892 moh. er det høgaste fjellet i Antarktis, men først vart oppdaga i januar 1958?
- ... vengene til humla ber ho fordi vengene går som propellar som både gir kraftig oppdrift og framdrift?
- ... librasjon er små svingingar i rørsla til månen, som gjer at ein kan sjå meir enn halvparten av måneoverflata frå jorda?
- ... odelsretten er eit særnorsk rettsinstitutt som er verna av grunnlova?
Grunnprinsipp Spørsmål og svar
Hjelp
Skriva
Endra
Arbeidskontoret
Samfunnshuset
Kontakt
Vestgermanske språk: Afrikaans · Alemannisch · Deutsch (tysk) · English · Frysk (frisisk) · Nederlands · Plattdüütsch (plattysk) · Scots (skotsk) · ייִדיש (jiddisch)
Keltiske språk: Gaeilge (irsk-gælisk) · Gàidhlig (skotsk-gælisk) · Cymraeg (walisisk) · Kernewek (kornisk) · Brezhoneg (bretonsk)
Baltiske og slaviske språk: беларуская (kviterussisk) · kaszëbsczi (kasjubisk) · latviešu (latvisk) · lietuvių (litauisk) · polski (polsk) · русский (russisk)
Finsk-ugriske språk: anarâškielâ (enaresamisk) · davvisámegiella (nordsamisk) · eesti (estisk) · suomi (finsk)
Inuittiske språk: kalaallisut (grønlandsk)