-før
Norsk
[rediger]Suffiks
[rediger]-før (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Brukt å lage adjektiv av verb: kvaliteten å være i stand til å gjøre noe, som i talefør.
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| -før | -før | -ført | -føre | -føre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |