Hopp til innhold

Vill vannbøffel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vill vannbøffel
Nomenklatur
Bubalus arnee
(Kerr, 1792)
Synonymi
B. bubalis arnee
Populærnavn
vill vannbøffel,
indisk vannbøffel
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektBubalus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Kaul et al. (2019)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, våtmark, gressland, savanne, skog
Utbredelse: Nepal, Nordøst-India og Indokina

Vill vannbøffel (Bubalus arnee) inngår i slekten Bubalus i kvegfamilien (Bovidae). Arten var opprinnelig utbredt over store deler av Sør- og Sørøst-Asia, men den er i dag begrenset til viltreservater i Nepal, Nordøst-India og Indokina.[2]

Verdens naturvernunion regner arten som sterkt truet av utryddelse og estimerer at det er færre enn 4 000 individer igjen, hvorav 2 500 forplantningsdyktige voksne individer.[1] Populasjonen er synkende, trolig som følge av redusert habitat. Estimatene er fra en tidligere vurdering i 2016.[1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Ku med kalv (B. a. arnee), i et viltreservatet i Vest-Ghat.
To konkurrerende okser (B. arnee).

Vill vannbøffel (B. arnee) og tam vannbøffel (B. bubalus) er nå skilt i hver sin art.[2] Hybridisering mellom dem er et tilbakevennende problem for bevarelsen av den ville arten, som parer seg med tamme (spesielt forvillede) vannbøfler. I hvilken grad det påvirker den ville bestanden er usikkert, men man regner med at en del av bestanden består av hybrider.[2]

Sri Lanka er trolig vill vannbøffel (B. a. migona) utryddet i sin opprinnelig form, slik at ville vannbøfler der i dag enten er hybrider eller forvillede etterkommere av tamme vannbøfler (B. bubalis).[2]

Vill vannbøffel har utpreget kjønnspreg, og oksene blir betydelig større enn kuene.[2] De fysiske målene varierer også mellom underartene.[2] Størst blir assamvannbøffel (B. a. fulvus).[2]

Arten har en kroppslengde på cirka 240–300 cm og en skulderhøyde rundt 150–190 cm.[2] Halen måler typisk 60–100 cm. Vekten ligger rundt 700–1 200 kg (700–900 kg på Sri Lanka).[2] Begge kjønn bærer horn, som svinger utover og bakover.[2] Oksene har betydelig større horn enn kuene.[2] Underarten på Sri Lanka har mindre horn enn de andre underartene.[2]

Vannbøffelen livnærer seg først og fremst på ferskt gress og lever i vill tilstand i fuktige gressområder, sumper og lignende terreng.

B. a. arnee (nominatformen) er utbredt i Nordøst-India og Nepal. B. a. fulvus er utbredt i Assam og nærområdene rundt. B. a. theerapati er utbredt i Indokina. B. a. migona er eller var utbredt på Sri Lanka, men den kan være utryddet i sin opprinnelig form.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][3][4]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Kaul, R., Williams, A.C., rithe, k., Steinmetz, R. & Mishra, R. 2019. Bubalus arnee. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T3129A46364616. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T3129A46364616.en. Accessed on 27 January 2025.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 596–609. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  4. ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564Åpent tilgjengelig. PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]