Vestfjorden (Nordland)

Vestfjorden
Land	Norge
Del av	Norskehavet
	; Vestfjorden; 68°03′00″N 14°46′00″Ø
	Vestfjorden på Commons

Vestfjorden (nordsamisk: Viesttoáhpi, Viesttafierda eller Viesttavuotna, lulesamisk: Vestasjjiegge, pitesamisk: Vässtaáhpe) er et havområde mellom Lofoten og Salten i Nordland. I streng geologisk forstand er ikke Vestfjorden en fjord, men et havområde.^{[trenger referanse]} Den avgrenses av Lofotveggen og er relativt dyp, med tydelige skikt av ulik temperatur. De lokale temperaturforholdene gjør Vestfjorden til gytestedet for skrei (lofottorsk) i vårmånedene fram til april.

Fjorden starter mellom Flesjan ved Skomvær i vest til den vestligste holmen ved Myken^[1] og går cirka 200–230 kilometer nordøstover til Barøya ved innløpet til Ofotfjorden.^[a] Mellom Skomvær og Myken er fjorden cirka 80 kilometer bred.^{[trenger referanse]}

På vestsiden av fjorden ligger kommunene (fra sør til nord) Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Lødingen. På østsiden ligger kommunene (fra nord til sør) Ballangen, Hamarøy, Steigen, Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy.

Større bygder og tettsteder langs fjorden er Å i Lofoten, Moskenes, Reine, Ballstad, Stamsund, Henningsvær, Kabelvåg, Svolvær, Lødingen, Leines, Kjerringøy og Bodø.

Fjordarmer

Flere fjordarmer går innover i landet på østsiden av Vestfjorden. De største av disse er Glomfjorden, Saltfjorden og Skjerstadfjorden, Mistfjorden, Folda, Leinesfjorden, Sagfjorden og Tysfjorden. Innerst i Vestfjorden fortsetter Ofotfjorden videre innover til Narvik og Bjerkvik. På vestsiden ligger flere mindre fjorder og sund mellom og på øyene i Lofoten.

Samferdsel

Flere fergeforbindelser krysser fjorden. Fra Bodø går det ferge til Røst, Værøy og Moskenes. Fra Bodø til Moskenes er det ca. 95 km, en tur som tar rundt fire timer. Fra Skutvik i Hamarøy går det ferge til Svolvær i Vågan. Innerst i fjorden går det ferge fra Bognes til Lødingen.^{[trenger referanse]}

Oseanografi

Det er inntil 700 meter dypt i Vestfjorden utenfor Tranøy fyr. Ved Skrova har Havforskningsinstituttet en målestasjon for temperatur og saltholdighet (salinitet). Allerede sent på 1800-tallet visste man at skreien i gytesesongen februar-april foretrakk dybdelag med 4–6 ℃. Dette såkalte «overgangslaget» ligger mellom det nedre, varmere atlantiske vannet og det øvre, kaldere kystvannet. Grenseskiktet for overgangen varierer – i kalde år kan det være på 200 meters dyp og i varme år kanskje bare 50 meter. Dybdegrensen kan også variere fra dag til dag – ved mild vestavind løftes det varme atlantiske laget opp, men ved kald nordøstlig vind synker «overgangslaget».^{[trenger referanse]}

Vestfjorden har den eiendommeligheten at det helt ytterst reiser seg en barriere som er bare 200 meter dyp, og som stenger inne den groveste sirkulasjonen av dypere atlantisk havvann fra Lofoten. Dette fører til at havvannet her inne både kan være varmere og mindre salt enn på utsiden, og den relativt lave utskiftingen fører til at det lettere får bygge seg opp lag og stabile skikt i dybden, slik «overgangslaget»er eksempel på.^{[trenger referanse]}

Ved stasjonen på Skrova er overflatetemperaturen typisk ca. 4–5 ℃ om vinteren og 10–11 ℃ om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 32 og 34 ‰. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 6,4 ℃, og i januar ca. 7,0 ℃, mens saltholdigheten er om lag 34–35 hele året. Først på om lag 300 meters dyp når saliniteten stabilt 35.^{[trenger referanse]}

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:^[2]

Skrova (Vågan)	1935	1940	1945	1950	1955	1960	1965	1970	1975	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010
Januar
Temp i °C 1 meter	..	4,3	6,0	5,4	5,9	5,2	3,7	3,6	6,0	4,5	4,6	4,6	4,5	4,9	5,6	5,9
Temp i °C 150 meter	..	7,2	7,4	7,7	7,3	7,2	7,6	7,5	6,7	6,0	7,0	7,4	7,3	7,2	7,3	7,7
Salinitet 1 meter	..	32,9	32,9	33,3	33,4	33,2	32,4	33,6	33,6	32,9	32,9	32,3	32,9	31,6	32,8	33,4
Salinitet 150 meter	..	34,4	34,4	34,4	34,4	34,6	34,7	34,6	34,1	34,6	34,4	34,4	34,0	34,6	34,4	34,8
Juli
Temp i °C 1 meter	..	10,8	12,9	10,0	12,3	9,2	11,5	7,9	14,4	9,9	13,5	9,5	12,0	10,5	16,4	10,5
Temp i °C 150 meter	..	6,5	7,0	6,7	6,4	6,9	5,1	6,6	6,3	6,9	7,2	6,7	6,9	7,3	7,4	6,2
Salinitet 1 meter	..	33,1	32,1	33,4	32,9	33,4	33,7	32,9	32,4	32,9	32,1	32,8	31,1	32,7	31,4	33,4
Salinitet 150 meter	..	34,7	34,7	34,8	34,8	34,8	34,7	34,6	34,7	34,9	23,8	34,7	34,7	34,5	34,8	34,6

Fotnoter

Type nummerering

^ I andre kilder er fjorden langt kortere og regnes for å gå fra Værøy i Lofoten og inn til munningen av Ofotfjorden, en lengde på ca. 160 kilometer. Både Store norske leksikon og Caplex bruker denne definisjonen.

Referanser

^ Den norske los, 5. utgave, 5. bind
^ Måleverdier Skrova Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.

Eksterne lenker

(en) Vestfjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[2] I andre kilder er fjorden langt kortere og regnes for å gå fra Værøy i Lofoten og inn til munningen av Ofotfjorden, en lengde på ca. 160 kilometer. Både Store norske leksikon og Caplex bruker denne definisjonen.

[DNL-1] Den norske los, 5. utgave, 5. bind

[nodc-3] Måleverdier Skrova Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.

[1]

[a]

[2]