Vespoidea

Vespoidea
Geithams (stikkevepser)
Nomenklatur
Vespoidea
Populærnavn
—
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Gruppe		Broddvepser
Økologi
Antall arter:		25 000
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
Bradynobaenidae dolkvepser maur maurvepser Rhopalosomatidae Sapygidae Sierolomorphidae stikkvepser Tiphiidae veivepser

Vespoidea (uttales «vespå-íde-a») er en overfamilie av broddvepsene. Gruppens mest kjente representanter er vepsefamilien (som man oftest mener med «veps» i dagligtalen) og maur. Hunnene hos disse vepsene har vanligvis en velutviklet giftbrodd (unntatt hos en del maur) og kan gi smertefulle stikk. De annonserer ofte at de er giftige ved gule og svart advarselsfarger. Siden giftbrodden er et omdannet eggleggingsør, mangler den hos hannene.

Utseende

Små til store (opptil 80 mm hos noen veivepser), vanligvis kraftig bygde vepser. Antennene er forholdsvis lange, sylindriske eller knebøyde (sistnevnte bare hos maur). Hos familiene Bradynobaenidae, maur, maurvepser og Tiphiidae er det vanlig at hannene har vinger, hunnene er vingeløse. Vingene, om de finnes, er nokså smale med markert årenett.

Levevis

Disse vepsene er stort sett rovdyr eller parasitoider, unntatt en del maur som lever av frø eller sopp som de dyrker. Hunnen fanger gjerne et passende bytte og lammer det med et stikk fra giftbrodden. Hun plasserer det så i et passende reir og legger et egg på det. Maur og mange stikkvepser er sosiale insekter som danner store samfunn der bare enkelte hunner (dronninger) formerer seg, med felles yngelpleie. Mange av familiene har spesialisert seg på noen grupper av byttedyr: veivepser angriper edderkopper, Rhopalosomatidae har spesialisert seg på valseedderkopper, dolkvepser og Tiphiidae har larver som spiser billelarver, mens maurvepser og Sapygidae snylter på solitære bier. Hos maur finner man et svært spenn av ulike levesett, men felles for alle er at de lever i samfunn.

Artsrike grupper

Den dominerende gruppen, både når det gjelder tallet på arter og på individer, er maurene, med minst 12 000 kjente arter. Man kjenner også flere tusen arter av maurvepser, veivepser og stikkvepser. Bradynobaenidae, dolkvepser og Tiphiidae har noen hundre arter hver, de øvrige familiene er ganske artsfattige. Også i Norge dominerer maurene og veivepsene, vi har også en del arter av stikkvepser. De andre familiene er nesten ikke representert hos oss, men tre arter av Sapygidae og én hver av dolkvepser og Tiphiidae er kjent fra Norge.

Systematisk inndeling

Familiene Scoliidae og Tiphiidae blir noen ganger ført til en egen overfamilie, Scolioidea

Treliste

• Orden vepser (Veps, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
  • Underorden stilkvepser (Apocrita)
    • Gruppen broddvepser (Aculeata)
      • Overfamilien Vespoidea
        • Familien Bradynobaenidae
        • Familien Maur, Formicidae
        • Familien maurvepser, Mutillidae
        • Familien veivepser, Pompilidae
        • Familien Rhopalosomatidae
        • Familien Sapygidae
        • Familien dolkvepser, Scoliidae
        • Familien Sierolomorphidae
        • Familien Tiphiidae
        • Familien stikkvepser, Vespidae

Litteratur

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8

Eksterne lenker

• (en) Vespoidea i Encyclopedia of Life
• (en) Vespoidea i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Vespoidea hos Artsdatabanken
• (sv) Vespoidea hos Dyntaxa
• (en) Vespoidea hos Fauna Europaea
• (en) Vespoidea hos Fossilworks
• (en) Vespoidea hos ITIS
• (en) Vespoidea hos NCBI
• (en) Kategori:Vespoidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Vespoidea – detaljert informasjon på Wikispecies