Hopp til innhold

Verdens naturvernunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verdens naturvernunion
IUCNs hovedkontor i Gland i Sveits
Offisielt navnUnion internationale pour la conservation de la nature, International Union for Conservation of Nature (IUCN, МСОП, UICN, МСОП, UICN, AICD, UICN, ԲՊՄՄ, UICN, IUBN, ХТҚО, МСЗП, МУЗП, MUZP)
Org.formInternasjonal organisasjon
Stiftet5. oktober 1948
LandSveits
HovedkontorGland (gate: Rue Mauverney)
Razan Khalifa Al Mubarak (11. september 2021)
VirkeområdeGlobalt
UtmerkelserFyrsten av Asturias' pris for enighet (1988)
Adm.dir.Bruno Oberle (2020)
Antall ansattecirka 1 100
Omsetning148 000 000 USD (2019)[1]
Nettstedwww.iucn.org (en)
www.iucn.org (fr)
www.iucn.org (es)

Verdens naturvernunionInternational Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) er en internasjonal organisasjon som har som formål å bevare natur og biologisk mangfold. IUCN ble grunnlagt i 1948, og har i dag 93 stater, 151 statlige forvaltningsorganer og mer enn 1200 ikke-statlige organisasjoner som medlemmer. Organisasjonen har hovedkvarter i Gland i Sveits.

IUCNs formål er å påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden til å bevare helheten og det biologiske mangfoldet i naturen, og å sikre at all bruk av naturressurser skjer på en økologisk bærekraftig måte.

Organisasjonen

[rediger | rediger kilde]

IUCN organiserer både stater, statlige forvaltningsorganer og ikke-statlige organisasjoner. Organisasjonen ledes av et råd med 30 valgte representanter for de 8 regionene som er definert globalt av IUCN (region Vest-Europa har 293 medlemmer). Rådet velges på IUCNs generalforsamling – Verdens miljøforvaltningskongress (World Conservation Congress). Kongressen holdes hvert fjerde år.

IUCN sysselsetter mer enn 1000 personer i 40 ulike land – de fleste ved sekretariatet i Gland. Generalsekretær er (2022) Bruno Oberle.

Fagkommisjonene

[rediger | rediger kilde]

IUCN har seks fagkommisjoner som kartlegger jordas tilstand på sitt felt og forsyner medlemmene med kunnskap og gir råd om miljøspørsmål.

Kategorier for verneområder

[rediger | rediger kilde]

World Commission on Protected Areas definerer følgende kategorier av verneområder:

  • Ia – Strict Nature Reserve
Et land- eller sjøområde med særmerkte eller representative økosystemer eller spesielle geologiske eller fysiske forhold, primært tilgjengelige for forskning eller miljøovervåking.
  • Ib – Wilderness Area
Et stort, urørt eller lite påvirket land- eller sjøområde som har bevart sin opprinnelige karakter, uten permanent bosetning av betydning, som forvaltes på en måte som bevarer områdets naturtilstand.
  • II – National Park
Et naturområde som er ment å
  1. bevare ett eller flere økosystemer for nåværende og kommende generasjoner
  2. gi muligheter for undervisning og vitenskapelig utforskning, rekreasjon og friluftsliv innen miljømessig og kulturelt akseptable rammer.
  • III – Natural Monument
Et område med ett eller flere spesifikke natur- eller kulturelementer som er spesielt sjeldne, spesielt representative eller av spesiell estetisk eller kulturell verdi.
  • IV – Habitat/Species Management Area
Et land- eller sjøområde som krever aktiv innsats og forvaltning for å sikre bevaring av habitater eller spesielle arters krav til leveområde.
  • V – Protected Landscape/Seascape

Et område der samspillet mellom naturforhold og befolkning over tid har frambrakt et kulturlandskap med spesielle estetiske, økologiske eller kulturelle verdier, ofte med stort artsmangfold.

  • VI – Managed Resource Protected Area

Et område med overveiende upåvirkede naturlige systemer som forvaltes slik at naturverdier ikke går tapt, samtidig som en tillater en bærekraftig næringsutøvelse for å dekke behovene i berørte lokalsamfunn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]