Tvillinger
Tvillinger er to søsken som har blitt til som en følge av samme svangerskap og har vært sammen i livmoren. Tvillinger er den vanligste formen for flerfødsel.
En tvilling kan være enegget eller toegget. Eneggede tvillingpar utvikler seg fra ett og samme befruktede egg som deler seg og blir to atskilte fosteranlegg innen 14 dager etter befruktningen. Toeggede utvikler seg fra to eggceller som blir befruktet med hver sin sædcelle. Eneggede tvillinger har identiske arveanlegg. Toeggede er genetisk like forskjellige som vanlige søsken.
En tvillingfødsel kan gå fort, men tar ofte lang tid, inntil noen få dager mellom hvert barn.[trenger referanse] Mange tvillinger blir tatt med keisersnitt.
Biologi
[rediger | rediger kilde]
For mange dyrs vedkommende blir flere unger til i samme drektighet. For de fleste pattedyr er flerfødsler det normale. Hos mennesket og noen dyrearter, derimot, blir vanligvis bare ett avkom til om gangen. Derfor er tvillingfødsler bemerkelsesverdig. Toeggede (dizygote) tvillinger oppstår ved at to forskjellige eggceller blir befruktet med hver sin sædcelle. Toeggede tvillinger behøver ikke være mer like enn søsken flest. De kan være av enten samme eller forskjellig kjønn.
Eneggede (monozygote) tvillinger oppstår ved at en enkelt befruktet eggcelle deler seg og blir to selvstendige fostre. Eneggede tvillinger har samme genetiske materiale og er veldig like. De er av samme kjønn, bortsett fra noen ytterst sjeldne, oppsiktsvekkende unntak. Det skyldes antagelig at den befruktede cellen har fått kjønnskromosomene XXY, og at tvillingene har fått hvert sitt kjønn.
Det forskes på om det også kan forekomme en mellomting. Et egg som har begynt å dele seg, kan bli befruktet av to sædceller og bli til to tvillinger. Resultatet blir da halvidentiske tvillinger. De kan være av samme eller forskjellig kjønn. Slike tvillinger forekommer hos dyr, men det er ennå ikke påbevist hos mennesker.
Én av ca. 80 fødsler hos mennesket er tvillingfødsler. Omkring 25 prosent av tvillingpar er eneggede tvillinger. Hyppigheten av toeggede tvillinger øker noe med morens alder og er til dels arvelig.[trenger referanse] Således forekommer toeggede tvillinger oftere i enkelte familier, og varierer også noe med etnisk tilhørighet. Det fødes flest tvillinger i Afrika, færrest i Asia, mens den vestlige verden ligger i midten.
Antall tvilling- og trillingfødsler har økt betraktelig de siste tiårene. Dette skyldes i all hovedsak assistert befruktning, og at kvinner får barn senere i livet. Hyppigheten av eneggede tvillinger er derimot upåvirket av slike faktorer.
Tvillingundersøkelser
[rediger | rediger kilde]Ved å sammenligne éneggede og toeggede tvillinger kan en finne ut i hvilken grad forskjeller mellom folk skyldes arv og miljø. Dette gjelder sykdommer, atferd, medfødte misdannelser og andre forhold. Tvillinger er født på samme tid, har vokst opp på samme tid og oftest under samme vilkår og i samme familie. Eneggede tvillinger har en betydelige del av arvemassen tilfelles, men har allikevel ikke 100 % identisk DNA-profil.[1]
Hvis begge tvillingene i et par har samme egenskaper, blir de i tvillingforskningen omtalt som konkordante. [2] Hvis bare den ene har egenskapen, er tvillingparet diskordant.[2] Variasjonen i konkordans forteller om arvbarhet (arvegrad, heritabilitet), altså i hvor stor grad genetisk arv spiller inn for en egenskap eller sykdom i en befolkning.[2]
Tvillinger i myter og historien
[rediger | rediger kilde]- Esau og Jakob, rivaliserende tvillingsønner av Isak og Rebekka i Det gamle testamentet
- Apollon og Artemis, tvillingbror- og søster i gresk mytologi
- Hypnos og Thanatos, personifikasjoner for «søvnen» og «døden» i greske sagn, sønner av Nyx («natten»)
- Kastor og Polydevkes (på latin Castor og Pollux), tvillingpar i gresk mytologi
- Romulus og Remus, tvillingpar i romersk mytologi
- Kosmas og Damian (på latin Cosmas og Damianus), romerske leger drept i Syria ca. 303, seinere katolske helgener
Fra hinduismen kjenner vi Rigveda, den første av de fire samlingene som utgjør Veda-litteraturen. Her er Ashvin-tvillingbrødrene mye omtalt. De legemliggjør soloppgang og solnedgang, og forbindes med overgangen fra natt til dag, fra mørke til lys, og fra sykdom til helse. Den ene heter da også Nasatya (= hjelpsom). Ashvin-tvillingene rir foran solen inn i dagen.
Fra norske helleristninger kjenner vi også tvillingbrødre. Vi finner dem om bord i Bjørnstad-skipet,[3] trolig den største skipsristningen i Nord-Europa. Tvillingene er blant de hyppigste figurene i bergkunsten, iblant med hevet våpen, og da er det alltid øks de bærer. Datidens foretrukne instrument, luren, ser også ut til alltid å ha blitt lagd parvis, den ene med krumning til venstre, den andre til høyre, og når de er blitt funnet i myrer, var de alltid blitt ofret parvis, som tvillinger. Også sverd, smykker og bronsegjenstander ble ofret parvis.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Flerfødsel
- Siamesiske tvillinger
- Kategori:Fiktive tvillinger
- Tvillingparadokset
- Tvillingloven
- Tvillingene (stjernetegn)
- Tvillingene (stjernebilde)
- Dobbeltgjenger
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anne Casselman (3. april 2008). «Identical Twins' Genes Are Not Identical» (på engelsk). Scientific American. Besøkt 29. desember 2015.
- ^ a b c Heiberg, Arvid; Gedde-Dahl jr., Tobias: tvillingforskning i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 15. september 2020 fra https://sml.snl.no/tvillingforskning
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 8. mars 2009.
- ^ Andrrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 50), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Twins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Twin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Tvillingforeldreforeningen
- Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelser
