Stangvik
Stangvik (lokal uttale «stanjvikja») er ei grend ved Stangvikfjorden i Surnadal kommune på Nordmøre.
Det er opprettholdt et særpreget bygdesentrum i Stangvik, og mange hytter danner grunnlaget for et populært utfartsområde. Annethvert år arrangeres Stangvikfestivalen med vekt på klassisk musikk.
Det sentrale punkt i grenda Stangvik er kirken. Stangvik kirke er den tredje kirken på stedet, og kirkegården er fra middelalderen. Kirkestedet markerer at stedet i flere hundre år var midtpunkt i en stor fjordkommune som var basert på sjøen som ferdselsåre. Midt på 1900-tallet var dette forbi, veier og fergetrafikk hadde skapt et helt nytt kommunikasjonsmønster ved fjordene på Nordmøre og Schei-komiteen tegnet nye kommunekart. Den gamle kommunen Stangvik ble i 1965 delt i tre.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stangvik er en tidligere kommune i Møre og Romsdal opprettet i 1837 som Stangvik formannskapsdistrikt. Stedet var et sentralt kommunesentrum så lenge sjøen var den viktigste ferdselsåren.
Kommunegrensene ble justert en rekke ganger i siste del av 1800-tallet. 1. januar 1874 ble en del av Stangvik med 61 innbyggere overført til Tingvoll. 1. januar 1877 ble en del med 50 innbygger overført til Surnadal. 1. januar 1879 ble en del av Halsa med 260 innbyggere overført til Stangvik. Samme år ble også en del av Surnadal med 83 innbyggere ført over til Stangvik.
1. januar 1886 ble gården Møklegjerdet med 29 innbyggere overført fra Stangvik til Surnadal.
1. mai 1895 ble Åsskard skilt ut fra Stangvik som egen kommune. Stangvik hadde 2 354 innbyggere etter delingen.
1. januar 1897 ble gården Sjøflot i Stangvik med 27 innbyggere overført til Surnadal kommune.
1. januar 1965 ble Stangvik delt og slått sammen med andre kommuner. Hoveddelen av kommunen med 1 386 innbyggere ble slått sammen med Åsskard og Surnadal til den nye Surnadal kommune. Ålvundfjord krets som hadde 508 innbyggere, ble slått sammen med Sunndal kommune. Åsprong-Sandnes krets med 26 innbyggere ble slått sammen med Tingvoll kommune.[1]