Hopp til innhold

Spurvefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spurvefugler
Nomenklatur
Passeriformes
L., 1758
Synonymi
Eupasseres
Populærnavn
spurvefugler
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppePsittacopasserae
Økologi
Antall arter: 6 592[1]
Habitat: varierende, terrestrisk og trelevende
Utbredelse: tilnærmet kosmopolitisk
Inndelt i

Spurvefugler (Passeriformes) er den største ordenen i gruppen moderne fugler (Neoaves). Den inneholder omkring 6 592 arter,[1] hvorav cirka 100 hekker i Norge. Spurvefuglenes nærmeste slektninger er papegøyefuglene (Psittaciformes).[2]

Typisk for spurvefuglene er at hver art har en helt særegen og gjenkjennelig måte å vokalisere på. Hos mange av artene kan vokaliseringen være vakker og kalles da gjerne sang, men på langt nær alle artene har like vakker vokalisering. Hannfuglene synger imidlertid for å forsvare sitt territorium og for å tilkalle seg en make.

Hos spurvefuglene har foten tre tær som peker framover og én som peker bakover. Baktåen kommer sammen med foten i samme høyde som framtærne. Dette favoriserer disse fuglenes evne til å vagle seg på greiner og lignende. Derfor kalles foten en sittefot, selv om mange av artene også har en fot som er tilpasset både det å gå og å løpe på bakken. Foten hos spurvefuglene er faktisk mer karakteristisk for artene enn sangen. Derfor kaller noen også spurvefuglene for vaglere. Hos andre fugleordener er nemlig tærne arrangert annerledes på foten.

Det er stor variasjon mellom de ulike artene i denne gruppen. I Norge er den fysisk minste arten fuglekonge, som typisk veier cirka fem gram. Den største er ravn, som er 300 ganger tyngre.

Spurvefuglene spiser både frø, frukter, insekter og smådyr. De har et mangfold av nebbtyper og vingeformer, som forteller om variasjon i næring og ulike måter å finne maten på.

Nyklekt avkom av spurvefugler er såkalte reirboere (motsatsen er reirflyktere). I det ligger det at avkommet ikke er istand til å flykte reiret da de klekkes, slik noen fugler i andre ordener kan. Ungene klekkes nakne, blinde og totalt hjelpeløse, og er fullstendig avhengig av å bli matet av foreldrene til de blir store nok til å forlate reiret. Avføringen til avkommet er pakket inn i en membran, som gjør det lettere for foreldrene å fjerne og holde reiret rent.

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefuglene), den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[3].[4]

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Passeriformes (spurvefugler) utgjør ifølge HBW Alive 6 592 arter,[1] og er med det den største gruppen med fugler, selv om antallet varierer mellom ulike kilder. Artene fordeler seg i 1 358 slekter og 138 familier.[1] V. A. Payevsky hevdet i en forskningsrapport publisert i 2014 at det var cirka 5 740 arter,[5] mens Edwards & Harshman (Tree of Life Web Project) hevdet i 2003 at det var omkring 5 300.[6]

Passeriformes inndeles i tre underordener og Acanthisitti er søstergruppen til alle andre spurvefugler (Eupasseres), som deles inn i Tyranni og Passeri.

Passeriformes 

 Acanthisitti (klatresmetter)


 Eupasseres 

Tyranni (tyrannfugler eller subosciner)



Passeri (sangfugler eller osciner)





Inndelingen under i hovedsak Aggerbeck et al. (2013)[7] og Jarvis et al (2014)[2], men kan i henhold til del Hoyo & Collar (2016) alt være utdatert.[1]

 Passeriformes  

 Acanthisitti (klatresmetter)



 Tyranni  

 Eurylaimides (den gamle verden)



 Tyrannides (den nye verden)



 Passeri  

 Menurida (lyrehalegruppen)




 Climacterida (barkkrypergruppen)




 Meliphagoida (honningetergruppen)




 Orthonychida (skraphalegruppen)




 Corvida (kråkefuglgruppen)



 Passerida (spurvefuglgruppen)










Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 - Passerines, publisert i desember 2016. ID:ILCHK02 ISBN 978-84-96553-98-9
  2. ^ a b Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  4. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  5. ^ V. A. Payevsky. 2014-04-26. Phylogeny and classification of passerine birds, passeriformes. Biology Bulletin Reviews. Volume 4, Issue 2, pp 143-156
  6. ^ Edwards, Scott V. and John Harshman. 2013. Passeriformes. Perching Birds, Passerine Birds. Version 06 February 2013
  7. ^ Marie Aggerbeck, Jon Fjeldså, Les Christidis, Pierre-Henri Fabre, Knud Andreas Jønsson, (2014) Resolving deep lineage divergences in core corvoid passerine birds supports a proto-Papuan island origin. Mol. Phyl. and Evo., Volume 70, January 2014, Pages 272-285, ISSN 1055-7903, doi: 10.1016/j.ympev.2013.09.027

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]