Salamandere

Salamandere
	Plethodon teyahalee
	Nomenklatur
	Caudata; Latreille, 1825
	Populærnavn
	salamandere; (halepadder, haleamfibier)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Amfibier
Underklasse	Lissamphibia
	Økologi
Antall arter:	ca. 500
Habitat:	fuktige steder
Utbredelse:	nordlige halvkule
	Inndelt i
	underorden Cryptobranchoidea kjempesalamandre (Cryptobranchidae); sibiriske salamandere (Hynobiidae, vinkelsalamandere); ; underorden Salamandroidea axolotler (Ambystomatidae); ålepadder (Amphiumidae); Dicamptodontidae; lungeløse salamandere (Plethodontidae); hulepadder (Proteidae); Rhyacotritonidae; Ekte salamandere (Salamandridae); ; underorden Sirenidae armpadder (Sirenidae); ;

Salamandere er en orden av amfibier. De er kjent fra tempererte og varme strøk verden over.

Arter

Man regner med omkring 566^[3] nålevende arter fordelt på tre underordener og ti familier. Den største arten er kinesisk kjempesalamander (Andrias davidianus) som kan bli 1,5 m. I Norge fins det to arter, storsalamander og småsalamander^[2]

Anatomi og fysiologi

Salamandere har som regel en langstrakt, slank bygning. Flere av dem har stor bevegelsesmulighet og kan nærmest bøye seg som slanger. Noen har et slikt utseende at hodet nesten går i ett med resten av kroppen. Noen har veldig små ben, og noen få salamandere mangler bakben og har bare forben. Noen er så å si blinde, og lever på steder med lite lys. Visse arter, som familien Plethodontidae, er landlevende og unngår vann. Enkelte lever i vannet hele livet og beholder gjellene (som regel ved siden av lunger).

Armpadder (også kalt armsalamandere) i underordenen Sirenoidea er såpass avvikende at enkelte mener den hører hjemme i sin egen orden kalt Meantes eller Trachystomata. Blant annet mangler de helt baklemmer, og de små og degenererte tennene som er relativt få, er til dels erstattet av et forhornet nebb. Men dens nåværende posisjon som underorden i ordenen caudata er trolig korrekt.

Flere salamandere har en lang tunge som de kan bevege hurtig og fange insekter med. Den har muskler som gjør at den kan strekke seg ut og mekanisk trekkes raskt tilbake.

Adferd og miljø

Salamandere spiser insekter, sniler, små fisk, og eventuelt også litt større virveldyr, som til og med kan innbefatte andre salamandere.

Voksne salamandere er ofte nattaktive. De gjemmer seg om dagen og kommer frem om natten. Noen salamandere er nært knyttet til visse årstider, og kommer frem først i forplantningstiden. Salamandere fins i mange forskjellige habitater. Noen lever i ørkenen, noen lever på fjellet, og det fins til og med noen som klatrer opp i trær.

Noen arter av de lungeløse salamandrene (familien Plethodontidae) har hatt en enorm suksess hva antall individer angår, og det sies at de i noen områder er så tallrike at deres samlede biomasse overstiger vekten av de resterende virveldyrenes biomasse i samme område. En av grunnene til suksessen er at deres beskjedne størrelse og forholdsvis lave metabolisme gjør dem i stand til å livnære seg på byttedyr som er for små og/eller spredt til at de fleste andre tetrapoder, særlig de varmblodige, kan basere sitt kosthold på dem. Dermed har de en hel nisje av betydelig størrelse til rådighet hvor konkurranse fra andre virveldyr så å si ikke forekommer.

Formering

Hos mange salamandere foregår forplantningsakten på den måten at hunnen følger etter hannen over en lang strekning. Hannen legger i fra seg en spermatofor, en kapsel med sæd, på bakken som hunnen beveger seg over. Når hun gjør det, bli sæden tatt opp i kjønnsorganene hennes. Underordenene Sirenoidea og Cryptobranchoidea har ytre befruktning.

Eggene legges ofte i vann, mens hos noen foregår forplantningen og eggleggingen på land. I mange tilfelle ligner yngelen på de voksne, men har på det tidligste stadiet ingen ben. Hos flere salamandere har yngelen gjeller og er nært knyttet til vann. Disse utvikler seg etterhvert slik at de får lunger. Hos noen beholdes yngelaktige trekk etter at de er voksne, og de fortsetter å være nært knyttet til vann. Enda noen beholder gjellene samtidig som de har utviklet lunger. Hos noen arter klekkes eggene til små salamandere som i høy grad ligner de voksne.

Noen salamandere legger ikke egg, men er ovivipare, det vil si de beholder eggene inne i kroppen inntil de klekkes.^[4]

Referanser

^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Systematikk og norske artsnavn ble fastsatt september 2009
^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020.
^ Rødliste fra IUCN besøkt 13. januar 2010.
^ Cogger, H.G. & Zweifel, R.G. (1998). Lanza, B., Vanni, S., & Nistri, A., red. Encyclopedia of Reptiles and Amphibians (på engelsk). San Diego: Academic Press. s. 60 - 68. ISBN 0-12-178560-2.

Eksterne lenker

(en) salamandere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) salamandere i Encyclopedia of Life
(en) salamandere i Global Biodiversity Information Facility
(no) salamandere hos Artsdatabanken
(sv) salamandere hos Dyntaxa
(en) salamandere hos Fossilworks
(en) salamandere hos ITIS
(en) salamandere hos NCBI
(en) Kategori:Caudata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Caudata – detaljert informasjon på Wikispecies
Caudata culture
Salamanders and Newts

[ANB-1] Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Systematikk og norske artsnavn ble fastsatt september 2009

[adb_taxon_245-2] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020.

[IUCN-3] Rødliste fra IUCN besøkt 13. januar 2010.

[EoR-4] Cogger, H.G. & Zweifel, R.G. (1998). Lanza, B., Vanni, S., & Nistri, A., red. Encyclopedia of Reptiles and Amphibians (på engelsk). San Diego: Academic Press. s. 60 - 68. ISBN 0-12-178560-2.

[1]

[2]

[3]

[4]