Hopp til innhold

Otto I av Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto I av Hellas
FødtOtto Friedrich Ludwig von Bayern
1. juni 1815[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salzburg[5][6]
Død26. juli 1867[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (52 år)
Bamberg[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, monark Rediger på Wikidata
Embete
  • Hellenernes konge (1832–1862) Rediger på Wikidata
EktefelleAmalie von Oldenburg (1836ukjent)[8][9]
Partner(e)Jane Digby
Fotini Mauromixali
FarLudwig I av Bayern[10]
MorTherese av Bayern[10]
Søsken
7 oppføringer
Mathilde Karoline von Bayern (familierelasjon: søster)
Adelgunde Auguste von Bayern
Hildegard Luise von Bayern
Alexandra Amalie av Bayern
Luitpold av Bayern
Maximilian II av Bayern
Adalbert von Bayern
NasjonalitetKongeriket Bayern
Kongeriket Hellas
GravlagtTheatinerkirche[11]
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen
Frelserens orden
Sankt Stefans orden
Storkors av Den nederlandske løves orden (1843)[12]
Signatur
Otto I av Hellasʼ signatur

Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865

Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 183262.

Den greske nasjonalforsamlingen valgte i august 1832 den liberale bayerske prinsen Otto av Wittelsbach, sønn av Ludwig I av Bayern, til konge.

Et opprør i 1843 tvang ham til å kalle sammen nasjonalforsamlingen, og i 1844 gav han landet en grunnlov som etablerer et representasjonsystem med to kamre; senatet og deputertkammeret. Fra Bayern hadde kong Otto med seg folk som bosatte seg i landsbyer rundt Athen. Under andre verdenskrig ble deres etterkommere hentet hjem som folketyskere og som SS ønsket omplassert til nye tyske kolonier. De fikk plass i en leir i Passau, enda de ønsket seg hjem til Hellas.[13]

Gjennom hele sin tid som konge sto Otto overfor politiske utfordringer angående Hellas’ finansielle svakhet og myndighetenes rolle i kirkens anliggender. Hellas’ politikk var basert på landets tilknytning til de tre stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland, og Ottos evner og dyktighet til å skaffe seg støtte fra stormaktene var nøkkelen til hans grep om makten i Hellas. For å styrke egen posisjon forsøkte Otto å spille interessene til stormaktene opp mot hverandre uten å forverre situasjonen. Da Hellas ble blokkert av den britiske marine i 1850 og på nytt i 1853 for å forhindre at Hellas angrep Det osmanske rike under Krimkrigen, ble Ottos posisjon blant grekerne langt dårligere. Som et resultat var det et forsøk på å myrde dronningen og til sist den 13. februar 1862 brøt et nytt opprør ut, en militærrevolt som førte til at kongen ble avsatt 23. oktober 1862. Han døde i landflyktighet i Bayern i 1867.

I 1863 valgte den Greske Nasjonalforsamlingen den 17-årige prins Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg til ny konge under navnet Georg I.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ data.matricula-online.eu, besøkt 22. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45884, oppført som Oton I. (grčki kralj)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Salzburgwiki, oppført som Otto von Griechenland, Salzburgwiki ID 58937[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118787411, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Оттон I, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Otó I de Grècia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047975[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ESBE / Otton I, gretsjeskij korol[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p10180.htm#i101791, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave, besøkt 30. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Mazower, Mark (1999): Dark Continent, Penguin books, ISBN 0-14-024159-0, s. 166-167
  14. ^ «Otto of Greece». Wikipedia (på engelsk). 28. september 2024. Besøkt 8. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger 
-
Konge av Hellas
18321862
Etterfølger