Odd Aukrust
| Odd Aukrust | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1915 Tynset | ||
| Død | 22. juni 2008[1] (92 år) Kolbotn | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Lars Olsen Aukrust | ||
| Søsken | Kjell Aukrust | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
.jpg)
Odd Aukrust (født 15. desember 1915, død 22. juni 2008) var en norsk sosialøkonom med doktorgrad (dr.philos.). Han var forskningssjef og senere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå i årene 1953 til 1984. Aukrust var med på å legge grunnlaget for utarbeiding av nasjonalregnskap i Norge. Odd Aukrusts hovedkursteori har gitt opphav til frontfagsmodellen, som gir rammene for norske lønnsforhandlinger.[2][3]
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Aukrust studerte under Ragnar Frisch og tilhørte generasjonen av unge sosialøkonomer som innførte keynesiansk økonomisk tenking i Norge etter krigen. Han avla eksamen i 1941. I 1945 gjorde Aukrust sammen med Petter Jakob Bjerve analysen Hva krigen kostet Norge, der de kalkulerte kostnadene av krigen i Norge til 17 prosent av nasjonalformuen. Etter krigen arbeidet han med innføring av nasjonalregnskapsanalyse. Dette arbeidet munnet ut i en doktorgrad i 1956.
Han igangsatte Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1967, som han ledet til 1984. Mens Aukrust ledet utvalget ble det gjerne omtalt som Aukrust-utvalget. Dette utvalget, som fortsatt (2015) har en viktig rolle som premissleverandør til lønnsoppgjørene, kalkulerer lønnsstatistikkene som partene forplikter seg til å legge til grunn for lønnsforhandlingene.
Hans modell for inntektsoppgjør, utviklet omkring 1966, frontfagmodellen, der lønnstillegget oppnådd ved lønnsforhandlinger for industriarbeidere i konkurranseutsatt sektor, skulle brukes som «normalutvikling» og dermed være veiledende norm for de andre arbeidstakergruppenes forhandlinger, har holdt som premiss i inntektsoppgjørene siden den gang.
Begrepene «skjermede» og «konkurranseutsatte» næringer ble lansert av Aukrust.
«Med den i hånda – og etter hvert i kraftige datamaskiner – kunne politikere og andre ansvarlige personer få forskningsbaserte analyser av tingenes tilstand slik at de kunne sette inn tiltak for å holde økonomien i balanse og derved legge grunnlaget for det gode samfunn de ønsket å skape. Aukrust ga oss det norske nasjonalregnskapet og drev utstrakt internasjonalt samarbeid på dette området. Han overvåket og tolket norsk økonomi baklengs og forlengs. Og han la det teoretiske grunnlaget for forståelse av virkemåten i norsk makroøkonomi, kalt Aukrust-modellen, som fortsatt visstnok brukes i undervisningen på universitetet.», sitat fra nekrolog i Dagbladet[4]
Under EF-avstemningen i 1972 tilhørte han Nei-siden, og hevdet at det ikke var noen økonomiske argumenter for norsk medlemskap i EF (EEC, forløperen til EU).
Odd Aukrust er bror av Kjell Aukrust, og stod modell for barndomsskildringen Simen, Bonden og Bror min, der han (i boka) blant annet regnet ut gjennomsnittshøyden på bondehæren ved slaget på Stiklestad.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.dn.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Solidaritet med ryggen mot veggen». www.aftenposten.no. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Vil bruke penger i offentlig sektor». www.utdanningsnytt.no. 6. mars 2006. Besøkt 4. april 2022.
- ^ Nekrolog av Gudleiv Forr i Dagbladet 25. juni 2008
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve: Hva krigen kostet Norge (med forord av finansminister Gunnar Jahn). Oslo: Dreyer, 1945.
- Odd Aukrust 1952–55: Nasjonalregnskap. Samfunnsøkonomiske studier ; 4. avhandling (doktorgrad).
- Odd Aukrust-bibliografi: 1936-1989 / utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, biblioteket. Oslo, 1990.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Odd Aukrust – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Odd Aukrust», fra Norsk biografisk leksikon