Moser

Moser ; (forløpere for karplanter)
	Forskjellige moser
	Nomenklatur
	Bryophyta
	Populærnavn
	Moser
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Gruppe	Landplanter
	Økologi
Antall arter:	0
Habitat:	alle
Utbredelse:	sen silur til nåtid
	Inndelt i
	bladmoser; levermoser; nålkapselmoser;

Moser er en gruppe primitive landplanter som mangler ledningsvev og med tydelig generasjonsveksling. Det utgjør imidlertid ikke en monofyletisk gruppe, men representerer en evolusjonsmessig «grade» av primitive vekster. Under fellesbetegnelsen moser inngår levermoser (Marchantiophyta), bladmoser (Bryophyta) og nålkapselmoser (Anthocerophyta). Levermosene er de mest basale landplantene, mens det er nålkapselmosene som er nærmeste slektninger (søstergruppe) til karplantene. Levermosene har ca. 5000 arter på verdenbasis og i underkant av 300 i Norge. Bladmosene er de mest artsrike med ca. 13 000 arter i verden og ca. 800 i Norge. Nålkapselmosene er en veldig liten gruppe med bare 150 kjente arter, av disse er to funnet i Norge.

Mosenes biologi

Mose brukes som samlebetegnelse på de tre gruppene, fordi de deler en del egenskaper som gjør det veldig praktisk å gruppere dem sammen. De mangler røtter og med en tydelig generasjonsveksling mellom sporofytter og gametofytter, der den haploide gametofytten er der den dominerende fasen. Hos mosene er det gametofytten som dominerer livssyklusen og er den delen vi forbinder med selve mosen, fordi det er den grønne delen vi ser til enhver tid. Moser har ikke indre ledningsvev for å frakte vann og næringsstoffer. Hele mosen suger direkte til seg vann fra omgivelsene. Dette begrenser størrelsen hos moser og gjør at de er små, ofte mindre enn 10 cm. De har ikke blomster, men sporofytter som produserer sporer som kan spres med vinden.

Moser forekommer ofte i halvakvatiske eller fuktige terrestriske habitater, og er vanligvis nokså kulderesistente. Habitatene omfatter:

Enkelte arter er tilpasset et liv mellom stener og heller i byer, og lever bare der. Ellers er skog og området langs elver det viktigste biotopet for moser.

De første landplantene var moselignende planter. Fossiler av moser er kjent fra silur (ca. 420 millioner år siden).

Moser er hardføre og inntar tidlig et vegetasjonsløst habitat – ofte er de de første (og eneste) plantevekstene i en steinur eller et goldt fjellområde. Moser vokser også på stammen av trær.

Kommersielt utnyttes mose til blomsterdekorasjon, som komponent i torv for brenning, og til røyking av malt i produksjonen av skotsk whisky.

Len Ellis ved Natural History Museum i London har 780.000 eksemplarer av ulike moser presset inn i store foldede ark i en samling som regnes blant verdens største for moser, og oppbevares i skapene som Joseph Banks fikk bygget til å oppbevare funn fra Endeavour-ekspedisjonen, der kaptein Cook oppdaget Australia. En av bidragsyterne til mosesamlingen, George Hunt, var så flittig at han trolig bidro til utryddelsen av flere arter.

Planten som kalles spansk mose er i virkeligheten ikke mose, men en art i ananasfamilien.

Litteratur

Arne Pedersen (1988). Floraen II: alger, lav, moser, bregne-, snelle og kråkefotplanter. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203158420.

Eksterne lenker

(en) moser hos Fossilworks
(en) Kategori:Bryophytes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Bryophytes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mosebloggen blogg til Moseklubben