Mikael II Komnenos Dukas
| Mikael II Komnenos Dukas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1205 | ||
| Død | 1268[1] Despotatet Epirus | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Theodora of Arta | ||
| Far | Mikael I Komnenos Dukas | ||
| Mor | NN, concubine[2] | ||
| Barn | 6 oppføringer
Nikeforos I Komnenos Dukas
Anna Komnene Doukaina John I Doukas of Thessaly[3] John Doukas Demetrios Doukas Komnenos Koutroules Helena Angelina Doukaina | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Arta | ||
Mikael II Komnenos Dukas (gresk: Μιχαήλ Β΄ Κομνηνός Δούκας), også kjent som Mikael Angelos i enkelte kilder, var hersker («despot») i Despotatet Epirus fra 1230 til sin død i 1266 eller 1268. Despotatet Epirus var et gresk/bysantinsk rike som oppsto under urolighetene knyttet til Det fjerde korstogs okkupasjon av Konstantinopel, om omfattet deler av dagens Hellas (i nordvest) og dagens Albania.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Mikael var en «uekte» sønn av Mikael I Komnenos Dukas, grunnleggeren av Despotatet Epirus[4][5]. Historikeren Demetrios Polemis anslår at han ble født i løpet av de første årene av sin fars regjering (1205-15)[6], sannsynligvis i ca. 1206. I likhet med de fleste i sin familie foretrakk ham familienavnet Dukas eller Komnenos Dukas, men han refereres også til av enkelte samtidige bysantinske historikere som Angelos[7].
Etter at hans far ble drept i et attentat i 1215 overtok hans onkel Teodoros Komnenos Dukas makten, og han sendte sin nevø Mikael II og moren hans i eksil til Peloponnes[6][8]. I 1230 ble Teodoros slått av bulgarerne under ledelse av tsar Ivan Asen II i et slag ved Klokotnitsa nær Haskovo i den sørlige delen av dagens Bulgaria. Teodoros ble tatt til fange og territoriet til Epirus ble kraftig redusert. Det besto nå bare av hovedstaden og en del omkringliggende eiendommer som tilhørte keiserfamilien. Etter slaget klarte Teodoros’ bror Manuel Komnenos Dukas å konsolidere sin stilling som hersker i Thessaloniki, primært fordi han i 1225 var blitt gift med Maria Asen, en (uekte) datter av Ivan Asen II og han var dermed den bulgarske tsarens svigersønn[9][10].
Mikael II grep nå muligheten og returnerte til Epirus, tilsynelatende med lokalbefolkningens støtte, og overtok makten etter onkelen. Manuel ble nødt til å anerkjenne sin nevø som despot i Epirus, og Mikael sikret seg også støtte fra det lokale aristokratiet ved å gifte seg med Theodora Petraliphaina. Han etablerte også et godt forhold til det bysantinske eksilriket Keiserriket Nikea. I 1238 besøkte patriarken Germanus II av Konstantinopel Epirus, og i 1249 ble Mikael II formelt anerkjent av Nikeas keiser Johannes III Dukas Vatatzes.
I 1237 ble Teodoros Komnenos Dukas løslatt av Ivan Asen II, og den bulgarske tsaren giftet seg med Teodoros’ datter Irene Komnene Dukaina. Teodoros dro til Thessaloniki og han avsatte uten kamp sin bror Manuel og innsatte formelt sin sønn Johannes Komnenos Dukas som keiser mens han selv i realiteten styrte. Den avsatte Manuel ble sendt i eksil, men i 1239 returnerte han og prøvde med hjelp fra Nikea å ta tilbake kontrollen over Thessaloniki. Det resulterte i en avtale om at Teodoros og Johannes delte Thessaloniki, mens Manuel fikk kontroll over Thessalia [11][12]. Epirus var ikke berørt av denne avtalen og Mikael II kunne fortsette sin uavhengige politikk. Han sendte for sikkerhets skyld en delegasjon til den tysk-romerske keiser Fredrik II, antakelig for å sikre seg støtte i tilfelle noen av onklene skulle angripe. I 1241 døde Manuel og Mikael II gikk raskt til okkupasjon av Thessalia før noen av hans resterende onkler rakk å reagere[13][14]. Mikael forholdt seg videre nøytral i konflikten som oppsto i 1244-1246 hvor Nikeas keiser Johannes III Dukas Vatatzes erobret Thessaloniki og trengte inn i Nord-Hellas.
Høsten 1246 døde tsar Kaliman Asen I av Bulgaria og den mindreårige Mikael Asen I av Bulgaria kom på tronen. Johannes III Dukas Vatatzes benyttet den svake ledelsen til å angripe Bulgaria, og i løpet av tre måneder hadde han lagt under seg mesteparten av Trakia og hele det østlige og nordlige Makedonia. Mikael II utnyttet uroen til å legge under seg områder i Albania og nordvest-Makedonia[15]. Johannes Vatatzes vendte seg nå mot Thessaloniki og inntok byen ved hjelp av konspiratorer. Demetrios Komnenos Dukas som hadde regjert byen etter sin eldre bror Johannes (som døde i 1244), ble tatt til fange og sendt i eksil til Bitynia, mens Thessaloniki og Makedonia ble styrt av megas domestikos Andronikos Palaiologos[16][17].
Da Johannes Vatatzes hadde konsolidert makten i de nyokkuperte områdene, vendte han seg mot Epirus og tilbød en ekteskapsallianse mellom Mikaels eldste sønn Nikeforos og sitt eget barnebarn Maria. Tilbudet ble akseptert, med stor entusiasme fra Mikaels kone Theodora Petraphaina, mens Mikael var noe mer usikker og vaklende. Ekteskapet mellom dem ble inngått i 1256, etter at de to rikene hadde hatt en del militære konfrontasjoner i 1250-årene hvor også den tidligere herskeren i Thessaloniki, Teodoros Komnenos Dukas, var involvert. Teodoros døde en gang kort etter 1253[18][19].
Sist på 1250-tallet inngikk Mikael II en allianse med kong Manfred av Sicilia ved å gifte bort sin datter til ham, og han allierte seg også med prins Vilhelm av Villehardouin i Fyrstedømmet Akhaia. De allierte gikk i 1259 til angrep på Nikea, men interne splittelser og uenigheter førte til at den nikeiske keiser Mikael VIII Palaiologos kunne slå tilbake. Prins Vilhelm ble tatt til fange, og Mikael II rømte til De joniske øyer. Nikeiske styrker okkuperte Epirus, men lokal motstand førte til at de måtte trekke seg ut igjen. Mikael gjenvant etter hvert kontrollen over området. Da Mikael døde ca. 1268 ble riket delt mellom hans sønner. Nikeforos I Komnenos overtok som despot i Epirus, mens Johannes I Dukas styrte Thessalia.
Familie
[rediger | rediger kilde]I sitt ekteskap med Theodora Petraliphaina (St. Theodora av Àrta) hadde Mikael II flere barn[4][20]:
- Nikeforos I Komnenos Dukas, som etterfulgte Mikael som hersker av Epirus
- Johannes Dukas, som ble utlevert som gissel i Konstantinopel
- Dimitrios Dukas Komnenos Koutroules
- Helena Angelina Dukaina, som ble gift med kong Manfred av Sicilia
- Anna Komnene Dukaina, som giftet seg med prins Vilhelm II Villehardouin av Achaea og etter hans død ble gift med Nikolas II av St. Omer, lord av Theben
Med en elskerinne, muligens en dame fra Gangrenos-familien, registrert i Theodoras hagiografi, hadde Mikael II minst to andre sønner[4][20]:
- Johannes I Dukas, som etterfulgte sin far som hersker i Thessaloniki og ser ut til å ha vært den eldste av hans barn
- Theodoros Dukas
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Miquel II d’Epir, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042657[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c PLP, 220. ῎Αγγελος, Μιχαὴλ ΙΙ. ∆ούκας Κομνηνός.
- ^ Polemis 1968, s. 93.
- ^ a b ODB, Michael II Komnenos Doukas (M. Angold), p. 1363.
- ^ Polemis 1968, s. 93–94.
- ^ Varzos 1984, s. 552, 553.
- ^ Fine 1994, s. 126.
- ^ Varzos 1984, s. 616–617, 639–642.
- ^ Fine 1994, s. 133.
- ^ Varzos 1984, s. 618–619.
- ^ Fine 1994, s. 133–134.
- ^ Varzos 1984, s. 620–621.
- ^ Fine 1994, s. 156–157.
- ^ Fine 1994, s. 157.
- ^ Varzos 1984, s. 628–630.
- ^ Fine 1994, s. 158.
- ^ Varzos 1984, s. 634–635.
- ^ a b Polemis 1968, s. 94.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5.
- Geanakoplos, Deno John (1959). Emperor Michael Palaeologus and the West, 1258–1282: A Study in Byzantine-Latin Relations. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
- Polemis, Demetrios I. (1968). The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography. London: The Athlone Press.
- Trapp, Erich; Beyer, Hans-Veit (2001). Prosopographisches Lexikon der Palaiologenzeit (på tysk). I, 1–12, Add. 1–2, CD-ROM Version. Vienna: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. ISBN 978-3-7001-3003-1.
- Varzos, Konstantinos (1984). Arkivert kopi [The Genealogy of the Komnenoi] (PDF) (på gresk). B. Thessaloniki: Centre for Byzantine Studies, University of Thessaloniki. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 25. juni 2017. Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
| Forgjenger Teodoros Komnenos Dukas |
Despot av Epirus 1230–1266 |
Etterfølger Nikeforos I Komnenos Dukas |