Kvamskogen

Kvamskogen
Land	Norge
	; Kvamskogen; 60°23′14″N 5°58′18″Ø
	Kvamskogen på Commons

Kvamskogen er navnet på et fjellplatå som går fra ca. 400 til ca. 1300 moh. i Kvam herad (kommune). Stedet er et hytteområde og skisted. Hyttekonsentrasjonen hører til de største og tetteste i Norge.

Dette var tradisjonelt Bergens store utfartsted spesielt vinterstid. Flere skitrekk og muligheter for lange skiturer til bl.a. Tveitakvitingen 1299 meter over havet. Det gamle stølsområdet i Mødal, populært kalt «Negerlandsbyen» fordi vinterbleke bergensere ble så solbrune her, er likevel det stedet som skiturfolket invaderer.

Etter 1907 var veien over Kvamskogen (nå Fylkesvei 49) en del av hovedveien mellom Bergen og Østlandet. Spesielt i vinterutfartshelger fra etterkrigstiden av, kunne en kjøretur over bli vanskeliggjort av et stort antall parkerte biler i veikantene, som knapt lot det være en rimelig bred kjørebane igjen til gjennomgangstrafikk. Selv med utvidelser og anlegg av større parkeringsanlegg, kan en også i dag risikere å måtte rygge bilen et godt stykke for å gi plass til møtende busser og lastebiler, men i mindre grad. Fjerntrafikken går nå over E16 via Voss.

Det er tre alpinanlegg på Kvamskogen (sett bort fra det i Eikedalen Skisenter). De heter Furedalen Alpin, Aktiven og Mødalstrekket.

Historie

Kvamskogen (tidligere kalt Steinsskogen) er avgrenset ved kommunegrensen mot Samnanger i vest, og Tòkagjelet i øst, dvs. at Eikedalen historisk ikke hører til Kvamskogen. Området var felles utmark og fjellbeite for bøndene i Steinsdalen, de slo gress og tørket høy som ble lagret i små utløer, og siden hentet hjem med hest og slede om vinteren. Mye av veden bøndene trengte ble også hentet der. Etterhvert ble det utskilt tre egne gårdsbruk på "Skogen". Teigen ligger vest for Teigaberget, og grenser til Samnanger kommune. Kleiven ligger like øst for Teigaberget, før man kommer til Måvotno. Den tredje gården heter Røyrli, og den ligger like før NAF Kro & Camping, nåværende navn Kvamskogen Landhandleri.

Kilder

Kvamskogen av Svein Oldervoll Aadland, side 166, besøkt 15. juli 2020