Kamber

Kamber, også skrevet Camber, var en mytisk konge av Cambria, men det finnes ingen historiske bevis for at han virkelig har levd. Fortellingen om kongen kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Brutus. I henhold til Geoffrey var Kambria eller Cambria, det gamle navnet for Wales, den latiniserte formen av Cymru, som det hevdes ble oppkalt etter ham.

Kamber var sønn av Brutus ved hans hustru Ignoge, og en etterkommer av Aineias fra Troja som i romersk mytologi grunnla Roma. Brutus grunnla kongeriket Britannia som det hevdes ble oppkalt etter ham, og på lik linje ble hans sønner fyrster av senere kjente riker på De britiske øyer, henholdsvis Albanactus som var hertug av Alba (det gamle navnet på Skottland) og Kamber av Cambria. Disse utgjør den første del av en pseudohistorie som Geoffrey diktet opp for å gi Britannia en stolt opprinnelse og opphavsmyte på linje med Roma og Romerriket. Som mange av kongefigurene som Geoffrey skrev om er det ingen selvstendig kilde til Kamber og hans brødre. De er et produkt av Geoffreys fantasi, oppfunnet av politiske grunner innenfor den samtidige anglo-normanniske verden.^[1]

Ved sin fars død fikk Kamber landet Cambria mens hans yngre bror Albanactus fikk Alba, og hans eldre bror Locrinus fikk Logres, også skrevet Loegria, og som det hevdes ble oppkalt etter ham, men er fra walisisk Lloegr av ukjent opprinnelse. Det tilsvarte England. Da Albanactus ble drept av Humber, konge av hunerne, som man vet faktisk ikke kom til De britiske øyer, gikk Kamber sammen med Locrinus og angrep hunerne og beseiret dem. Humber druknet i en elv, og i henhold til Geoffrey ble elven Humber siden oppkalt etter ham.