Johan Meyer
| Johan Meyer | |||
|---|---|---|---|
 Johan Meyer | |||
| Født | 29. okt. 1860[1][2] Bømlo | ||
| Død | 23. jan. 1940[2] (79 år) Askim | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt og arkitekturprofessor | ||
| Barn | Johan d.y. Meyer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Joachim Meyer (født 29. oktober 1860 i Bømlo, død 23. januar 1940 i Askim) var en norsk arkitekturprofessor og registrator av gammel byggekunst. Hans mest omfattende arbeid er 19-bindsverket Fortids kunst i Norges bygder (1908–42).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Johan Meyer var prestesønn. Faren var sogneprest Wollert Dankertsen Meyer (1820–97) og moren Christiane Bolette Wesenberg (1831–1908).
Johan Meyer vokste opp i Saltdalen og i Tysnes. Han tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1880, og studerte deretter ved Polytechnische Hochschule i Hannover, og arbeidet som assistent for arkitekt Heel i Hannover 1883-85. Fra 1885 var han lærer ved Tegneskolen i Kristiania, og fra 1889 til 1910 ved Den kvindelige Industriskole og ved Kristiania tekniske Skole.
Han giftet seg 2. mai 1889 med Olga Marie Bergesen (5.4.1867–1948), datter av prost Ole Bergesen (1832–99) og Marthe Marie Sophie Jensen (1830–1908).
Fortidsminneforsker, arkitekt
[rediger | rediger kilde]Gjennom 1880- og 90-årene arbeidet Meyer med flere omfattende registreringer av fortidsminner og historisk arkitektur, og i noen grad med restaurering av gamle bygninger. Arbeidene omfattet blant annet Lysekloster, Selja, Hovedøya, Mariakirken i Bergen, Stavanger domkirke, Hoff kirke, Finneloftet, Moster kirke og Utstein kloster. Sammen med Lorentz Dietrichson besøkte han i 1900 Orknøyene, hvorfra de to skrev Monumenta Orcadica.
Da NTH ble opprettet i Trondheim i 1910, ble Meyer professor i form- og ornamentlære og arkitekturhistorie. Hans hovedinteresseområder var middelalderens stein- og trearkitektur, og arkitektur og husbunad fra bondekulturen.
Meyer var 1905-1933 medlem av tilsynskomiteen for restaureringen av Nidarosdomen, og støttet Olaf Nordhagens løsningsforslag.
Som utøvende arkitekt tegnet Meyer Nordlia kirke og Heensåsen kirke i Oppland, Gjøra kapell i Sunndal, en villa på Slemdal i Aker og et sommerhus for sin kones bror Sigval Bergesen d.e.
Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1910 og kommandør fra 1930. Meyer ble statsstipendiat i 1909, men rakk ikke å utnytte stipendet i lang tid før han ble professor.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]
- Modeltegninger for træskjærere med angivelse af ornamentets plads. 1889.
- Norsk træskiærerkunst. Udgivet med særligt hensyn paa vore Kunstflids-skoler af direktionen for Kunstindustrimuseet i Kristiania. 1899-1905. (Ny utgave 1978 og 1993)
- Monumenta Orcadica : Nordmændene paa Orknøerne og deres efterladte Mindesmærker : med en Oversigt over de keltiske (førnorske) og skotske (efternorske) Monumenter paa Øerne. 1906
- Fortids kunst i Norges bygder. 1908-1942. Nitten distriktsvise bind. (Ny utgave 1977-78 og 1987)
- Foredrag i formlære og ornamentik. 191?
- Slørblaf, digte. 1912
- Kristkirken i Nidaros : domkirken i Trondhjem under bygning, forfald og gjenreisning : kirkens historie og kirkebygningens beskrivelse. 1914
- Veiledende vink for utførelsen av ornamentkompositioner. 1918
- «Kirker og klostre i middelalderen» I: Norsk kunsthistorie, 1925
- «Profanbygningen i middelalderen» I: Norsk kunsthistorie, 1925
- Domkirken i Trondhjem og nogen ord om den kirkelige kunsts værd for folkelivet i fortid og nutid. 1926. (pamflett, også på nynorsk)
- De ældste stenkirker i østlands-bygdene. 1927
- Bemerkninger angående det ellevte århundredes stenbygninger i Trondhjem. 1928
- «Kunsthåndverket ved Glåmas kilder» I: Kirke og kultur, 1928
- Fører gjennem Nidaros-domen. 1930. (Brosjyre)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00321862[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 688e6c4c-80b4-4316-8c8c-6e2a0f685f1c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Verk av Johan Joachim Meyer på nasjonalmuseet.no
- Johan Meyers privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket