Hopp til innhold

Harstad (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harstad
Hárstták
LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
KommuneHarstad
InnbyggernavnHarstadværing
Grunnlagt1904
Areal11,15 km²
Befolkning21 289[a]
Bef.tetthet2 255,43 innb./km²
Høyde o.h.3 meter
Kart
Harstad
68°47′56″N 16°31′53″Ø

Torget i Harstad sentrum.
Strandgata nordvestover fra sentrum.
Hvedings gate retning vest, fotografert fra Hurtigruten (februar 2005).

Harstad (nordsamisk: Hárstták) er en by og administrativt senter i Harstad kommune. Med et folketall på omkring 21 000 er byen nest størst i Troms. Harstad ligger nordøst på Hinnøya; der møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til flyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning. Byen, som var ladested fra 1904, er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.

Harstad kalles ofte for «kulturbyen i nord».[1][2][3][4] Byen er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.

Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer[5]:

I 2016 tok ordføreren i Barnstaple i England initiativ til å knytte til seg Harstad som vennskapsby. Barnstaple er hovedbase for Royal Marines, som i mange år har hatt øvelser ved Alliert treningssenter på Åsegarden i Harstad.[6]

Tidligere hadde også russiske Kirovsk status som vennskapsby, men kommunestyret vedtok den 24. november 2022 å avslutte dette samarbeidet, som en markering av at Harstad kommune ikke kunne akseptere Russlands invasjon av Ukraina tidligere samme år.[5]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Grottebadet (2008).

Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken. Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk; dessuten er idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.

Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]
Hurtigruteskipet MS Kong Harald i Harstad (februar 2005).

Harstad består av følgende bydeler,[trenger referanse] i alfabetisk rekkefølge:

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Harstad – kulturbyen i nord». Nordlysparken. Besøkt 25. mars 2023. 
  2. ^ Harstad, Maria Serafia Fjellstad, tidligere kommunestyrerepresentant for Venstre (28. september 2020). «(+) Harstad: Kulturbyen i nord». ht.no (på norsk). Harstad Tidende. Besøkt 25. mars 2023. 
  3. ^ «Kunst- og kulturvekst i kulturbyen i nord». Venstre. Harstad Venstre. 14. mai 2018. Besøkt 25. mars 2023. 
  4. ^ «Harstad Kommune». www.visitnorway.no (på norsk). Innovation Norway. Besøkt 25. mars 2023. «Harstad ligger på Norges største øy Hinnøya. Byen er et strategisk midtpunkt for hele regionen og handelssenter for Sør-Troms og nordre Nordland. Den kalles Kulturbyen i Nord, og tilbyr et mangfold av kulturaktiviteter året rundt – og spesielt under Festspillene i Nord-Norge.» 
  5. ^ a b «Vennskapsbyer». www.harstad.kommune.no (på norsk). Harstad kommune. Besøkt 25. mars 2023. «Harstad hadde også Kirovsk som vennskapsby, men dette ble avsluttet 24. november 2022, etter følgende vedtak i kommunestyret: (---)» 
  6. ^ Harstad Tidende: Vennskapsby med britenes hjemby (s. 2-3, 23. februar 2016)
  7. ^ «Harstad – I hjertet av Nord-Norge». www.hurtigruten.no (på norsk). Besøkt 26. mars 2023. 
  8. ^ Olsen, Børge (15. november 2016). «Ny ruteplan for Hurtigruten - Harstad». Harstad Havn KF. Besøkt 26. mars 2023. 
  9. ^ a b «Planlegg reisen din her - Fylkestrafikk». fylkestrafikk.no. Besøkt 26. mars 2023. 
  10. ^ «Om Heli Team». Heli Team. Besøkt 26. mars 2023. «Selskapet ble etablert i 1988, og har hovedbase i Harstad.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]