Hans Hagerup-Lyngvær
| Hans Hagerup-Lyngvær | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. apr. 1856 Aukra | ||
| Død | 18. apr. 1906[1][2] (49 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson, murer | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet (1904–1906) Venstre (–1904) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Lademoen kirkegård | ||
Hans Sivert Christian Hagerup-Lyngvær (født 28. april 1856 i Aukra, død 18. april 1906 i Trondhjem[3]) var en norsk gråsteinsmurer, fagforeningsmann og politiker for det radikale Venstre og senere Arbeiderpartiet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Barne- og ungdomsår
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av husmann og fisker Anders Knudsen Lyngvær og Karen Jonsdatter, og faren ble enkemann før sønnen nådde skolepliktig alder. Sønnen ble døpt Hans Sivert Christian, og i dåpsattesten er hjemstedet Lyngvær i Aukra brukt som etternavn. I oppveksten ble han ofte tiltalt som Hans Andersen, men brukte ellers sine bosteder som navn, ettersom familien flyttet en del rundt.[4]
Presten la merke til guttens skoleevner, og da han var gammel nok, ble han sendt til Tromsø Seminarium, hvor han bestod opptaksprøven. Det er uvisst hvorfor Lyngvær aldri begynte der. Isteden dro han sørover til Trondhjem, hvor han ble opptatt ved underoffiserskolen. Han ble erklært udyktig til tjeneste etter blant annet epileptiske anfall, og dro til Fræna, hvor han som 16-åring begynte å arbeide med grøftegraving og sildefiske for gårdbruker Adolf Hagerup. Hagerups kone var en fjern slektning av Lyngværs mor, så Lyngvær tok til seg navnet H.C. Hagerup. Han skulle senere bli fradømt retten til å bruke det beskyttede navnet Hagerup, og brukte derfor formen Hagerup-Lyngvær.[4]
Organisering av arbeiderbevegelsen
[rediger | rediger kilde]Som 17-åring skrev han andres navn på tre garantisedler hos en kjøpmann, som krevde en slik sikkerhet for å gi ham litt mat og penger. Han ble behandlet som en tidligere straffedømt. Som 13-åring ble han nemlig anmeldt og dømt til 12 slag med bjørkeris for å ha stjålet noen bær fra en frukthage. Derfor ble Hagerup-Lyngvær høsten 1874 dømt til hele seks års straffarbeid av byfogden i Molde.[5] Han fikk en tidligere lærer til å søke kongen om benådning på vegne av seg, og straffen ble redusert til halvannet år. Straffen ble sonet i Trondhjem, hvor han fikk lovord for eksemplarisk oppførsel og gjenytelser i form av lesestoff. Etter endt soning fikk han hyre på en tysk båt som skulle til Spania, og seilte mellom middelhavslandene i noen måneder. [6]
Tilbake i Norge fra 1877 var han rallar på Rørosbanen, og bidro til å organisere arbeiderbevegelsen. I 1883 ble han gift, og bosatte seg på nedre Singsaker i daværende Strinda herred. Hagerup-Lyngvær livnærte seg som gråsteinsmurer, og fortsatte dessuten arbeidet som la grunnlaget for arbeiderbevegelsen i Trøndelag.[4] I 1891 seiret Venstre også i Strinda, og Hagerup-Lyngvær ble 3. vara til Stortinget fra Søndre Trondhjems amt i perioden 1892–1894.[7]
I 1892 ble han stemmeberettiget i Trondhjem som følge av en byutvidelse mot Singsaker og Lademoen. 1894 lot han seg nominere til Stortinget fra Trondhjem og Levanger for partiet Venstre. Hagerup-Lyngvær, kjent som «murer Hagerup», sanket nok stemmer til å vinne et mandat, men partiet Høyre, særlig med organet Adresseavisen og varaordfører Baard Iversen i spissen, fant ut om Hagerup-Lyngværs fortid. Tidligere straffedømte var den gang ikke valgbare, og Hagerup-Lyngvær ble på ny anmeldt. Han hadde aldri søkt om såkalt æresoppreisning, en ordning som ble innført i 1884. Plassen på Stortinget ble han følgelig fradømt. Rettssaken mot ham ble senere en viktig begrunnelse for å oppheve bestemmelsen. Hagerup-Lyngvær ble leder for Venstres manntallskontor i byen, der man sørget for at arbeidere med høy nok inntekt fikk avlagt ed for magistraten og gitt stemmerett. Ved de påfølgende stortingsvalgene valgte byen utelukkende radikale venstremenn, og etterhvert fikk Venstre også flertall i bystyret. I 1904 meldte Hagerup-Lyngvær seg inn i Arbeiderpartiet og ble innvalgt i bystyret og formannskapet for dette partiet.[4][7]
Sykdom og død
[rediger | rediger kilde]Han døde på Trondhjem sykehus den 18. april 1906, ennå ikke fylt 50 år gammel, etter lengre tids sykdom, antageligvis som følge av magekreft.[7] Han ble bisatt fra Godtemplarordenens lokale på nedre Møllenberg, og begravet på Lademoen kirkegård den 24. april.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ media.digitalarkivet.no, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 568[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 604/L0201: Ministerialbok nr. 604A21, 1901–1911». Digitalarkivet. s. 385. Besøkt 27. desember 2018.
- ^ a b c d Eikrem, Ivar (1990). Klassejustis i 1800-åra : om rettsforfylgjinga av Ole Halvorsen Mjelva, Jon Neergaard, Hans Hagerup Lyngvær, Ivar Bye og Jørgen Jordhøy. Oslo: Falken. s. 73–112. ISBN 82-7009-267-3.
- ^ Dom i Molde byrett 21.august 1874
- ^ Arbeiderbladet 21.august 1937
- ^ a b c «Hagerup Lyngvær». Indtrøndelagen: 2. 20. april 1906.
- ^ «Murer Hagerup-Lyngvær begravedes …». Trondhjems Adresseavis: 2. 24. april 1906.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Hans Hagerup-Lyngvær i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør