Hopp til innhold

Halfdan Egedius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halfdan Egedius
Født5. mai 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drammen
Død2. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (21 år)
Christiania
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner, grafiker, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
SøskenAmbrosius Egedius
Signe Egedius
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre Aker kirkegård
PeriodeSymbolisme[5]
Signatur
Halfdan Egediusʼ signatur

Halfdan Egedius (født 5. mai 1877 i Drammen, død 2. februar 1899) var en norsk maler og tegner. Fra han slo gjennom som 16-åring til han døde bare 21 år gammel, markerte Egedius seg som en fremragende kunstmaler og illustratør.

Mest kjent er Egedius for sine illustrasjoner til folkeutgaven av Heimskringla (Snorres kongsagaer) som han utførte i «norrøn» stil inspirert av Erik Werenskiold. Illustrasjonene til verket ble opprinnelig fordelt mellom malerne Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, men seinere kom også Egedius til. Da han ble syk og døde, overtok Wilhelm Wetlesen.

Egedius er kjent som en av «de unge døde». Dødsårsaken var aktinomykose, en bakterieinfeksjon (tidligere regnet som soppinfeksjon) som i dag ikke regnes som farlig. Egedius ble infisert av strålesopp fra å tygge på et strå under en telemarkstur i 1898 og døde kort etterpå.[6][7]

Minnestein på Vestre Aker kirkegård i Oslo reist 1949

"Telemark ble Halfdan Egedius' kunstneriske hjemstavn. Bortsett fra tre måneder i KøbenhavnZahrtmanns malerskole, kom han aldri på studiereiser til utlandet. Hans liv ble for kort til det. Men til Telemark dro han så ofte han kunne. Telemark løste ut det han ubevisst lengtet etter."[8]

Bortsett selvsagt fra motiv han var sterkt tiltrukket av der - folkene, dansen, felespillet, landskapet - var det særlig maleren og bøheringen Torleiv Stadskleiv som var en grunn til at han så ofte dro dit. Allerede som 15-åring dro Egedius på sin første Telemarksreise. Han startet i Porsgrunn, fortsatte reisen med MS "Victoria" opp langs Norsjø, og med hest og kjerre fra Årnes brygge ved Gvarv til , der de "hele tiden havde de snedekkede Lifjæld for øie",[9] som han skriver i et brev hjem til foreldrene. I Bø møtte han Stadskleiv, og det utviklet seg et nært vennskap som skulle få stor betydning for dem begge. "Stadskleiv var en meget dyktig tegner, og det ingen tvil om at vi må regne ham som Egedius' viktigste lærer i de første årene."[9]

To av Egedius' verk er utgitt på norske frimerker: tegninga «Paa hver sti dreiv det folk» fra Olav den helliges saga i folkeutgaven av Heimskringla, og maleriet «Lørdagskveld».

I Stavanger er han hedret med Halfdan Egedius' veiStokka.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Egedius, Halfdan Johnsen, «Halfdan Johnsen Egedius»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19220[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Egedius [Johnsen], Halfdan, oppført som Halfdan Egedius [Johnsen][Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12268293b[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopédie du symbolisme (på fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671. 
  6. ^ Henriette Aas Sandvik (11. desember 2009). «Sjelden anledning å se "Telemarksjente"». Avisa Varden. Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  7. ^ Klaus Høiland. Halfdan Egedius, et fatalt møte med strålesoppen
  8. ^ Parmann, Øistein. Halfdan Egedius: hans liv og verk. Dreier. s. 26. 
  9. ^ a b Parmann. Halfdan Egedius: hans liv og verk. s. 29. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]