Hopp til innhold

Guatemala

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Guatemala
República de Guatemala

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Guatemala

Ligger vedStillehavet
Det karibiske hav
Hondurasbukten
InnbyggernavnGuatemalaner, guatemalansk
Grunnlagt1821
HovedstadGuatemala by
TidssoneUTC-6
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 106
108 889 km²
0,4 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 70
17 263 239[1] (2018)
Bef.tetthet158,54 innb./km²
HDI0,627 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentBernardo Arévalo
Offisielt språkSpansk
Uavhengighet fraSpania
15. september 1821
ValutaGuatemalansk quetzal (GTQ)
Nasjonalsang«Guatemala Feliz»
ISO 3166-kodeGT
Toppnivådomene.gt
Landskode for telefon+502
Landskode for mobilnett704
Guatemala på Commons

Guatemala, offisielt Republikken Guatemala,[a] er et land i Mellom-Amerika som grenser til Mexico i nord og vest, til Belize i nordøst og til El Salvador og Honduras i sørøst. Landet grenser i tillegg til Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landets areal er 108 890 km² med en befolkning på 17 165 936 (april, 2018).[2]

Landets hovedstad er «Guatemala de la Asunción», også kjent som Guatemala by, med ca. 3 mill innbyggere. Guatemala ble uavhengig fra Spania i 1821 og ble så en del av det mexicanske riket. Etter det mexicanske rikets kollaps i 1823,[3] ble landet styrt av en rekke diktatorer som var støttet økonomisk av United Fruit Company. I det 20. århundre gjennomlevde Guatemala en 36 år lang borgerkrig. I etterkant av krigen har Guatemala opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet.

Nasjonalfuglen er Quetzal og nasjonalblomsten er Lycaste skinneri.[4]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra kystområdet består Guatemala for det meste av fjell. Mange av de største byene som hovedstaden Guatemala by, Quetzaltenango og Huehuetenango ligger i sør og i høyden, mens det er færre byer i det mer tropiske området i nord. Det høyeste fjellet er Tajumulco som måler 4 211 meter over havet.

Guatemala har også mange små og store innsjøer, bl.a. Lago de Izabal og Lago de Atitlán.

Guatemala er en eksportør av kaffe, sukker og bananer og har også naturresurser av olje, nikkel, fisk og vannkraft.

Klima

[rediger | rediger kilde]

I lavlandet er klimaet tropisk, mens det i høyden kan forekomme snø. I fjellene finnes det et stort antall vulkaner, og jordskjelv er ikke uvanlig. Ved Karibia kan det forekomme tornadoer og andre tropiske stormer.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Tz'utujil-menn i Santiago Atitlán
Kvinner i Antigua Guatemala

Ifølge CIAs World Fact Book har Guatemala en befolkning på 14 918 999 (2015 estimat). I 2018 var ca. 50 % av befolkningen enten mestiser av indiansk-spansk herkomst eller folk av europeisk herkomst. Folk med bare europeisk avstamning utgjør en liten del (6 %), disse er hovedsakelig av spansk opprinnelse, men også av italiensk og tysk herkomst. Den indianske befolkningen inkluderer K'iche' 9,1 %, Kaqchikel 8,4 %, «Mam» 7,9 % og «Q'eqchi» 6,3 %. 9,9 % av befolkningen rubriseres som «andre maya», 0,4 % en innfødt ikke-maya, slik at den innfødte andelen av befolkningen utgjør samlet 42,0 % av den totale folkemengden.[5]

Det finnes også andre mindre grupper. Disse inkluderer etterkommere etter afrikanske slaver og mulatter som arbeidet på bananplantasjene, en kinesisk minoritet, libanesere og syrere.[trenger referanse]

I 1900 hadde Guatemala en befolkning på 885 000.[6] I løpet av det 20. århundre har landet vist en meget raskt vekst.[7] Befolkningsveksten var i 2015 på 1,82 % (est).

Gjennomsnittsalderen i Guatemala er 21,4 år – 20,7 for menn og 22 år for kvinner.[8] Dette er blant den laveste gjennomsnittsalder for noe land på den vestlige halvkule og er sammenlignbart med de fleste land i Sentral-Afrika og Afghanistan. Forventet levealder i Guatemala er 72 år (74 år for kvinner og 70 år for menn).

Analfabetismen i Guatemala lå i 2015 på 18,5 %[9], en nedgang fra 30 % i 2005. 54 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2011 est).

Diaspora-befolkning

[rediger | rediger kilde]

Borgerkrigen tvang mange fra Guatemala til å reise fra landet. Hoveddelen av diaspora-befolkningen befinner seg i USA, med estimater fra 480 665[10] til 1 489 426.[11] Vanskelighetene med å anslå presise tall henger sammen med at statusen til mange er uklar.[12] Nedenfor finnes estimater for ulike land:

Land Antall
USA 480 665[10] – 1 489 426[11]
Mexico 23 529[11] – 190 000[trenger referanse]
Belize 14 693[11]
Canada 14 256[11] – 34 665[13]
Tyskland 5 989[11]
Honduras 5 172[11]
El Salvador 4 209[11]
Spania 2 491[11] – 5 000[14]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Førkolumbisk

[rediger | rediger kilde]

De første bosetninger i Guatemala går minst tilbake til 12 000 f.Kr. Det finnes noen bevis som tilsier at bosetninger kan ha eksistert så langt tilbake som 18 000 f.Kr., blant annet rester av spydspisser.[15] Det finnes arkeologiske bevis for at den første befolkningen var jegere og sankere, men ved stillehavskysten finnes det også bevis for at dyrking av mais utviklet seg rundt 3500 f.Kr.[16] Steder for mer permanente bosetninger har blitt datert tilbake til 6500 f.Kr.

Arkeologer inndeler historien til den førkolumbiske perioden i Mesoamerika i den før-klassiske perioden (2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), den klassiske perioden (250 til 900 e.Kr.) og i den kalistiske fra 900 til 1500 e.Kr.[17]

Den før-klassiske perioden har tradisjonelt blitt ansett som en formativ periode, hvor befolkningen besto av bønder som bodde i små landsbyer. Denne oppfatningen har blitt utfordret av nyere oppdagelser av mer monumental arkitektur fra denne perioden, slik som et alter i La Blanca, San Marcos-regionen, fra ca. 1000 f.Kr., de seremonielle stedene ved Miraflores og El Naranjo fra 801 f.Kr. og Nakbé, Xulnal, El Tintal, Wakná og El Mirador. Det sistnevnte stedet, El Mirador, anses for å ha vært en stor by, kanskje med 100 000 innbyggere. Pyramidene El Tigre og Monos hadde hver et volum på mer enn 250 000 kubikkmeter.[18] Mirador hadde også en høy grad av politisk organisering. Mirador nevnes som Kan-kongedømmet i gamle tekster. Det var 26 byer, alle forbundet ved veier, enkelte flere kilometer lange som kan observeres fra luften som klart forskjellige fra jungelen.

Tikal Maya Ruins

Den klassiske perioden samsvarer med mayasivilisasjonen, og det finnes en rekke steder i Guatemala fra denne tiden. Det største finnes i Petén. Denne perioden karakteriseres av sterk byggeaktivitet, politisk uavhengige bystater og kontakt med andre mesoamerikanske sivilisasjoner.

Denne perioden varte til rundt 900 e.Kr. da mayasivilisasjonen gikk under.[19] Mayaene forlot mange av sine byer i lavlandet og mange døde som en følge av tørke og matmangel.[20] Vitenskapsmenn debatterer hvorfor sammenbruddet inntraff, men teorien om omfattende tørke har en støtte i en del fysiske bevis.[21] Tanken er at vedvarende tørke fikk en sivilisasjon som var avhengig av regelmessig regn, til å falle.

Mayasivilisasjonen deler mange trekk med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene, noe som i høy grad skyldes kontakt og kulturell diffusjon. Framskritt som skriftspråk, epigrafi og mayakalenderen oppsto ikke hos mayaene, men de videreutviklet dem.

Koloni-perioden

[rediger | rediger kilde]
Calle del Arco i byen Antigua

Etter at Hernán Cortés hadde erobret Azteker-riket i 1521, sendte han ut en ekspedisjon sørover som oppdaget det folkerike høylandet i Guatemala. Denne kontakten ledet til en epidemi med store omkostninger for den innfødte befolkningen. Brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado fikk i oppdrag å erobre dette område. Alvarado-brødrene allierte seg med Kaqchikel-folket for å kjempe mot k'iche'-folket, deres tradisjonelle rivaler. Alvarado underla seg senere sine tidligere allierte.[22] Etter erobringen ble flere familier av spansk herkomst ledende i Guatemala, med etternavn som de Arrivillaga, Arroyave, Alvarez de las Asturias, González de Batres, Coronado, Gálvez Corral, Mencos, Delgado de Nájera, de la Tovilla og Varón de Berrieza.[23]

I kolonitiden var Guatemala en del av Ny-Spania (Mexico). Ettersom regionen ikke var rik på edelmetaller, i motsetning til Mexico og Peru, ble den ikke ansett som viktig. Dens hovedprodukter var sukker, kakao, farger og tresorter brukt til kunstprodukter.

Landets hovedstad i denne perioden ble flyttet flere ganger. I 1524 ble Villa de Santiago de Guatemala hovedstad. Etter et angrep ble den flyttet til Ciudad Vieja i 1527. I 1541 ble Antigua hovedstad etter at et voldsomt vulkanutbrudd og påfølgende stormflod som utslettet Ciudad Vieja. Antigua er i dag et UNESCO verdensarvsted. Antigua ble ødelagt av jordskjelv i 1773–1774, og kongen av Spania flyttet så hovedstaden i 1776 til dagens Guatemala by.

Guatemala i nyere tid

[rediger | rediger kilde]
Zunil

Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i 1821 som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den Sentral-Amerikanske Føderasjon (Federacion de Estados Centroamericanos). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840. Guatemalas Rafael Carrera var sentral i denne kampen. Han slo også ned forsøk fra andre regioner på å erklære seg uavhengig. Guatemalas «Liberale Revolusjon» kom i 1871 under ledelse av Justo Rufino Barrios, som søkte å modernisere landet, økte handelen og industriproduksjonen, og introduserte nye avlinger. Det var i denne perioden at kaffe ble en viktig avling for Guatemala.

Fra 1898 til 1920 ble Guatemala styrt av diktatoren Manuel Estrada Cabrera, som ble støttet av United Fruit Company. Det var under hans presidentskap at United Fruit Company fikk stor innflytelse i Guatemala.[24]

Utsikt over Antigua Guatemala, 2009

Den 4. juli 1944 ble diktator Jorge Ubico Castañeda tvunget til å gå av som følge av massive protester og generalstreik. Hans etterfølger general Juan Federico Ponce Vaides ble et par måneder senere avsatt i et statskupp ledet av andre militære. Ca. 100 personer ble drept i kuppet. Landet ble så ledet av en militærjunta.

Militærjuntaen utskrev ut frie valg, som ble vunnet med et flertall på 85 % av læreren Juan José Arévalo Bermejo, som hadde vært i eksil i Argentina i 14 år. Arévalo var den første demokratisk valgte president i Guatemala som ble sittende hele sin valgperiode. Under hele den kalde krigen støttet USA landets hær med penger, våpen og utdanning.

Guatemala by

I 1954 ble Arévalos valgte etterfølger, Arbenz, felt gjennom et kupp som Central Intelligence Agency sto bak. Bakgrunnen var USAs redsel for sovjetisk innflytelse og landreformer.[25] Oberst Carlos Castillo Armas ble plassert som president i 1954 og var leder fram til han ble myrdet av sine vakter i 1957. Det eksisterer omfattende bevis mot United Fruit Company (som endret sitt navn i 1970 til Chiquita Brands International) som den sentrale aktøren i kuppet; landreformene til Jacobo Arbenz ble oppfattet som en trussel mot selskapets interesser i Guatemala, og de brukte effektivt sine direkte forbindelser til Det hvite hus og CIA.

Calle Santander i Panajachel, 2009

På tross av skiftende presidenter vedvarte konfliktene. En geriljabevegelse vokste fram sammen med bevæpnede grupper for andre interesser. En regulær borgerkrig utviklet seg. I 1979 forbød Jimmy Carter all støtte til hæren i Guatemala grunnet systematiske overgrep og brudd på menneskerettighetene. I perioden 1974–78 var Guatemalas president den norskættede Kjell Laugerud.

Guatemala by om kvelden

I 1980 okkuperte en gruppe K'iche' den spanske ambassaden i protest mot en rekke massakre på landsbygda. Regjeringen svarte med å angripe bygningen og brente den ned.[26] Makthaverne påsto at indianerne selv hadde tent på. Den spanske ambassadøren, som overlevde, bestred dette, og påsto at politiet med hensikt hadde drept nesten alle inne i bygningen for å skjule sine spor. Som en følge av dette brøt Spania sine diplomatiske bånd med Guatemala.

Etter et regjeringsskifte i 1982 tok general Efraín Ríos Montt over som president. Tortur, forsvinninger og overgrep fortsatte. Landet utviklet seg til å bli en pariastat internasjonalt. Mer enn 45 000 personer rømte over grensen til Mexico. En geriljabevegelse støttet av Cuba og sandinistene i Nicaragua fikk økende støtte. Ríos Montt ble kastet av general Óscar Humberto Mejía Victores, som i 1986 utskrev demokratiske valg. Disse ble vunnet av Marco Vinicio Cerezo Arévalo.

I 1992 ble Rigoberta Menchú tildelt Nobels fredspris for sine bestrebelser for å rette internasjonal oppmerksomhet mot behandlingen av den innfødte befolkningen.

Markedet i Chichicastenango, 2009

Borgerkrigen tok slutt i 1996 med en fredsavtale framforhandlet av FN der Norge og Spania var involvert. Dette ledet til en demobilisering av geriljastyrkene. I løpet av borgerkrigen var mer enn 450 maya-landsbyer blitt ødelagt og over 1 million mennesker blitt flyktninger. Over 200 000 personer, hovedsakelig maya, var blitt drept.[27] Sannhetskommisjonen som ble opprettet slår fast at Staten Guatemala deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen.[28] I 1999 erklærte Bill Clinton at USA hadde handlet feil ved å støtte de militære styrkene som under borgerkrigen hadde deltatt i brutale drap på sivilbefolkningen.[29] FNs rapporter har avdekket at 93 % av bruddene på menneskerettighetene under borgerkrigen ble foretatt av hæren eller av paramilitære grupper.[28]

I etterkant av fredsavtalen har Guatemala gjennomført gjentatte demokratiske valg, så sent som i 2011. Otto Pérez Molina, tidligere general og leder for etterretningen, ble i 2012 innsatt som landets president.[30] Samme år ble den tidligere diktatoren, General Efraín Ríos Montt, dømt til 80 år i fengsel for folkemord utført under hans styre 1982–1983.[31] Frihandelsavtaler er inngått med USA og de andre sentralamerikanske landene og med Mexico.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Guatemalas departementer

Guatemala er delt inn i 22 departementer (departamentos) som videre er delt inn i 331 kommuner (municipios).

  1. Alta Verapaz
  2. Baja Verapaz
  3. Chimaltenango
  4. Chiquimula
  5. El Petén
  6. El Progreso
  7. El Quiché
  8. Escuintla
  9. Guatemala
  10. Huehuetenango
  11. Izabal
  1. Jalapa
  2. Jutiapa
  3. Quetzaltenango
  4. Retalhuleu
  5. Sacatepéquez
  6. San Marcos
  7. Santa Rosa
  8. Sololá
  9. Suchitepequez
  10. Totonicapán
  11. Zacapa

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,2 % 2015, CIA World Factbook
Industriproduksjon
Konsumpriser
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 4,1 % 2011, CIA World Factbook
Handelsbalanse -5,1 mrd US$ 2014, CIA World Factbook
Betalingsbalanse -1,39 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innbygger 7,500 US$ 2013, CIA World Factbook

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua)
  • 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ spansk: República de Guatemala

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2017/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=32&pr.y=7&sy=2015&ey=2022&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=258&s=NGDPD%2CPPPGDP%2CNGDPDPC%2CPPPPC&grp=0&a=.
  2. ^ «Guatemala Population (2018) - Worldometers». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 5. april 2018. 
  3. ^ «Independence, History, Guatemala, Central America - Rafael Carrera, Morazan, liberal reforms, Gabino, opposing factions». www.countriesquest.com. Besøkt 5. april 2018. 
  4. ^ «National Symbols». web.stanford.edu. Besøkt 5. april 2018. 
  5. ^ «Guatemala». World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 17. desember 2007. 
  6. ^ «Population Statistics». Populstat.info. Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 1. juni 2010. 
  7. ^ «Migration Information Statistics». Migrationinformation.org. Besøkt 1. juni 2010. 
  8. ^ «CIA World Factbook, Guatemala». 2015. Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 18. januar 2016. 
  9. ^ «Guatemala Demographics Profile 2018». www.indexmundi.com. Besøkt 5. april 2018. 
  10. ^ a b 2000 U.S. Census kom fram til 480 665; se Smith (2006)
  11. ^ a b c d e f g h i Smith, James (2006). «Global Labour Mobility». Arkivert fra originalen 27. desember 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 15. november 2011. 
  12. ^ . november 2009 https://web.archive.org/web/20070518144406/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html. Arkivert fra originalen 18. mai 2007.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. april 2008. Besøkt 15. november 2011. 
  13. ^ «Guatemala» (PDF). Besøkt 1. juni 2010. 
  14. ^ «Embajada de Guatemala en España». Embajadaguatemala.es. Arkivert fra originalen 25. april 2019. Besøkt 1. juni 2010. 
  15. ^ Mary Esquivel de Villalobos. «Ancient Guatemala». Authentic Maya. Arkivert fra originalen 23. mai 2007. Besøkt 29. april 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mai 2007. Besøkt 15. november 2011. 
  16. ^ Barbara Leyden. «Pollen Evidence for Climatic Variability and Cultural Disturbance in the Maya Lowlands» (PDF). University of Florida. Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2009.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 6. februar 2009. Besøkt 15. november 2011. 
  17. ^ «Chronological Table of Mesoamerican Archaeology». Regents of the University of California : Division of Social Sciences. Besøkt 29. april 2007. 
  18. ^ Trigger, Bruce G. and Washburn, Wilcomb E. and Adams, Richard E. W. The Cambridge History of the Native Peoples of the Americas. 2000, side 212.
  19. ^ Richardson Benedict Gill (2000).«The great Maya droughts: water, life, and death». University of New Mexico Press. s.384. ISBN 0826327745
  20. ^ Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press.
  21. ^ Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press
  22. ^ Lienzo de Quauhquechollan Arkivert 24. juli 2009 hos Wayback Machine. digital map exhibition on the History of the conquest of Guatemala.
  23. ^ Douglas R. White, The Marriage Core of the Elite Network of Colonial Guatemala (2002), [1] Arkivert 10. desember 2004 hos Wayback Machine. UC Irvine School of Social Sciences.
  24. ^ Frederick Douglass Opie, Black Labor Migration in Caribbean Guatemala, 1882–1923,(University of Florida Press, 2009), kap. 2–3.
  25. ^ Nicholas Cullather, Secret History: The CIA’s Classified Account of its Operation in Guatemala, 1952–1954 (Stanford University Press, 1999) s. 24-7, based on the CIA archives
  26. ^ «Outright Murder». Time.com. 11. februar 1980. Arkivert fra originalen 11. august 2010. Besøkt 1. juni 2010. 
  27. ^ "Gibson film angers Mayan groups". BBC News. December 8, 2006.
  28. ^ a b «Conclusions: Human rights violations, acts of violence and assignment of responsibility». Guatemala: Memory of Silence. Guatemalan Commission for Historical Clarification. Besøkt 26. desember 2006. 
  29. ^ Babington, Charles (11. mars 1999). «Clinton: Support for Guatemala Was Wrong». Washington Post. s. Page A1. 
  30. ^ Dagbladet.no: «Pensjonert general blir president i Guatemala» 15. januar 2012
  31. ^ Malkin, Elisabeth (10. mai 2013). «Gen. Efraín Ríos Montt of Guatemala Guilty of Genocide». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. april 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guatemala&oldid=24330700»