Hopp til innhold

Grip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øygruppa Grip i Kristiansund kommune ligger ute i havet 15 km nordvest for bysenteret. En av øyene, Gripholmen (Grip), har vært bebodd siden middelalderen og fram til 1974. Bildet viser fiskeværet Grip, trolig Nordmøres eldste tettsted, med landtoningen i bakgrunnen.
Havna på Grip der det er stor turisttrafikk om sommeren.
Parti fra Grip 1967. Det røde bygget til venstre er Grip stavkirke fra 1400-tallet.

Grip er en øygruppe beliggende i Atlanterhavet omkring 12 km nordvest for byen Kristiansund og 20 km sydvest for Smøla. Hovedøya Gripsholmen, også kalt Gripholmen og oftest bare Grip, er sammen med holmen med Grip fyr de eneste med bebyggelse.

Grip har tusen års historie som fiskevær, og hatt fast befolkning siden 1100-tallet. Stavkirken på øya har en kjerne fra 1400-tallet. I fiskesesongen ble befolkningen mangedoblet med tilreisende fiskere. Fra 1897 til 1964 var Grip egen kommune, landets minste både i folketall og areal. I 1964 ble den innlemmet i Kristiansund kommune. I 1974 ble Grip fraflyttet. Den gamle bebyggelsen på tilsammen 47 hus holdes godt vedlike og brukes som fritidsbebyggelse. Grip er et viktig besøksmål for turister i Kristiansund, og i sommersesongen er det daglig båtforbindelse fra byen.

Naturforhold

[rediger | rediger kilde]

Øygruppen Grip ligger værhardt til i havet rundt tolv kilometer nord-nordvest for Kristiansund. Grip har to havner, en på nordsiden og en ny og større på sørsiden av øya. I dag er det for det meste havnen på sørsiden som brukes. Denne er også mindre utsatt for vær og vind enn havnen nå nordsiden. Grips største «øyer» eller holmer er Gripsholmen med bebyggelsen og kirka, hvis høyeste punkt er 11 moh., Grønningen og Moholmen. Andre kjente er Bratthårskollen med fyret og Inngripan med uværsskuret.

Det finnes ikke grunnvann eller naturlige vannansamlinger på Grip, så ferskvann er mangelvare. Befolkningen samler derfor opp regnvann og drar til Kristiansund for å vaske klær. For å spare ferskvann går toalettet i Gripkroa på sjøvann. Det går ikke strømkabel ut til Grip, så strøm produseres av en egen kraftstasjon.

Fiskeværet

[rediger | rediger kilde]

Fiskeri var grunnlaget for bosetning på øya; før motorbåtens tid gjaldt det å bo nær fiskefeltene. Allerede i middelalderen var Grip kjent som fiskevær. Fiskeværet Grip er trolig Nordmøres eldste tettsted. Tilreisende sesongfiskere fra Nordmøre ble innlosjert på Grip i fiskesesongen for skreifiske om våren. Det ble også tørket klippfisk på Grip. Øyas siste fastboende flyttet vekk like før jul i 1974, så øya har nå ingen fastboende. Husene på Grip brukes stadig som fritidsboliger av de tidligere gripværingene og deres etterkommere.

Grip var i middelalderen eid av erkebiskopen i Nidaros, mens det på 1700-tallet var kjøpmenn i Kristiansund som eide Grip.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]
Fra Norsk Prospect-Samling utgitt av P.F. Wergmann omkring 1836

Grip er også kjent for sitt historiske minnesmerke Grip stavkirke, en kirke som ble bygd en gang på 1400-tallet.

På det nordligste skjæret Bratthårskollen, ligger Grip fyr. Det ble bygget i 1888 og er med sine 44 meter fra sokkelen og opp Norges nest høyeste fyrtår. Grip fyr ble avfolket og automatisert i 1977.

Gripkroa er det eneste serveringsstedet på øya. Kroa har et par rom for overnatting i underetasjen. Kroa var i nærmere tredve år drevet av Inga Grødahl. Foreningen Gripværingen har et hus som er det nærmeste man kommer et samfunnshus på øya. Bygget kan huse små utstillinger og konserter.

Grip kommune 1897–1964

[rediger | rediger kilde]
Grips gamle og nye molo, «promenaden», i 1923.
Grip var egen kommune 1897–1964. Bildet viser havna i 1959.
Grip var egen kommune 1897–1964. Bildene viser Gripsholmen i 1955

Grip var egen kommune fra 1897 til 1964, og var landets minste kommune med et areal på 0,48 km² og 115 innbyggere. Grip kommune omfattet øya Grip og de mange øyene, holmene og skjærene omkring.

Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837, var Grip et sogn under Kristiansund byprestegjeld, og skulle da i prinsippet ha blitt et eget formannskapsdistrikt (kommune). Men det var krav om at det i et område måtte være minst 50 personer med stemmerett ved stortingsvalg for at det skulle kunne danne egen kommune, og for å ha stemmerett måtte man eie eller bygsle matrikulert jord. På den tiden var det meste av Grip eid av Isach og Thomas Moses, som bodde i Kristiansund, og ikke bortbygslet til de som bodde i fiskeværet. Innbyggerne på Grip var dermed strandsittere, og hadde ikke stemmerett.

Først etter endring av kommunelovene i 1896, der det blant annet ble satt krav om at personer bosatt på landet måtte tjene over 300 kroner i året for å få stemmerett, kunne Grip gis status som egen kommune. Grip kommune ble så opprettet 1. januar 1897, og hadde da 198 innbyggere. 1. januar 1964 ble Grip, som da hadde 104 innbyggere, slått sammen med Kristiansund kommune.[1][2]

Gripsholmen i 1955, tatt i forbindelse med Billedbladet NÅs reportasje om kommune- og fylkestingsvalget i «Norges minste kommune» det året.


Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jostein Iversen: Grip – et fiskevær gjennom 900 år. Jostein Iversen, 1998. ISBN 82-994742-0-5 (s. 108–111, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]