Hopp til innhold

Gran (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gran

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavngranasokning, gransokning
Grunnlagt1838
Adm. senterJaren
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
756,65 km²[2]
656,67 km²[1]
99,98 km²[1]
Befolkning13 568[3] (2023)
Bef.tetthet20,66 innb./km²
Antall husholdninger6 078
Kommunenr.3446
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerGunn Elisabeth Alm Thoresen (Ap) (2023)
VaraordførerGunn Seigerud (H) (2023)
Kart
Gran
60°26′28″N 10°29′44″Ø
Gran på Commons

Gran er en kommune i Innlandet, rundt sju mil nord for Oslo. Kommunen grenser i nord til Søndre Land og Vestre Toten, i øst til Hurdal og Nannestad, i sør til Lunner og Jevnaker, og i vest til Ringerike. Det er heller ikke langt til Sør-Aurdal og Valdres fra den nordvestre delen av kommunen. Gran kommune er del av Hadeland, et tidligere sentralt småkongerike på Østlandet.

Geografi og befolkning

[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet Gran er en moderne form av gårdsnavnet Granar, som var navn på prestegården og siden ga navn til hele sognet. Det kommer av treslaget gran.[4]

Arealet er delt i to av Randsfjorden (ca. 134 moh.), der den vestre delen utgjør den minste arealdelen av kommunen. Veldig sentral i den østlige delen av kommunen er Viggadalen med den lille elva Vigga som renner ca. 15 km fra sør mot nord gjennom kommunen fra Lunner kommune. Jordbrukslandskapet ligger stort sett fra 135 moh. til 500 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Lushaugen 812 moh, på grensa mot Hurdal kommune. I kommunen ligger også Brandbukampen og Sølvsberget, som begge er vulkanske plugger. Godt synlig er også Hvalebykampen like øst for Jarenvatnet.

De fleste innbyggerne bor i tettstedene Gran (også kalt Vassenden – i den søndre enden av Jarenvannet), Brandbu og Jaren og en del i Grymyr. Bjoneroa er det eneste tettstedet på vestsiden av Randsfjorden.

Gran har mange bondegårder, noen helt tilbake fra før vår tidsregning, med stor arealdyrking av korn, poteter, grønnsaker, frukt o.l. sammen med et stort dyrehold. Bl.a. var kommunen lenge størst i landet innen svinehold. Det må også nevnes at Gran (sammen med de 2 andre Hadelandskommunene) er ei kjent hestebygd, særlig innen travsporten, med massevis av gode travhester som f.eks. Alm Svarten og Mørtvedt Jerkeld. Grendene i Gran er mange, utenom tettstedene kan det nevnes Granavollen, Granåsen, Vestre Gran, Tingelstad, Søndre Ål (nå også kalt SÅS etter sportsklubbens navn), Nordre Ål/Ringstad (med Skjervumsfeltet), Jarenstranda, Moen, Røykenvika, Bleiken, Hennung, Gullerudvika/Elvestua (også kalt Suppedalen), Stranda/Gjervika, Bjonskogen og Vestre Brandbu.

Oversikt over tettsteder[5] i Gran kommune
Tettsted Innbyggere Areal km² innb/km² Rang
Brandbu/Jaren 5 084 5,71 891 106 av 990
Gran/Ringstad 1 679 1,45 1 160 266 av 990

Av kommunens 13 550[6] innbyggere bor 6 185 i tettbebyggelse ( 45.6 prosent), og 7 324 i spredtbygde strøk ( 41 bor på ukjent sted). [7]

Aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Gran har flere topper over 700 moh., mange over 600 m og enda flere over og rett under 500 m. Høyest er Lushaugen 812 moh. (på grensen til Hurdal i Akershus). Fiskevann er det hundrevis av, foruten Randsfjorden som har bra forekomst av bl.a. sik, ørret, gjedde og abbor. Det finnes flere plasser hvor leirliv og hytteliv kan leves, for eksempel ved Randsfjorden, Fjorda, Skjerva (delvis i Lunner), Sagvollen, Åstjern, Lygna med fler. Vinterstid er det et flott løypenett av skiløyper rundt omkring på åsene i hele kommunen og disse henger sammen med nabokommunenes løypenett. Hadeland Folkemuseum ligger i Tingelstad nær Tingelstad gamle kirke og inneholder bl.a. gamle bygninger og utstyr fra tidligere tider.

Granavollen er et eldgammelt sentrum, muligens fra lenge før vikingtiden og trolig en av de mest sentrale i hele landet i hundrevis av år. I Granåsen ved Buhammeren finnes det et gammelt nedlagt marmorbrudd med marmor med fargene rød, hvit, grå og blå er meget vakker, men dessverre altfor sprø til å brytes og brukes nå, så et pukkverk er nå den eneste steinindustrien i området. Den bergenske kongevei fra Oslo til Bergen og Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros skjærer gjennom kommunen fra sørvest og sør mot nord og nordøst, begge med hvilested på Granavollen.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Gran

Gran rådhus på Jaren

Gran kommunes politiske inndeling består av kommunestyre og de to «likestilte» utvalgene formannskap og fast utvalg for plansaker. Formannskapet har ni medlemmer. Fast utvalg for plansaker har som formannskapet ni medlemmer.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,1 +6,8 2 328 +436 9 +1 3
Gran bygdeliste 22,4 −6,6 1 527 −481 6 −2 2
Høyre 18,1 +8,7 1 235 +586 5 +2 2
Fremskrittspartiet 10,8 +5,4 735 +360 3 +2 1
Senterpartiet 6,6 −13,8 449 −962 2 −4 1
Sosialistisk Venstreparti 2,8 +2,8 194 +194 1
Rødt 2,6 +2,6 175 +175 1 +1
Venstre 1,4 −0,5 95 −34
Miljøpartiet De Grønne 1,3 −2,0 88 −53
Andre −4,6 −318
Valgdeltakelse/Total 62,7 % 6 931 27 9
Ordfører: Gunn Elisabeth Alm Thoresen (Ap) Varaordfører: Gunn Seigerud (H)
Merknader: Kilde: [8] og [9]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]
Søsterkirkene på Gran, Mariakirken (t.v.) og Nikolaikirken
Granavollen Gjæstgiveri
Steinhuset ved Gran prestegård
Foto: Sven Rosborn

Kommunens tusenårssted er det eldgamle historiske senteret Granavollen, som er området rundt Søsterkirkene og Steinhuset i Gran, antagelig et senter på Østlandet i rundt 2000 år eller mer. Granavollen består dessuten av mer enn 300 år gamle Granavoldens Gjæstgiveri, Grans gamle kommunehus, de gamle stallene, enkesetet Sjo gård hvor Åsmund Olavsson Vinje døde (han ligger gravlagt ved Søsterkirkene), Sanne skole og noen andre bygninger med kunst, kultur og historie. Dessuten er det flere hoteller og pensjonater i området. En travbane er også anlagt i området. På Granavollen har man utsikt over de fruktbare flatbygdene på Hadeland og til åsene rundt Hadeland, men bare nesten til den fiskerike Randsfjorden som man kan ane i vest. Også Oppland fylkes tusenårstre er plantet her. Granavollen er utgangspunkt for fotturer rundt i "kulturlandskapet" og opp på topper (f.eks. Sølvsberget) og opp til Granåsen.

Søsterkirkene er to steinkirker fra middelalderen som er bygd side ved side. Den minste og eldste er Mariakirken, en enskipet romansk kirke, mens Nikolaikirken er en treskipet basilika, sannsynligvis inspirerert av byggingen av Halvardskirken i Oslo.

Ifølge sagnet ble kirkene bygd av to søstre, men en bedre forklaring er at Mariakirken er bygd for den lokale menigheten, mens Nikolaikirken er en hovedkirke for Hadeland som den gang var et meget betydelig større område enn det er i dag.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Norsk stadnamnleksikon. Samlaget. 1997. s. 180. ISBN 8252149057. 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Dette tall er for innbyggere i kommunen per 1. jan 2013, det stemmer ikke med tallet i kommunens infoboks som er av nyere dato.
  7. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 4. juli 2014. 
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Kommunestyret − konstituerende møte (19.10.2023)». Gran kommune. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gran_(kommune)&oldid=24769841»