Gløgg
.jpg)
Gløgg er en varm drikk som opprinnelig er alkoholholdig (aromatisert vin), men som nå også finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av Storbritannias «mulled wine», Tysklands «glühwein»,[1][2] Estlands «hõõgvein» eller Frankrikes «vin chaud»; Varm krydret vin.[3] Oppskrifter på gløgg varierer sterkt, men den er som regel laget av rødvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gløgg først og fremst i forbindelse med julehøytiden, og nytes gjerne til pepperkaker eller lussekatter.[4]
Gløgg lages av rødvin, ukrydret brennevin og cognac tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, stjerneanis, rosiner, appelsinskall og skoldede mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 % alkohol. Den varmes opp til cirka 67 ℃ (aldri over 70 ℃).
Gløgg fås også i dagligvarehandelen uten alkohol, den kan varmes opp og drikkes som den er. Det er også vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann eller vin, og varmes opp.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ordet gløgg stammer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av 1600-tallet. Glödgat betyr oppvarmet og henspiller på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme.
Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 e.Kr og ble opprinnelig kalt «ypocras» eller «hipocras», etter Hippocrates (460–377 f.Kr.). De gamle grekerne inntok drikken etter måltidet, fordi den skulle være god for fordøyelsen.
I en engelsk middelaldersk kokebok fra 1390, nevnes gløgg, Pur fait Ypocras, hvor man maler sammen kanel, ingefær, galangal, nellik, lang pepper, muskat, merian, kardemomme, og paradiskorn. Dette blir blandet med rødvin og sukker.[5]
I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant av varm armagnac eller cognac med sukker (sukkeret ble smeltet i flammen fra brennevinet, som ble antent). Drikken ble tilsatt sitron og vanilje og enten servert varm som den var eller i kaffe. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde armagnac eller cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg.
Den tyske varianten kalles glühwein og ble populær i Europa på 1800-tallet. Den inneholder gjerne både vann, rødvin, rum, appelsinjuice, svisker, sitron, svart te, sukker, kanel og nellik, men finnes også i en rekke andre (lokale) varianter.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andersson, Lars (1997). Dram med smak av natur. Oslo: Cappelen. s. 120. ISBN 8276430902.
- ^ Hans Henrik Fafner (3. desember 2011). «Hvor stammer gløggen fra?». historienet.no. Besøkt 13. februar 2019.
- ^ Pernille Amdahl (24. desember 2018). «Her er julas varme drikker». Dagsavisen. Besøkt 13. februar 2019.
- ^ Bugge, Annechen Bahr (8. desember 2020). «gløgg». Store norske leksikon. Besøkt 22. august 2022.
- ^ «THE FORME OF CURY».
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) gløgg i Det Norske Akademis ordbok
- Julegløgg hos NRK Mat
- Ekstra god gløgg hos Klikk.no
- Julens beste gløgg hos Apéritif
