Gammelnorsk sau

Gammelnorsk sau (utgangersau) i Brønnøy, Nordland

Gammelnorsk sau, også kalt austevoldssau, utegangersau, steinaldersau, ursau og villsau, er en norsk sauerase som er bygget opp igjen på restene av den opprinnelige landrasen som eksisterte i Norge og i deler av Europa forøvrig. Rasen tilhører de såkalte korthalesauene og er relativt liten av vekst.

Beskrivelse

Gammelnorsk sau er en primitiv og svært gammel sauetype. Værene veier ca. 43 kg i snitt, mens søyene gjerne veier omkring 32 kg. Ifølge Breed og Livestock skal sauer fra Bergensdistriktet ha blitt estimert å være etterkommere etter sauer som har eksistert her i mer enn 3 000 år.

Gammelnorsk sau er lettbeint og hurtig sammenlignet med annen sau. Den kan gå ute hele året. Ulla er fin og varierer i farge fra nærmest hvit via gråe og brune nyanser og mønstre til nær sort. Om ulla får vokse fritt, faller den av tidlig i juli. Den blir normalt ikke samlet inn, og det er sjelden noen bruker den til strikking eller veving, siden garnet gjerne blir grovt.

Søyene får ett til to lam, avhengig av tilgangen på næring i tiden før bedekking og i løpet av vinteren. Ved dårlig tilgang på mat om vinteren, kan det være stor forskjell på lammene om det kommer to og søya avviser i de fleste tilfeller det minste. Ved fødsel veier lammene ca. 3 kg. Søyene har godt morsinstinkt og står gjerne i ro i opp til 3 dager, mens de blir kjent med lammet og det blir sterkere og stødigere på beina. Deretter følger hun flokken, som er med på å beskytte avkommet hennes også.

Alle værene samt ca. 10% av søyene utvikler horn. Søyene får relativt små, geiteaktige horn, mens værene utvikler kraftige, muflon-lignende horn. Hornene utvikles i løpet av det første leveåret og vokser deretter mest om sommeren.

Atferd

Gammelnorsk sau har en unik fluktatferd sammenlignet med annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig blir det nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil bruke samme fluktatferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer tilbake med kun få dyr. Sauene vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget.

Annet

Siden Norsk Villsaulag ble stiftet i 1995 har antallet gammelnorsk sau- og villsau-bønder vokst ganske hurtig.

Eksterne lenker

• Norsk Villsaulag