Hopp til innhold

Finland og NATO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finland og NATO
Finlands flagg heves ved NATOs hovedkvarter i Brüssel den 4. april 2023 kl 14:34
Foto: Rory Arnold/Storbritannias regjering
LandFinland
Flagg
Nettstedvaltioneuvosto.fi (en)
valtioneuvosto.fi (fi)
Finlands flagg og NATOs flagg utenfor det finske utenriksdepartementet i Helsingfors den 4. april 2023
Foto: Finlands regjering (4. april 2023 kl 8:30:27)

Finland og NATO omhandler Finlands medlemskap i den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Artikkelen dekker også forhistorien og den prosessen som førte til at Finland ble NATO-land.

Finland holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra landet ble uavhengig av Russland etter den finske borgerkrigen i 1918 og frem til inntredelsen i NATO i 2023. President Uhro Kekkonen definerte Finland formelt som nøytralt i 1956.

Den 9. mai 1994 ble Finland medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Landet har bidratt med fredsbevarende styrker under NATO-oppdrag i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina og Kosovo. NATO-medlemskap var debattert i landet siden slutten på den kalde krigen. I 2022 var landet ett av seks land i Den europeiske union (de fem andre var Sverige, Irland, Østerrike, Malta og Kypros) som ikke var medlemmer av NATO.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 17. mai 2022 stemte den finske Riksdagen for å søke medlemskap i NATO. Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur. Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023 kl 14:45. Det skjedde på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Medlemskapet medførte at NATO fikk en 1 340 km lengre grense mot Russland.

Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Storfyrstedømmet Finland

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Storfyrstedømmet Finland, den russisk-svenske krig (1788–1790) og finskekrigen

Både den russisk-svenske krig og napoleonskrigene avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk grobunn.[1][2]

Storfyrstedømmets offisielle våpenskjold kombinerte det russiske rikets tohodede ørn med det svenske løvesymbolet.

I 1808 ble de svenske riksdelene som lå øst for Bottenvika erobret av russerne, under finskekrigen. Ved freden i Fredrikshamn i 1809 måtte Sverige også avstå Åland til Russland. Tsar Aleksander I sverget troskap overfor landdagen i Borgå og anerkjente Finlands styresett og språk. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet som en selvstyrt del av det russiske riket. Finland fikk en sentraladministrasjon i Helsingfors.[2][3][4][5] Finland viste «en eksemplarisk underdanighet, innsmigring og frivillig tilbakeholdenhet».[6] Dette skulle bli typisk for den finske østpolitikken.[7]

Under Krimkrigen ble flere kystfort og festninger i Finlands havnebyer bombardert av den engelske og franske flåten. Den finske handelsflåten led også store tap i krigen. Russernes vestligste befestning, Bomarsunds festning på Åland, ble inntatt og sprengt. Ved fredsslutningen forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.[2][3]

Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. Kommunikasjonene ble forbedret med jernbaner og kanaler, deriblant Saima kanal.[3][7]

Etter Tysklands samling i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Det ble en viktig grunn til at tsaren ved inngangen til 1900-tallet ønsket å begrense det finske selvstyret. Russifiseringen av Finland skulle imidlertid vise seg forfeilet og ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland.[7]

Etter den russiske revolusjon opplevde Finland for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Finnene betraktet forholdet til Russland som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt.[3] I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent av den russiske bolsjevik-regjeringen samt nabolandene Sverige og Norge.[8]

Finland som ung selvstendig stat

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den finske borgerkrigen

Den unge staten var i fare under første verdenskrig og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40 000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Det keiserlige senatet for Finland hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til en revolusjonær stemning i arbeiderklassen. Både «de røde» (sosialistene) og «de hvite» (de borgerlige) begynte å reise væpnede grupper.[9][10][11]

I januar 1918 utbrøt den finske borgerkrigen. Den hadde storpolitiske overtoner, ettersom de hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Etter fire måneders kamp led de røde et endelig nederlag i slaget om Tammerfors. Regjeringsstyrkene, ledet av general Carl Gustaf Mannerheim, inntok Helsingfors uken etter og avsluttet krigen.[9][10][12] Anslagsvis 36 000 døde under krigen.[9][12][13] De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russisk oppildning.[7][9]

Etter de hvites seier, valgte Riksdagen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt. Finland oppga også sin tyskorienterte utenrikspolitikk.[7][8][12]

Tapet av Karelen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Vinterkrigen, den finske fortsettelseskrigen og Øst-Karelen

Områder under finsk kontroll sommeren 1942.
Opplastet av Hautala (24. februar 2007)

I oktober 1939 stilte Sovjetunionen en rekke territoriale krav som Finland nektet å gå med på. Dette førte til vinterkrigen (1939–1940) som endte med at Finland måtte avstå økonomisk viktige landområder. Blant dem var det meste av Karelen med Viborg (Viipuri), landets nest største by. 450 000 mennesker ble fordrevet.

Under den finske fortsettelseskrigen (1941–1944) kjempet Finland på Tysklands side mot Sovjetunionen. Dette svekket den internasjonale sympatien for Finland, særlig fordi Finland under fortsettelseskrigen invaderte Sovjetunionen som en del av operasjon Barbarossa. Formålet med invasjonen var å vinne tilbake de områdene landet tapte under vinterkrigen.

Den førte også til tanken om et Stor-Finland som omfattet Øst-Karelen, der befolkningen hadde nære kulturelle bånd til Finland (finsk og karelsk er beslektede østersjøfinske språk). Invasjonen av Sovjetunionen førte til at Storbritannia erklærte Finland krig 4. desember 1941.

Våpenstillstandsavtalen av september 1944 gjenopprettet grensene fra 1940. I tillegg måtte finnene avstå Petsamo og gi Sovjetunionen en militærbase i Porkala ved Helsingfors. Finland måtte også betale store krigserstatninger til Sovjetunionen.

Nøytralitet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Paasikivi-Kekkonen doktrinen og Finlandisering

Mot slutten av andre verdenskrig, måtte Finland bryte sine forbindelser med Tyskland. Etter andre verdenskrig sørget Paasikivi-Kekkonen doktrinen for å sikre Finlands eksistens som et uavhengig, suverent, demokratisk og kapitalistisk land ved siden av det kommunistiske Sovjetunionen.

Det finske flyet F-18 Hornet vil i 2026 bli erstattet av F-35 Lightning II i det finske luftvåpenet
Foto: U.S. Department of Defense (24. september 2013)
Finland har sendt fredsbevarende styrker som en del av NATOs Kosovo-styrke. Her mottar to finske soldater en briefing av en irsk soldat
Foto: Irish Defence Forces (13. mars 2010)

Dette ble oppnådd ved å opprettholde gode forhold til naboen i øst. Den finske regjeringen nektet å ta i mot hjelp fra USA under Marshallplanen på grunn av press fra Sovjetunionen. Den 6. april 1948 ble VSB-avtalen undertegnet mellom Finland og Sovjetunionen.

Den kalde krigen var preget av «finlandisering», hvor landet opprettholdt sin nominelle uavhengighet i innenrikspolitikk, mens dets utenrikspolitikk var begrenset for å unngå konflikter med Sovjetunionen. Som resultat inntok landet en nøytral holdning overfor stormaktenes politikk, og unnlot å tilslutte seg NATO, de europeiske fellesskap eller andre institusjoner som ble etablert etter krigen av vestlige demokratier, så vel som Warszawapakten.

Fra 1957 og fremover ble Østersjøen kalt for «fredens hav» i sovjetiske utspill.[14] Hensikten var å knytte sammen Østersjøstater i en ikke-angrepsavtale som utestengte nærværet av orlogsfartøy fra fremmede stater. Verken Nato-landene omkring Østersjøen eller Sverige og Finland stilte seg bakom tanken på att forandre Østersjøens folkerettslige stilling. I 1959 stilte Sovjetunionen seg bakom et forslag om å gjøre Norden til en atomvåpenfri sone.

Under toppen av den kalde krigen gjorde regjeringen bevisste forsøk på å forsterke forsvaret, i tilfelle en russisk invasjon. Fra 1968 og fremover etablerte den finske regjeringen doktrinen om territorialt forsvar, som krever bruken av store landområder for å forsinke en potensiell aggressor. Dette ble komplementert av konseptet om totalförsvaret, som innebærer bruk av alle samfunnets ressurser til nasjonalt forsvar i tilfelle en krise.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen mellom 1988 og 1991 ble trusselen mot Finlands uavhengighet redusert. NATO inntok den åpne dørs politikk for å tillate nye medlemmer, og mange tidligere østblokkland, såvel som tidligere Sovjetrepublikker, ble NATO-medlemmer fra 1999 til 2017. Likevel forholdt Finland seg nøytralt, selv om landet fikk muligheten til å tilslutte seg NATO.[15]

Ifølge historikeren Juha Tarkka avvek Finland fra Paasikivi-Kekkonen-linjen i samband med landets kjøp av Boeing F/A-18 Hornet i 1992. Finland etablerte derigjennom en direkte militær forbindelse med USA, uavhengig av Nato. Journalisten Unto Hämäläinen har hevdet at Finland oppga Paasikivi-Kekkonen-linjen permanent i samband med Krimkrisen i 2014. Den etterfølgende krisen tvang Finland til å velge side mellom øst og vest.

EUs rolle

[rediger | rediger kilde]

Landet fjernet imidlertid mange hindringer for et eventuelt NATO-medlemskap etter 1991,[16] og beveget seg bort fra sin nøytralitet. Finland tilsluttet seg EU den 1. januar 1995, og adopterte EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Siden Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, har EUs klausul om kollektivt forsvar gjeldt for Finland såvel som de andre av EUs medlemsstater:

I samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt har de andre medlemslandene en forpliktelse til å hjelpe og gi assistanse med alle midler som står i deres makt hvis et medlemsland blir offer for væpnet invasjon. Dette skal ikke skade den spesifikke karakteren til sikkerhets- og forsvarspolitikken til visse medlemsland. [...]

Artikkel 42.2 spesifiserer at NATO er hovedforumet i implementeringen av kollektivt forsvar for de EU-medlemmer som også er NATO-medlemmer. EU-land som står utenfor NATO hviler på en svakere sikkerhetstruktur.

Spørsmålet om NATO-medlemskap

[rediger | rediger kilde]
Finlands statsminister Sanna Marin (f. 1985) på besøk i Tallin i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Til høyre ser vi Estlands statsminister Kaja Kallas (f. 1977).
Foto: Den finske regjeringen (7. mars 2022)

Mulighetene for finsk NATO-medlemskap var et sentralt tema i forkant av Presidentvalget i Finland i 2006.[17] Kandidaten fra opposisjonen, og den nåværende presidenten, Sauli Niinistö fra Samlingspartiet, støttet ideen om å tilslutte seg et «mer europeisk» NATO.[17] Henrik Lax (f. 1946) fra Svenska folkpartiet støttet også konseptet.

Tarja Halonen (f. 1943) fra Finlands sosialdemokratiske parti var motstander av å endre status quo, og det samme gjaldt de fleste andre kandidater under valget. Hennes seier og gjenvalg under presidentvalget satte NATO-medlemskapet på vent under hennes presidentperiode.

Under forsvarsminister Jyri Häkämies (f. 1961) gjorde Finland ulike tekniske forberedelser av det finske forsvaret med tanke på NATO-medlemskap i 2007. Regjeringen ventet til etter forhandlingene av Lisboa-traktaten før den revurderte sin NATO-politikk.[18] Men, den almene interessen sank i de påfølgende år.

Den finske tankesmien Eva merket seg i 2015 en nedadgående trend i motstanden mot NATO-medlemskap i 1998, deriblant etter presidentvalget i Finland i 2012.[19]

I mars 2014, under Russlands anneksjon av Krim, var 22 % tilhengere av NATO-medlemskap, enda den økte til 53 % like etterpå.[20] Støtten for en militær allianse med Sverige var 54 %,[21] og Finland vurderte også en større rolle for det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.[22]

Finlands forsvarsminister Carl Haglund (f. 1979) foreslo å holde en folkeavstemning om NATO-medlemskap etter Riksdagsvalget i Finland 2015.[23]

Partnerskap for fred

[rediger | rediger kilde]
Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022
Foto: Den finske regjeringen (24. februar 2022)

Finland ble 9. mai 1994 medlem av «Partnerskap for fred» og deltok i en rekke fredsbevarende styrker i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina og Kosovo.[17]

Landet kjøpte også militært utstyr fra medlemmer av alliansen, deriblant flyet F-35 Lightning II som følger NATO-standarder.[24]

Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen den 22. april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[25] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[26]

Dette skjedde omtrent parallelt med en svensk avtale. Under Fredrik Reinfeldts regjering[27] undertegnet Sverige «vertlandsavtalen» med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[28] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.[29]

Finland og Sverige deltok i den NATO-ledede øvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015.[30]

NATO har hele tiden opprettholdt sin «åpne dørs politikk» overfor Finland.[31] NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg (f. 1959), uttalte 8. april 2022 til finske Yleisradio at han forventet at medlemsstatene ville ønske «Finland varmt velkommen som et medlem av NATO».[32] Den 5. mai 2022 uttalte han til Yleisradio at «finsk medlemskap ville gjøre NATO sterkere», både på grunn av landets militære kapasitet og landets sterke demokratiske institusjoner.[33]

Rollen til NORDEFCO

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NORDEFCO

Tanken om et nordisk forsvarssamarbeid har en lang historie. I 1856 begynte hemmelige svensk-danske forhandlinger om et nordisk forsvarsforbund. Dette var en forløper til forsøket på å skape et skandinavisk forsvarsforbund i 1948.

På 1920-tallet dominerte økonomi og utenrikspolitikk det nordiske samarbeidet, mens et forsvarspolitisk samarbeid ble mest drøftet i fagmilitære kretser. De nordiske medlemslandene deltok i utviklingen av Folkeforbundet som et kollektivt sikkerhetssystem. Fra 1920-tallet var det forsvarspolitiske drøftinger mellom Danmark og Sverige, knyttet særlig til kontroll over innseilingen til Østersjøen. Et dansk forslag om en nordisk forsvarskonferanse førte ikke fram. Et luftmilitært samarbeid startet i 1938, med utveksling av militære flykart. Et samarbeid om luftvarsling så vel som sjømilitær etterretning ble iverksatt mellom Norge og Sverige.

Etter avslutningen av vinterkrigen i mars 1940 kom spørsmålet om et nordisk forsvarsforbund opp; et norsk-svensk forbund ble også lansert. Tilknyttet fredsforhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen, forhørte den finske regjeringen seg med Norge og Sverige om mulighetene for å drøfte et framtidig forsvarsforbund. Den norske og svenske regjeringen var begge positive.

NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) er et nordisk forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. Samarbeidet ble signert i Helsingfors den 4. november 2009. Samarbeidet ble stadfestet gjennom et omforent memorandum mellom de fem nordiske landene, og erstattet de tre tidligere samarbeidsavtalene NORDSUP, NORDAC og NORDCAPS.

NORDEFCO
Tegnet av S. Solberg J., Svenskbygderna (2. juni 2008)

Samarbeidet har vært begrenset av det forhold at Norge, Danmark og Island er NATO-land, mens Sverige og Finland har stått utenfor NATO. Svensk og finsk NATO-medlemskap endret situasjonen. Den 15. august 2022 møttes de nordiske utenriksministrene i Oslo, som følge av de svenske og finske NATO-søknadene. De fem landene ble enige om å videreutvikle samarbeidet om sikkerhet og forsvar.[34][35][36][37]

Den 18. juni 2024 møttes statsministerne i Norge og Sverige, Jonas Gahr Støre og Ulf Kristersson, og Finlands president Alexander Stubb, i Bodø for å styrke samarbeidet i Norden. Ideen til møtet ble til da Alexander Stubb, uken etter at han ble president, var i Norge for å delta på Nato-øvelsen Nordic Response den 7. mars. Mens de var der, kom nyheten om at Sverige var tatt opp i NATO. Da ringte Stubb og Støre til Kristersson fra kystvaktfartøyet i Alta. Støre inviterte da til et møte mellom de tre.[38]

Den nordiske «teambuildingen» innebar blant annet tur med Rigid Inflatable Boat (en type hurtiggående gummibåt) til Saltstraumen og tur med kystvaktfartøyet KV Svalbard.[38]

20. juni 2024 lanserte de tre statslederne samarbeid om en militær transportkorridor. Man vil tenke transport av utstyr og personell fra øst til vest i større grad enn tidligere. En konsekvens var at dobbeltspor på Ofotbanen mellom Narvik og Luleå, mest sannsynlig legges inn i statsbudsjettet høsten 2024.[39][40][41]

I mars 2024 begynte Sverige å planlegge dobbeltspor mellom Luleå og Boden i Norrbottens län. De framskyndet arbeidet med å utbedre Malmbanan til 2026 istedenfor 2028 som opprinnelig var planen. Det opplyste den svenske samferdsels- og boligministeren, Andreas Carlson i mars 2024.[39]

Den 17. september 2024 gikk Sverige og Finland inn for en ny fremskutt NATO-base i finsk Lappland. Det bekreftet Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (f. 1972) og hans finske kollega Antti Häkkänen (f. 1985) på en pressekonferanse i Stockholm. Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, sa at Nato-styrker på basen blir viktig i forsvaret av Finnmark. En endelig avgjørelse om Nato-basen er ikke tatt, men den kan være i drift innen utgangen av 2026.[42]

Defence Cooperation Agreement

[rediger | rediger kilde]

Den 9. januar 2023 ble det kjent at Sverige og USA hadde innledet forhandlinger om dypere sikkerhetsbånd i form av Defence Cooperation Agreement (DCA). Avtalen skaper et juridisk rammeverk som gjør det mulig for amerikanske styrker å ha sitt nærvær i Sverige, og muliggjør et nærmere bilateralt samarbeid med USA enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.[43]

På en årlig sikkerhetskonferanse i tettstedet Sälen i Dalarnas län den 9. januar, ble forhandlingene kunngjort av forsvarsminister Pål Jonson. Avtalen sørger for raskere og mer effektiv støtte fra USA i tilfelle kriser eller krig. Pentagon tildeles retten til å lagre militært utstyr og investere i militær infrastruktur i 17 militærbaser på svensk territorium.[44] Forsvarsavtalen ble signert 6. desember 2023.[45] Den ble vedtatt av den svenske Riksdagen 18. juni 2024; 266 stemte for og 37 mot. 46 var fraværende. Kun Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna stemte mot.[46][47]

Finland innledet sikkerhetsamtaler i august 2022, og signerte forsvarsavtalen 18. desember 2023. Avtalen gir amerikanske styrker tilgang til 15 militærbaser i Finland. Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen signerte avtalen i Washington D.C. sammen med USAs utenriksminister Antony Blinken.[48][49][50][51] I slutten av april 2024 var en amerikansk delegasjon på plass i det finske utenriksdepartementets lokaler på Skatudden i Helsingfors, for å forhandle om en DCE-avtale (Defence cooperation agreement). Forhandlingene skal fortsette inn i 2024, før en avtale legges fram for godkjenning i den finske Riksdagen.[52][53][54]

Danmark innledet slike samtaler den 10. februar 2022,[55] og signerte en avtale den 19. desember 2023.[56][57] Avtalen gir amerikanske styrker tilgang til 3 militærbaser i Danmark.

Norge signerte en avtale om supplementært forsvarssamarbeid med USA, Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA), den 16. april 2021.[44][58] Den norske avtalen utvidet nærværet til US Air Force og US Navy betydelig. De har rett til å bruke Rygge flystasjon, Sola flystasjon, Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon. De kan også bygge infrastruktur for eget bruk og stasjonere P-8 maritime patruljefly på Evenes. Økt bruk av militære installasjoner på norsk jord har også blitt signalisert av US Marine Corps, som har våpenlagre der som ledd i Marine Corps Prepositioning Program-Norway (MCPP-N). Våpenlagrene kan forsyne en hel brigade med våpen.[44] Deretter kom åtte nye «omforente områder» hvor USA kan bygge ut militær infrastruktur. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) signerte avtalen med USAs ambassadør Marc Nathanson om formiddagen 2. januar 2024. De nye stedene er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.[59] Den 30. mai 2024 ble avtalen vedtatt (sak nr 10) av Stortinget med 85 mot 12 stemmer. Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte imot.[60][61]

De nordiske landene vil etter hvert plasseres under Norfolk-kommandoen (JFCNF) i den amerikanske delstaten Virginia.[62] Det er alliansens hovedkvarter i nordvest. NATO har også et senter i Napoli for sørøst og i den nederlandske byen Brunssum.

Den 13. juli 2023 meddelte den norske forsvarssjefen Eirik Kristoffersen (f. 1969) at de nordiske forsvarssjefene står bak et felles innspill om å få en fremskutt kommando i Nord-Europa. Kristoffersen ønsket at det nordiske hovedkvarteret skal ligge i Bodø.[63][64] Norge har en velfungerende base i Tverrlandet, 13,2 km sørøst for Bodø, som er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Basen har huset F16 jagerfly og Nato-oppdrag gjennom mange tiår.

Finland er kjempen i det nye nordiske Nato-samarbeidet. Hærstyrken teller 280.000 folk under våpen og en reserve på 900 000 trente soldater. I tillegg kommer luft- og sjøstyrker. Til sammenligning består det norske forsvaret av 16 200 soldater, og en reserve på 70 000. Sverige, Finland og Norge har våpenproduksjon, også disse samarbeider under Nato-paraplyen.

Veien mot NATO-medlemskap

[rediger | rediger kilde]

En ny sikkerhetspolitisk situasjon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto signerer Finland NATO-søknad den 17. mai 2022
Foto: Laura Kotila / valtioneuvoston kanslia (17. mai 2022)

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-medlemmer som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russland hadde lenge vært bekymret for et finsk NATO-medlemskap. Grensen mellom Finland og Russland er 1 340 kilometer lang, og går hovedsakelig gjennom ubebodde skoger, ødemarker og grisgrendte områder. Et finsk NATO-medlemskap ville presse grensen for NATO østover, og gjøre NATOs grense mot Russland dobbelt så lang. I juni 2014 mottok Finland en negativ tilbakemelding fra Russland på å melde seg inn i NATO.[65] En studie fra 2009 antydet at dette ville ha konsekvenser for Russlands forhold til EU og NATO som helhet.[66]

Etter krigen i Sør-Ossetia i august 2008 gjentok den finske statsministeren Matti Vanhanen (f. 1955) at Finland ikke hadde planer om å tilslutte seg NATO, og sa at krigen hadde vist at det var behov for nærmere tilknytninger til Russland.[67]

I et intervju i juni 2014 i den finske avisen Hufvudstadsbladet, anklaget Vladimir Putins personlige utsending Sergej Alexandrovitsj Markov (f. 1958) Finland for å ha en ekstrem «russofobi» og antydet at et finsk NATO-medlemskap kunne utløse tredje verdenskrig.[68]

I juli 2016 uttalte Putin på et besøk i Finland at Russland ville øke antallet tropper langs den finske grensen hvis Finland meldte seg inn i NATO. Han advarte også om at NATO ville «kjempe mot Russland til den siste finne».[69][70]

Den finske grensen i Raattentie i kommunen Suomussalmi. Grensen mellom Finland og Russland er 1 340 kilometer lang.
Foto: dr.eros (1. august 2005)

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Invasjonen førte til et radikalt skifte i Finlands holdninger overfor NATO-medlemskap. Russland reagerte med trusler overfor Finland. Marija Zakharova (f. 1975), talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet i Moskva, og tidligere president Dmitrij Medvedev (f. 1965), advarte mot at et NATO-medlemskap ville få konsekvenser for Finland, deriblant utplassering av russiske kjernefysiske våpen rettet mot Finland.[71] Den russiske avisen Izvestija meldte at den finske leieavtalen for Saima kanal kunne bli opphevet.[72]

Russland sluttet å levere naturgass til Finland etter at de nordiske landene nektet å betale i russisk rubel til den russiske naturgassleverandøren Gazprom. Russlands ledende eksportør av elektrisitet til det nordiske markedet, RAO Nordic, kunngjorde at den ville kutte strømforsyningen til Finland på grunn av restanse.

Meningsmålinger

[rediger | rediger kilde]

Meningsmålinger som ble foretatt 5. mars 2022 viste for første gang et flertall for et medlemskap i både Sverige og Finland.[73]

En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[74] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[75]

Nedenfor vises en oppsummering av finske meningsmålinger om NATO.

Dato Meningsmålingsinstitutt Klient Utvalg Ja Nei Nøytral Ledelse Ref.
7. mars 2024 Svensk NATO-medlemskap
15.–27. sep. 2023 Taloustutkimus EVA 2045 77 % 8 % 14 % 70 % [76]
4. april 2023 Finsk NATO-medlemskap
30. jan.–1. feb. 2023 Taloustutkimus Iltasanomat 1021 82 % 8 % 10 % 74 % [77]
19.–31. okt. 2022 Taloustutkimus EVA 2088 78 % 8 % 14 % 70 % [78]
14. sep.–2. okt. 2022 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1033 85 % 12 % 3 % 73 % [79]
20.–26. juni 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1003 79 % 10 % 11 % 69 % [80]
9.–10. mai 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1002 73 % 12 % 15 % 61 % [81]
4.–6. mai 2022 Taloustutkimus Yle 1270 76 % 12 % 11 % 64 % [82]
7. april- 3. mai 2022 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1002 68 % 15 % 17 % 53 % [83]
22.–27. april 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1062 65 % 13 % 22 % 52 % [84]
8.–13. april 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1057 59 % 17 % 24 % 42 % [85]
6.–11. april 2022 Corefiner MTV 1863 68 % 12 % 20 % 56 % [86]
28.–30. mars 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1080 61 % 16 % 23 % 45 % [87]
18.–23. mars 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1062 54 % 21 % 25 % 33 % [88]
11.–16. mars 2022 Kantar TNS Maaseudun Tulevaisuus 1059 61 % 16 % 23 % 45 % [89]
4.–15. mars 2022 Taloustutkimus EVA 2074 60 % 19 % 21 % 41 % [90]
9.–11. mars 2022 Taloustutkimus Yle 1378 62 % 16 % 19 % 46 % [91]
28. feb-3. mars 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 501 48 % 27 % 26 % 21 % [92]
23.–25. feb. 2022 Taloustutkimus Yle 1382 53 % 28 % 19 % 25 % [93]
24. feb. 2022 Russland invaderer Ukraina
13.–21. jan. 2022 Taloustutkimus MTV News 1005 30 % 43 % 27 % 13 % [94]
3.–16. jan. 2022 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1003 28 % 42 % 30 % 14 % [95]
24. sep-10. okt. 2021 Taloustutkimus EVA 2042 26 % 40 % 33 % 14 % [96]
15. sep.–5. okt. 2021 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1001 24 % 51 % 24 % 27 % [97]
16.–28. oktober 2020 Taloustutkimus EVA 2019 22 % 45 % 32 % 23 % [98]
16. sep.–6. okt. 2020 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1169 21 % 53 % 25 % 32 % [99]
14. nov- 3. des. 2019 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1011 20 % 64 % 16 % 44 % [100]
20.–29. nov. 2019 Kantar TNS Helsingin Sanomat 1002 20 % 56 % 24 % 36 % [101]
21. sep.–7. okt. 2018 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1034 20 % 59 % 21 % 39 % [102]
24. sep.–4. okt. 2018 Taloustutkimus EVA 2073 23 % 46 % 31 % 23 % [103]
29. nov.–5. des. 2017 Taloustutkimus Yle News 1005 19 % 53 % 28 % 34 % [104]
16.–27 okt. 2017 Kantar TNS Helsingin Sanomat mangler 22 % 59 % 19 % 37 % [105]
22. sep.–11. okt. 2016 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1000 25 % 61 % 14 % 36 % [106]
8.–19. jan. 2016 Taloustutkimus EVA 2040 27 % 46 % 27 % 19 % [107]
5.–23. nov. 2015 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1005 27 % 58 % 15 % 31 % [108]
9.–22. jan. 2015 Taloustutkimus EVA 2056 26 % 43 % 32 % 17 % [109]
26. nov-12. okt. 2014 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1023 30 % 60 % 10 % 30 % [110]
16. mars 2014 Russlands anneksjon av Krim i 2014
14.–30. jan. 2014 Taloustutkimus EVA 2052 18 % 51 % 30 % 33 % [111]
26. nov-13. okt. 2013 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1038 21 % 70 % 10 % 49 % [112]
18.–30. jan. 2013 Taloustutkimus EVA 2023 18 % 55 % 27 % 37 % [113]
12.–23. jan. 2012 Taloustutkimus EVA 1271 14 % 65 % 21 % 51 % [114]
21. nov-11. des. 2011 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 965 20 % 70 % 10 % 50 % [115]
24. sep.–11. okt. 2010 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1017 25 % 68 % 7 % 43 % [116]
2. jan.–4. feb. 2009 Yhdyskuntatutkimus EVA 2346 24 % 48 % 28 % 24 % [117]
17. okt–4. nov. 2008 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 980 28 % 60 % 12 % 32 % [118]
28. nov. 2007–23. jan. 2008 Yhdyskuntatutkimus EVA 1187 21 % 54 % 23 % 33 % [119]
5.–22. nov. 2007 Taloustutkimus Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 988 26 % 69 % 5 % 43 % [120]
27. nov. 2006–19. jan. 2007 Yhdyskuntatutkimus EVA 1923 20 % 52 % 28 % 32 % [121]
14. sep.–18. okt. 2006 TNS Gallup Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence) 1011 26 % 65 % 10 % 39 % [122]
29. nov. 2005–25. jan. 2006 Yhdyskuntatutkimus EVA 1218 20 % 51 % 29 % 31 % [123]
24. nov. 2004–20. jan. 2005 Yhdyskuntatutkimus EVA 2264 22 % 53 % 25 % 31 % [124]
26. nov. 2003–16. jan. 2004 Yhdyskuntatutkimus EVA 1310 20 % 55 % 25 % 35 % [125]
3. des. 2002–29. jan. 2003 Yhdyskuntatutkimus EVA 2133 18 % 56 % 26 % 38 % [126]
21. nov. 2000–18. jan. 2001 Yhdyskuntatutkimus EVA 2214 20 % 52 % 28 % 32 % [127]
15. okt.–2. nov. 1999 Taloustutkimus Verkkouutiset 1013 16 % 73 % 12 % 57 % [128]
16.–28. okt. 1998 Taloustutkimus Verkkouutiset 1036 32 % 48 % 10 % 16 % [129]
17.–27. okt. 1997 Taloustutkimus Verkkouutiset 1017 17 % 79 % 24 % 63 % [130]
26. feb.–14. mars 1996 Taloustutkimus Verkkouutiset 1025 16 % 81 % 23 % 65 % [131]
12. nov.–22. des. 1995 Taloustutkimus Verkkouutiset 1128 17 % 81 % 24 % 65 % [132]


De politiske partiers posisjoner

[rediger | rediger kilde]

Før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, støttet Samlingspartiet og Svenska folkpartiet et NATO-medlemskap, mens de andre partiene var nøytrale til spørsmålet eller motstandere i varierende grad. Under landsmøtet til Samlingspartiet i 2016 vedtok partiet å søke om medlemskap «i løpet av de neste få år».[133]

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse den 15. mai 2022, hvor de kunngjorde at den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.
Foto: Laura Kotila / valtioneuvoston kanslia (15. mai 2022)

I 2016 satte det Svenska folkpartiet som målsetning å gjøre Finland til et NATO-medlem i 2025.[134] Mange enkeltpolitikere har også forsvart et NATO-medlemskap, deriblant president Sauli Niinistö og tidligere statsminister Alexander Stubb (f. 1968).[135]

President Martti Ahtisaari (1937–2023)[17][136] argumenterte for at Finland burde tilslutte seg alle organisasjoner som ble støttet av andre vestlige demokratier for «én gang for alle å kaste av seg byrden av finlandisering».[137] Etter invasjonen av Ukraina og store endringer i opinionen, endret også lederskapet av Centern og Sannfinnene oppfatning og støttet NATO-medlemskap.[138][139]

To presidenter fra sosialdemokratene (SPD), Tarja Halonen og Mauno Koivisto (1923–2017), motsatte seg NATO-medlemskap, fordi det ville undergrave forholdet til Russland.[140]

Vänsterförbundet var den sterkeste NATO-motstander; partiet gikk inn i en regjeringskoalisjon med SDP i 2019, under forutsetning om at det ikke ble sendt noen NATO-søknad. Partiets holdninger endret seg etter invasjonen. Lederen Li Andersson (f. 1987) etterlyste en gjennomtenkt, samfunnsomfattende diskusjon og evaluering av å søke om NATO-medlemskap.[141]

Den 8. mai 2022 bekreftet hun at partiet ikke ville trekke seg fra regjeringen hvis en NATO-søknad ble sendt.[142]

Vedtaket om NATO-medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[143][144] Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022 meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[145][146][147][148]

Den 16. mai 2022 behandlet Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[149] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. Åtte representanter stemte mot, mens tre stemte blankt.[150][151][152]

Like etter kl 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[153]

Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.
Foto: Den finske regjeringen (3. mai 2022)

Den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende sin NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[154] Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[155]

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde (f. 1961) den svenske søknaden.[156]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader

[rediger | rediger kilde]

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[157]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[158][159][160]

Sikkerhetsgarantier

[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 2022 fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[161]

Den 16. mai 2022 bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[162]

Sentralt i disse sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.

Forhåndsratifisert av Canada, Danmark, Island og Norge

[rediger | rediger kilde]
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.
Foto: Den finske regjeringen (18. mai 2022)

Canada var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Saken ble debattert i underhuset den 1. juni 2022,[163] og ble vedtatt enstemmig neste dag (323 for, 0 mot, 0 blank). Regjeringen i Canada, ledet av statsminister Justin Trudeau (f. 1971) fra Canadas liberale parti, godkjente utvidelsen 5. juli 2022.[164]

Deretter fulgte Danmark og Island. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[165] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[166] Vedtaket var enstemmig, og ble vedtatt med 95 stemmer uten blanke stemmer.[167]

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.[168] Islands president Guðni Th. Jóhannesson (f. 1968) godtok vedtaket den 5. juli 2022.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[169] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[170] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[171] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[172][173] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[174] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[175] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 22. juni 2022.[169]

NATO-toppmøtet 28.–30. juni 2022

[rediger | rediger kilde]
Finland har deltatt i BALTOPS, sammen med andre NATO-land og medlemmer av Partnerskap for fred. Her vises finske soldater som deltar i BALTOPS 2009 i Sverige.
Foto: U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 1st Class Gary Keen (15. juni 2009)

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra 28. til 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette hadde skapt.[176]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[176]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[176]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt invitert til å bli NATO-medlemmer.[177]

Tiltredelsesprotokollene signeres

[rediger | rediger kilde]

Under en seremoni den 5. juli 2022 signerte NATOS råd i Brüssel tiltredelsesprotokollen for Finland og Sverige. Den ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.[178][179][180][181][182]

Den 6. juli ble dokumentet sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington, der NATO-pakten ble inngått i 1949.[183]

Sverige og Finland mottar Ewald von Kleist-prisen

[rediger | rediger kilde]
President Sauli Niinistö signerer lovendringene som fører til NATO-medlemskap.
Foto: Den finske regjeringen (23. mars 2023)
Finlands statsminister Sanna Marin møter Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal i Praha i oktober 2022.
Foto: Anne Sjöholm, Statsministerens kontor, den finske regjeringen (6. oktober 2022)

Den 18. februar 2023 mottok Sverige og Finland Ewald von Kleist-prisen, en fredspris som hvert år blir utdelt av Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.[184][185]

Forhenværende statsminister Magdalena Andersson og statsminister Ulf Kristersson mottok prisen på vegne av Sverige, mens statsminister Sanna Marin mottok prisen på vegne av Finland.[185]

Lovtalen (Laudatio) ble holdt av Danmarks statsminister Mette Frederiksen.[185]

Riksdagen vedtar medlemskapet

[rediger | rediger kilde]

Den 1. mars 2023 voterte den finske Riksdagen over lovendringene som måtte vedtas for at Finland skulle bli NATO-medlem. 187 mandater stemte ja, 7 mandater stemte nei og 6 mandater stemte blankt.[186][187][188]

Venstrealliansens representant Markus Mustajärvi forslo å (a) å forby plassering av atomvåpen på finsk jord, (b) at andre lands væpnede styrker ikke skal være permanent stasjonert i Finland og (c) at Finland ikke skal brukes som base av Nato-land for å utføre fiendtlige formål mot andre. Alle tre forslagene ble forkastet.[186]

President Sauli Niinistö signerte lovendringene 23. mars 2023.[189]

Byggingen av en beskyttelsesmur

[rediger | rediger kilde]

Den 1. mars 2023 begynte man å rydde skog før byggingen av en beskyttelsesmur mellom Finland og Russland.[190]

Muren skal bli 200 km lang, tre meter høy og ha piggtråd på toppen. De første tre kilometrene var et prøveprosjekt og var ferdige i juni 2023. Deretter kommer 70 kilometer til i løpet av de to neste årene. Hele gjerdet skal koste rundt 3,8 milliarder kroner.[190]

Det høye piggtrådgjerdet erstatter dagens grensegjerde, som er en enkel trekonstruksjon som hindrer husdyr i å passere.[190]

Finske myndigheter frykter at russerne skal bruke flyktningstrømmer som et politisk virkemiddel i det hybride trusselbildet. Noe slikt skjedde da 5 465 migranter krysset den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark i november 2015.[191]

Fire grenseoverganger mellom Sørøst-Finland og Russland – Vaalimaa, Nuijamaa, Imatra og Niirala, ble stengt fra 19. november 2023 til 18. februar 2024.[192] Den 22. november 2023 stengte Finland enda flere grenseoverganger, i Salla, Kuusamo, Vartius, Parikkala og Vainikkala.[193][194] Kun grenseovergangen i Raja‑Jooseppi i Lappland var åpen; den 28. november stengte også denne.[195][196] BBC rapporterte om at russiske myndigheter lokker migranter som ønsker å reise inn i Finland med utløpte visum om å bli i Russland. Deretter blir de utplasserte i konflikten i Ukraina.[197] Den 14. desember 2023 stengte Finland grensene på nytt, bare timer etter at to grenseoverganger ble gjenåpnet. Totalt prøvde mer enn 1 000 flyktninger å krysse grensa til Finnland.[198]

Norge fulgte nøye med på den finske politikken. Den kunne medføre at flyktninger ble flyttet fra Raja‑Jooseppi og 150 km nordover til Sør-Varanger. Byen Kirkenes hadde 3 383 innbyggere under folketellingen 14. desember 2022, og det er grenser for hvor mange asylmottak den kan sette opp.[199]

Klarsignal fra Tyrkia og Ungarn

[rediger | rediger kilde]
Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.
Foto: Office of the President of the United States

Den 13. mai 2022 skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om PKK, Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Türkiyes i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[200]

Om kvelden den 28. juni 2022 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale som tar opp Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom til etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (f. 1954), Sveriges statsminister Magdalena Andersson, Finlands president Sauli Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[201][202][203]

Den 17. mars 2023 holdt Tyrkias og Finlands presidenter Recep Tayyip Erdoğan og Sauli Niinistö en felles pressekonferanse i Tyrkias hovedstad Ankara. Der ble det kunngjort at Tyrkia ville ratifisere Finlands NATO-søknad før det tyrkiske valget 14. mai 2023. Sverige måtte imidlertid foreløpig vente.[204]

Utenriksrådet i Tyrkia godkjente den finske NATO-søknaden 23. mars, og sendte saken videre til det tyrkiske parlamentet i plenum.[205] Tyrkias store nasjonalforsamling sa ja til finsk NATO-medlemskap den 30. mars 2023 med 276 mot 0 stemmer.[206] Den 31. mars signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,[207] og den 1. april 2023 signerte han sin utøvende godkjennelse av parlamentets vedtak.[208] Den 4. april 2023 deponerte Tyrkia sin godkjennelse av den finske søknaden.[209]

Ungarns statsminister Viktor Orbán (f. 1963) kunngjorde 17. mars 2023, samme dag som pressekonferansen i Ankara, at Ungarns parlament ville ratifisere Finlands NATO-søknad den 27. mars 2023, mens Sverige måtte vente.[210] Både Ungarn og Tyrkia hadde inntil da blokkert begge NATO-søknadene.[204]

Ungarns parlament godkjente den finske søknaden 27. mars 2023. 186 representanter stemte ja, 6 stemte mot.[211] Ungarns president Katalin Novák (f. 1977) signerte ratifikasjonen 28. mars 2023.[212] Den 31. mars 2023 deponerte Ungarn sin godkjennelse av den finske NATO-søknaden.[213]

NATO-medlemskap

[rediger | rediger kilde]
Wikinews Wikinews: Finland becomes member of NATO – relatert engelskspråklig nyhetssak

Tiltredelsesprotokollene for Sverige og Finland ble formelt signert den 5. juli 2022. Ettersom Ungarn og Tyrkia fortsatte å blokkere den svenske søknaden, ble protokollene ratifisert med forskjellig hastighet. Den 4. april 2023 trådte den finske tiltredelsesprotokollen i kraft, etter at Tyrkia som det 30. NATO-land deponerte sin godkjennelse.[209]

Det finske flagget heises utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel den 4. april 2023.
Foto: Airman 1st Class Kaitlyn Oiler

Den 4. april 2023 kl 14:45 ble Finland det 31. medlemmet av NATO.[214] Medlemskapet trådte formelt i kraft da USAs utenriksminister Antony Blinken (f. 1962) erklærte at Finland var blitt NATO-medlem. Det skjedde etter at Finlands utenriksminister Pekka Haavisto overrakte Finlands tilslutningsdokumenter til Blinken i Brüssel.[209][215][216]

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg holdt etterpå pressekonferanse sammen med president Niinistö. Niinistö sa at veien mot Nato har vært en god prosess, og understreket at Finland vil bidra til å få Sverige inn i alliansen.[217]

Finlands statsminister Sanna Marin skrev på Twitter at Finland går inn i en ny æra og at hun er stolt over Finland og finlenderne. «Vår nasjon har handlet i forent front under hele denne historiske prosessen», skrev hun, og takket for tilliten fra de allierte.[216]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskij gratulerte Finland på Twitter. «Hjertelige gratulasjoner til Finland og president Niinistö som har sluttet seg til Nato på 74-årsdagen for at organisasjonen ble grunnlagt. Nato ble den eneste effektive sikkerhetsgarantien i regionen på grunn av russisk angrepskrig», skrev han.[216]

Kl 16:50 ble Finlands flagg heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel, mens Finlands nasjonalsang Vårt land («Maamme») ble spilt i bakgrunnen.[218] NATOs flagg ble også heist utenfor Finlands utenriksdepartement i Helsingfors, få timer før landet formelt ble medlem av forsvarsalliansen.[219]

Sverige satt på dette tidspunktet ennå i medlemskapsforhandlinger med NATO, og den 4. april 2023 deponerte Finland sin godkjennelse av Sveriges søknad.

Finland ble medlem på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie.[216]

Russiske reaksjoner

[rediger | rediger kilde]
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Finlands statsminister Sanna Marin den 25. oktober 2021. Dette var 1 ½ år før Finland ble NATO-medlem.
Foto: Laura Kotila (25. oktober 2021)

Dmitrij Peskov (f. 1967), president Putins pressetalsmann, betegnet det finske medlemskapet som en direkte trussel mot Russlands sikkerhet. Han betegnet Finlands innmelding som «en ytterligere forverring av situasjonen», samt «et angrep på vår nasjonale sikkerhet og våre nasjonale interesser». Han varslet ikke nærmere bestemte «mottiltak» i nordområdene.[220] Ifølge forsvarsminister Sergej Sjojgu (f. 1955) skapte Finlands inntreden i NATO en trussel om eskalering av konflikten.[221]

På tiltredelsesdagen ble tjenestenektangrep rettet mot nettsidene til det finske parlamentet, den finske statsministeren, VTT Technical Research Centre of Finland og HSL (Helsingforsregionens trafik), men situasjonen kom tilbake til det normale om kvelden.[222][223] Den russiske hackergruppen NoName057(16) meddelte på Telegram at den stod bak angrepet.[224]

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, svarte med at «Russland har over mange år rustet opp og modernisert sine styrker mot grensene til Finland og mot Norge, og sitt nærvær i Arktis». Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa at Norge over år er blitt vant til slike trusler fra Russland. NATO startet 4. april en luftovervåkning av Finlands territorium, som vil bli integrert i Natos felles forsvarsplaner.[225]

President Niinistö viste til at Russland en rekke ganger har truet Finland. «Putins melding i desember 2021 om at Nato måtte stenge for nye medlemmer, var avgjørende for at Nato-diskusjonen startet i Finland. Vi vil ikke at andre skal bestemme hva vi kan gjøre», sa han. «Russland forsøkte å få oss til å frykte dem. Men vi er ikke skremt», la han til.[225]

Statsviteren Dr. Karsten Friis (f. 1965), som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[226] sa 4. april 2023 at det vil det ta 5-10 år før Russland kan sette makt bak en trussel i nordområdene.[225]

Den 13. mars 2024, i forkant av øvelsen Nordic Response, advarte Putin om at Russland ville utplassere soldater og nye ødeleggelsesvåpen nær grensen til Finland.[227] Den 22. juni 2024 var 80 % av soldatene nær grensen til Finland forsvunnet; de var blitt sendt til krigen i Ukraina.[228] Den 22. juli 2024 fløy to amerikanske B-52 bombefly for første gang over Finland. De fløy sørover gjennom Norge og innover finsk Lappland i et koordinert treningstokt med allierte land. De to flyene fløy nært grensen til Russland over Barentshavet. Slike fly kan bære luftavfyrte kryssermissiler, og også atomvåpen.[229]

Åland og Nato

[rediger | rediger kilde]
Ålands selvstyregård
Foto: Johannes Jansson (2. september 2010)
Det russiske konsulatet i Mariehamn på Åland
Foto: Arild Vågen (14. mai 2016)

Åland er en selvstyrt del av republikken Finland. Ålands svenskspråklige status og innbyggernes svenske kultur og språk beskyttes av internasjonale garantier etter beslutning av Folkeforbundet i 1920. Åland er også demilitarisert, noe som betyr at det ikke finnes noen militær aktivitet på Åland i fredstid.[230]

Finlands utenriksdepartement har bekreftet at landet står fast ved sine internasjonale overenskomster, deriblant traktatene om Ålands folkerettslige stilling. Disse traktatene hindret ikke Finland fra å tilslutte seg NATO, og et medlemskap påvirker ikke Ålands stilling som bygger på internasjonale avtaler. Åland er en del av Finlands suverene territorium, og ifølge traktatbestemmelsene skal Finland forsvare Ålands nøytralitet. Traktatene strider heller ikke mot forpliktelsene i artikkel 5 i NATO. Det betyder at demilitariseringen av Åland respekteres og Finland er beredt til å forsvare Ålands nøytralitet med nødvendige midler.[230]

Ålands demilitarisering er fastsatt av fire traktater. Den første er fra 1856 etter Krimkrigen. Ifølge Ålandskonvensjonen fra 20. oktober 1921 skal Åland være demilitarisert i fredstid og nøytral i krigstid. I 1940 ble det inngått en traktat mellom Finland og Sovjetunionen om Åland og fredstraktaten fra 1947 bekreftet Ålands demilitarisering. Avtalen fra 1940 er problematisk, fordi den innebærer at demilitariseringen overvåkes av Russland. Ifølge Tuomas Forsberg, som er professor i internasjonale relasjoner ved Helsingfors universitet, er avtalen ikke lenger forenelig med dagens forhold. Overvåkningen betyr at Russland har ett konsulat i Mariehamn, som utøver strategisk etterretningsvirksomhet.[231]

I begynnelsen var denne virksomheten stor, og ved åpningen av konsulatet kom det russiske spioner til Mariehamn. Høsten 1940 ble konsulatet besøkt av Jelisei Sinitsyn (1909–1995), sjef for NKVDs spionasje i Finland. I november 1939 ble Åland besøkt av Ivan Smirnov, sjef for 1. direktorat i GRU, avdeling Finland.[231]

Sovjetunionen krenket selv Ålands demilitarisering. Høsten 1944 sendte russerne en kanonbåtsdivision med tre eldre hjelpekanonbåtar pluss patruljebåtar til Åland for en ubåtjakt i Ålands hav. Traktaten fra 1940 ble påtvunget Finland i samband med Sovjetunionens innmarsj i Estland, Latvia og Litauen i juni 1940. Avtalen opphørte da fortsettelseskrigen brøt ut med sovjetiske bombeangrep mot Finland 25. juni 1941. For igjen å tre i kraft ved våpenstillstanden 4. september 1944.[231]

Da Sovjetunionen ble oppløst den 26. september 1991, ble avtalen aldri sagt opp, selv om Finland da ensidig sa opp avtalens krenkende klausuler. I stedet kom Finland og Russland overens om at avtalen fra 1940 fortsatt er i kraft.[231]

Reaksjoner på Åland

[rediger | rediger kilde]
Ålands landråd Veronica Thörnroos (f. 1962) sammen med statsminister Sanna Marin i Helsingfors den 1. november 2022.
Foto: Den finske regjeringen (1. november 2022)

Ålands fredsinstitutt ønsker ikke at Ålands demilitarisering skal opphøre og Ålandske politikere har gitt uttrykk for at det ikke finnes noen grunn til å omgjøre demilitariseringen av Åland.[231] I april 2022 sa Ålands landråd Veronica Thörnroos (f. 1962) i et intervju med Svenska Yle at hun ikke kan se en situasjon der demilitariseringen skal omprøves.[232]

Thörnroos sa også at Ålands landskapsregjering ikke tar stilling til om Finland bør med i Nato eller ikke. Den lokale regjeringen fikk likevel en egen representant i delegasjonen som forhandlet om finsk Nato-medlemskap.[233] Dette sikret at Åland fikk innsyn i diskusjonene og kunne overvåke at Ålands særstilling ble bevart.[234]

Ratifiseringen

[rediger | rediger kilde]

Etter tiltredelsesprotokollens signering begynte ratifiseringen i hvert enkelt NATO-land. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et parlament (likesom Norge), andre har et tokammersystem. Statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjente også vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet.[235]

Endelig måtte hvert enkelt NATO-land deponere sin godkjennelse i Washington (artikkel II i NATO). Tiltredelsesprotokollen trådte i kraft 4. april 2023, da det siste landet hadde deponert sin godkjennelse.[209][235]

Den 4. april 2023 ble Finland invitert av NATOs generalsekretær til å undertegne Atlanterhavspakten. Samme dag ble dokumentet gitt til USAs utenriksminister i Brüssel, og Finland var dermed medlem.[216]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
Finlands statsminister Sanna Marin (t.h.) sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen (t.v.). Det danske Folketinget var blant de første til å ratifisere NATO-utvidelsen.
Foto: Den finske regjeringen (4. mai 2022)
  • Utenriksminister Mélanie Joly (f. 1979) deponerte tiltredelsesprotokollen på vegne av Canada den 5. juli 2022.[164][236]
  • Den 5. juli 2022 undertegnet utenriksminister Anniken Huitfeldt (f. 1969) en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen. Den norske ratifikasjonen ble 7. juli deponert i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene. Danmark og Canada var først ute blant de allierte til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli.[183][237][238] Island deponerte sin godkjennelse av protokollen den 6. juli 2022.
  • Nasjonalforsamlingen i Estland (Riigikogu) ble samlet i et ekstraordinært møte den 6. juli 2022, for å ratifisere tiltredelsesprotokollen.[239] Ratifiseringen fikk 79 stemmer; ingen stemte mot og 3 representanter stemte blankt.[240] Vedtaket fikk presidentens godkjennelse senere på dagen.[241] Estland deponerte protokollen den 22. juli 2022.
  • Den britiske regjeringen, under ledelse av statsminister Boris Johnson (f. 1964), ratifiserte protokollen 6. juli 2022.[242] Senere på dagen signerte utenriksminister Liz Truss tiltredelsesprotokollen. Den ble deponert 8. juli 2022.[243]
  • Underhuset i Polen (Sejm) ratifiserte protokollen den 7. juli 2022.[244] 442 representanter stemte for, mens 18 representanter ikke deltok i avstemningen.[245][246] Den 20. juli 2022 vedtok Senatet protokollen med 96 stemmer. Ingen stemte mot. Polens president godkjente vedtaket den 22. juli 2022.[247]
  • Parlamentet i Albania ratifiserte også protokollen den 7. juli 2022. 140 representanter stemte for, ingen stemte mot og ingen stemte blankt.[248][249] Albanias president Ilir Meta godkjente ratifiseringen 10. juli 2022.[250] Albania deponerte sin godkjennelse 21. august 2022.
  • Underhuset (Tweede Kamer) i Nederland voterte over saken den 7. juli 2022. 142 representanter stemte for tiltredelsesprotokollen, 8 stemte mot og ingen stemte blankt.[251][252] Den 12. juli voterte Senatet (Eerste Kamer) over saken. 71 representanter stemte for tiltredelsesprotokkelen, 1 stemte mot og 3 stemte blankt.[253] Protokollen fikk kongelig godkjenning den 13. juli 2022.[253] Nederland deponerte ratifikasjonen den 20. juli 2022.
  • Den tyske Forbundsdagen godkjente tiltredelsesprotokollen den 8. juli 2022. Beslutningen fikk støtte fra partiene i regjeringskoalisjonen (SPD og Bündnis 90/Die Grünen), så vel som fra opposisjonspartiene CDU/CSU, FDP og AfD. Bare medlemmene fra Die Linke, og to fra AfD, stemte mot.[254][255][256] Samme dag godkjente Forbundsrådet tiltredelsesprotokollen enstemmig med 69 mot 0 stemmer.[257] Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (f. 1956) godkjente vedtaket den 11. juli 2022.[258] Statssekretær Tobias Lindner deponerte Tysklands ratifikasjon av tiltredelsesprotokollen den 20. juli 2022.[259]
Finlands statsminister Sanna Marin og Sveriges statsminister Magdalena Andersson sammen med Tysklands kansler Olaf Scholz i Berlin den 3. mai 2022.
Den finske regjeringen (3. mai 2022)
Finlands statsminister Sanna Marin sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau den 23. februar 2022. Canada og Danmark var de første til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli 2022
Foto: Den finske regjeringen (23. februar 2022)
  • Den 21. juli 2022 godkjente Frankrikes senat tiltredelsesprotokollen med 323 mot 17 stemmer. 8 stemte blankt.[277] Frankrikes nasjonalforsamling godkjente tiltredelsesprotokollen 2. august 2022 med 209 mot 46 stemmer. 53 stemte blankt.[278] Den franske presidenten Emmanuel Macron godkjente ratifikasjonen den 13. august 2022.[279] Frankrike deponerte sin godkjennelse 26. august 2022.
  • Den 11. juli 2022 ga det hvite hus i USA beskjed til senatet om at de burde ratifisere tiltredelsesprotokollen.[280] Senatet voterte over saken den 3. august 2022, og godkjente tiltredelsesprotokollen med 95 mot 1 stemmer. 1 stemte blankt.[281][282][a] USAs president Joe Biden signerte ratifiseringen 9. august 2022.[284] USA deponerte sin godkjennelse av protokollen 18. august 2022.
  • Den 21. juli 2022 ratifiserte Nord-Makedonia tiltredelsesprotokollen med 103 mot 2 stemmer.[285] Ratifiseringen fikk presidentens godkjennelse den 28. juli 2020.[286] Nord-Makedonia deponerte sin godkjennelse 22. august 2022.
  • Den 28. juli 2022 ratifiserte parlamentet i Montenegro tiltredelsesprotokollen med 57 mot 2 stemmer. 11 stemte blant.[287] Den 1. august 2022 signerte landets president tiltredelsesprotokollen.[288] Den 13. september 2022 deponerte Montenegro sin godkjennelse av protokollen.
  • Italias deputertkammer ratifiserte tiltredelsesprotokollen den 2. august 2022 med 398 mot 9 stemmer. 20 stemte blankt.[289] Den 3. august 2022 ratifiserte Italias senat tiltredelsesprotokollen med 202 stemmer mot 13. 2 stemte blankt.[290] Italias president godkjente ratifiseringen den 5. august 2022.[291] Italia deponerte sin godkjennelse 17. august 2022.
  • Tsjekkias senat voterte over tiltredelsesprotokollen 10. august 2022. 66 stemte for, og 0 stemte mot.[292] Avstemningen i deputertkammeret fant sted 27. august 2022. 135 stemte for, 4 stemte mot og 12 stemte blankt.[293] Presidenten i Tsjekkia, Miloš Zeman (f. 1944), signerte ratifikasjonen den 31. august 2022.[294] Tsjekkia deponerte sin godkjennelse av protokollen den 19. september 2022.
USAs visepresident Kamala Harris (f. 1964) sammen med statsminister Sanna Marin og statsminister Ulf Kristersson under den 59. sikkerhetskonferansen i München den 18. februar 2023. Sverige og Finland mottok samtidig Ewald von Kleist-prisen.
Foto: Office of the Vice President of the United States (18. februar 2023)
  • Spanias deputertkammer voterte over saken 15. september 2022. 290 stemte for, 11 stemte mot, mens 47 stemte blankt.[295] Spanias senat voterte over saken 21. september 2022. 245 representantet stemte for, 1 stemte mot og 17 stemte blankt.[296] Ratifiseringen venter nå på godkjenning av kong Felipe VI av Spania (f. 1968). Ratifiseringen ble godkjent av kong Felipe VI av Spania (f. 1968) den 27. september 2022.[295] Den 6. oktober 2022 deponerte Spania sin godkjennelse av protokolle
  • Parlamentet i Hellas voterte over saken 15. september 2022. 299 representanter (Nytt demokrati (157), SYRIZA (85), Kinima Allagis (57)) stemte for, mens 32 stemte mot (Hellas' kommunistiske parti (15), Elliniki Lisi (10) og MeRA25 (7)).[297] Ratifiseringen ble godkjent av president Katerina Sakellaropoulou (f. 1956) den 15. september 2022.[298] Hellas deponerte sin godkjennelse av protokollen 14. oktober 2022.
  • Republikkens forsamling i Portugal voterte over saken 16. september 2022. 219 representanter stemte for, 11 stemte mot og 9 stemte blankt.[299][300] Presidenten i Portugal, Marcelo Rebelo de Sousa (f. 1948), signerte ratifiseringen den 19. september 2022.[301] Portugal deponerte sin godkjennelse 11. oktober 2022.
  • Nasjonalrådet i Slovakia voterte over saken 27. september 2022. 124 representanter stemte for, 15 stemte mot, mens 1 stemte blankt.[302] Slovakias president Zuzana Čaputová (f. 1973) godkjente utvidelsen 28. september 2022.[303][304] Slovakia deponerte sin godkjennelse av protokollen 4. oktober 2022.[305]
  • Ungarns parlament begynte behandlingen av finsk og svensk NATO-medlemskap den 1. mars 2023.[306] Parlamentet godkjente den finske NATO-søknaden 27. mars 2023 med 182 mot 6 stemmer.[211] Ungarns president Katalin Novák (f. 1977) signerte ratifiseringen 28. mars 2023. Den 31. mars 2023 deponerte Ungarn sin godkjennelse av den finske NATO-søknaden.[213]
  • 30. mars 2023 godkjente Tyrkias parlament Finlands tiltreden til NATO med 276 mot 0 stemmer.[307][308][309] Den 31. mars signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,[207] og den 1. april 2023 signerte han sin utøvende godkjennelse av parlamentets vedtak.[208] Den 4. april 2023 deponerte Tyrkia sin godkjennelse av den finske søknaden.[209]

Oversikt

[rediger | rediger kilde]
Hendelse Dato
Partnerskap for fred 9. mai 1994 [310]
NATO-søknaden levert 18. mai 2022 [311]
Invitasjon til å delta 29. juni 2022 [312]
Tiltredelsesprotokollen signert 5. juli 2022 [181]
Riksdagen vedtar medlemskap 1. mars 2023 [186]
Ikrafttreden 4. april 2023 [235]
Medlemskap 4. april 2023 [209]
Signatur Dato Institusjon In favour Against Blank Deponert[235]
Albanias flagg Albania 7. juli 2022 Parlamentet 140 0 0 11. august 2022
10. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Belgias flagg Belgia 20. juli 2022 Representantkammeret 121 11 0 11. august 2022
21. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Bulgarias flagg Bulgaria 13. juli 2022 Parlamentet 195 11 0 9. august 2022
18. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Canadas flagg Canada 2. juni 2022
Underhuset 323 0 0 5. juli 2022
5. juli 2022 Regjeringen Godkjent
Danmarks flagg Danmark 7. juni 2022 Folketinget 95 0 0 5. juli 2022
Estlands flagg Estland 6. juli 2022 Riigikogu 79 0 3 22. juli 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Finlands flagg Finland 17. mai 2022 Riksdagen (søknad) 188 8 3 4. april 2023
1. mars 2023 Riksdagen (medlemskap) 184 7 1
23. mars 2023 Presidentens godkjenning Godkjent
Frankrikes flagg Frankrike 2. august 2022 Nasjonalforsamlingen 209 46 53 16. august 2022
21. juli 2022 Senatet 323 17 8
13. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Hellas’ flagg Hellas 15. september 2022 Parlamentet 299 32 0 14. oktober 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Islands flagg Island 7. juni 2022 Alltinget 44 0 5 6. juli 2022
5. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Italias flagg Italia 2. august 2022 Deputertkammeret 398 9 20 17. august 2022
3. august 2022 Senatet 202 13 2
5. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Kroatias flagg Kroatia 15. juli 2022 Parlamentet 125 3 0 25. august 2022
19. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Latvias flagg Latvia 14. juli 2022 Saeima 78 0 0 22. juli 2022
15. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Litauens flagg Litauen 20. juli 2022 Seimas 112 1 0 4. august 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Luxembourgs flagg Luxembourg 12. juli 2022 Deputertkammeret 58 0 2 9. august 2022
22. juli 2022 Storhertugens godkjennelse Godkjent
Montenegros flagg Montenegro 28. juli 2022 Parlamentet 57 2 11 13. september 2022
1. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Nederlands flagg Nederland 7. juli 2022 Tweede Kamer 142 8 0 20. juli 2022
12. juli 2022 Eerste Kamer 71 1 3
13. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 27. juli 2022 Forsamlingen 103 1 0 22. august 2022
28. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Norges flagg Norge 16. juni 2022 Stortinget 98 4 0 7. juli 2022
22. juni 2022 Godkjent i statsråd Godkjent
Polens flagg Polen 7. juli 2022 Sejm 442 0 0 3. august 2022
20. juli 2022 Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Portugals flagg Portugal 16. september 2022 Republikkens forsamling 219 11 9 11. oktober 2022
19. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Romanias flagg Romania 20. juli 2022 Deputertkammeret 227 0 3 22. august 2022
Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Slovakias flagg Slovakia 27. september 2022 Nasjonalrådet 124 15 1 4. oktober 2022
28. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Slovenias flagg Slovenia 14. juli 2022 Nasjonalforsamlingen 77 5 0 24. august 2022
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Spanias flagg Spania 15. september 2022 Deputertkammeret 290 11 37 6. oktober 2022
21. september 2022 Senatet 245 1 17
27. september 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Storbritannias flagg Storbritannia 6. juli 2022 Regjeringen Godkjent 8. juli 2022
Tsjekkias flagg Tsjekkia 27. august 2022 Deputertkammeret 135 4 12 19. september 2022
10. august 2022 Senatet 66 0 0
31. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Tyrkias flagg Tyrkia 30. mars 2023 Nasjonalforsamlingen 276 0 0 4. april 2023
31. mars 2023 Presidentens godkjenning
(lovgivende) 		Godkjent
1. april 2023 Presidentens godkjenning
(utøvende) 		Godkjent
Tysklands flagg Tyskland 8. juli 2022 Forbundsdagen 695 41 0 20. juli 2022
Forbundsrådet 69 0 0
11. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Ungarns flagg Ungarn 27. mars 2023 Parlamentet 182 6 0 31. mars 2023
28. mars 2023 Presidentens godkjenning Godkjent
USAs flagg USA 3. august 2022 Senatet 95 1 1 18. august 2022
9. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Josh Hawley (f. 1979) fra republikanerne stemte mot, med den begrunnelse at han heller ønsket øst-Asiatiske land inn i NATO. Republikaneren Ron Paul (f. 1935) stemte blankt. Under NATO-toppmøtet i juni 2022 hadde Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia observatørstatus for første gang. Samarbeidet ble styrket med disse landene på områder som kyberrommet, ny teknologi og arbeid mot desinformasjon og falske nyheter. Agendaen er å utvide NATO med disse fire landene frem mot 2030.[283]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rask, Henry. «Finlands historia: 1700-talen». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 4. februar 2021. 
  2. ^ a b c Fatland, Erika (2017). Grensen. Oslo: Kagge forlag. s. 524–528. ISBN 978-82-489-2026-7. 
  3. ^ a b c d Jungar, Sune. «Finlands historia: från 1800-talet till Finlands självständighet 1917». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. februar 2021. 
  4. ^ Engman, Max (2009). «Ett långt farväl: Finland mellan Sverige och Ryssland efter 1809». Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok 2009 (på svensk). Stockholm. s. 157–176. ISBN 978-91-7402-392-3. 
  5. ^ Jansson, Torkel (2009). Rikssprängningen som kom av sig. Finsk-svenska gemenskaper efter 1809 (på svensk). Stockholm: Bokförlaget Atlantis. ISBN 978-91-7353-328-7. 
  6. ^ Johannes Salminen i dialogverket Puhe on Suomesta (1980), sitert i: Johansen, Jahn Otto (1983). Finland. Det muliges kunst. Oslo: Cappelen. s. 10. 
  7. ^ a b c d e Vihavainen, Timo (2010). «Ryssland i Finlands historia: Några särdrag som påverkar nutiden». Nordisk Østforum (på svensk). 24 (2): 185–197. ISSN 0801-7220. 
  8. ^ a b Ekberg, Henrik. «Finlands historia: Efter 1917». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 5. april 2021. 
  9. ^ a b c d von Bonsdorff, Göran. «inbördeskriget». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 23. februar 2021. 
  10. ^ a b Henrikson, Alf (1987). Nordens historie. Et illustrert overblikk. Oversatt av Leif Toklum. Oslo: Den norske Bokklubben. s. 325–326. ISBN 978-82-525-1141-3. 
  11. ^ Allardt, Erik (1981). «Det finlandske samfunnet sett i eit samanliknande nordisk perspektiv». Samtiden. 90 (5): 2–7. 
  12. ^ a b c Fatland, Erika (2017). Grensen. Oslo: Kagge forlag. s. 539–541. ISBN 978-82-489-2026-7. 
  13. ^ Jentoft, Morten (2018). Finland 1918: den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-51111-8. 
  14. ^ «”Fredens hav” - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 10. april 2023. 
  15. ^ Unto Hämäläinen: Optio, jonka arvo vain nousee Nato-optio täyttää huhtikuussa 27 vuotta, ja se on yhä voimassa, kirjoittaa Unto Hämäläinen, Helsingin Sanomat, 5. februar 2022
  16. ^ Det finske utenriksdepartementet: Government report on changes in the security environment (Report) Arkivert 27. mai 2022 hos Wayback Machine., 13. april 2022, side 14, ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966
  17. ^ a b c d Bult, Jeroen (3. mars 2006). «Finland Debates Its Ties With NATO». Worldpress. 
  18. ^ Rettman, Andrew (26. april 2007). «Finland waits for new EU treaty before NATO membership review». EUobserver. 
  19. ^ «MEVAn Arvo- ja asennetutkimuksen ennakkotieto: Nato-kannat muuttuneet myönteisemmiksi». Elinkeinoelämän valtuuskunta (på finsk). 3. februar 2015. 
  20. ^ Schauman, Satu (25. mars 2014). «Verkkouutiset selvitti: Kansa valmis Natoon, jos valtiojohto niin haluaa». Verkkouutiset. 
  21. ^ O'Dwyer, Gerard (26. mars 2014). «Majority of Finns Support Swedish Military Alliance». Defense News. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  22. ^ Steffen, Sarah (26. mars 2014). «NATO next for Sweden and Finland?». DeutscheWelle. 
  23. ^ Suoninen, Sakari; Rosendahl, Jussi (18. juni 2014). «Finnish reasons for joining NATO 'stronger than ever': defense minister». Reuters. 
  24. ^ «Finland seals deal for U.S. F-35 stealth jets, reflecting tight ties to NATO». Reuters. 11. februar 2022. 
  25. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  26. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  27. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  28. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (på engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  29. ^ Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 12. juni 2022. Besøkt 22. juni 2022. 
  30. ^ «NATO fighter jets join nordic countries in Arctic military exercise; 2-week Arctic Challenge Exercise started Monday in Norway, Finland and Sweden». CBC.ca. 25. mai 2015 – via The Associated Press. 
  31. ^ Ministry for Foreign Affairs (Finland) (13. april 2022). «Government report on changes in the security environment». s. 25. ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966. 
  32. ^ «Nato chief: Decision on Finland's membership can be quick». Yle News. 8. april 2022. 
  33. ^ «Stoltenberg: "Finnish membership will make Nato stronger"». Yle News. 5. mai 2022. 
  34. ^ De nordiske landene styrker forsvars- og sikkerhetssamarbeidet ytterligere, regjeringen.no, pressemelding, 15. august 2022
  35. ^ Pressekonferanse med de nordiske statsministrene (14.45), regjeringen.no, nyhet, 15. august 2022
  36. ^ Styrker det nordiske forsvarssamarbeidet ytterligere, regjeringen.no, nyhet, 11. august 2022
  37. ^ Joint statement on Nordic cooperation in security and defence. regjeringen.no, 15. august 2022
  38. ^ a b Nora Thorp Bjørnstad: Støre har fått seg finsk løpekamerat – sliter med å holde følge, VG, 18. juni 2024 kl. 22:49
  39. ^ a b NHO Nordland: Militær transportkorridor bør bety dobbeltspor: – Forventer at Ofotbanen prioriteres i neste statsbudsjett, nho.no, 21. juni 2024
  40. ^ Satser stort på opprusting av Ofotbanen, banenor.no, 11. mars 2024 kl. 10:08
  41. ^ NTB: Norge, Sverige og Finland enige om å etablere militær transportkorridor, VG, 20. juni 2024 kl 15:12
  42. ^ Hilde Olaussen, Sveinung Åsali: Mener ny Nato-base kan avskrekke russerne, NRK, 17. september 2024
  43. ^ Sweden in talks with the United States on closer military ties, reuters.com, 9. januar 2023 1:32 PM
  44. ^ a b c Jacek Tarociński: Sweden and Finland: towards Defence Cooperation Agreements with the US, osw.waw.pl, 11. januar 2023
  45. ^ Avtal om försvarssamarbete med USA undertecknat, Pressmeddelande från Försvarsdepartementet, 6. desember 2023
  46. ^ Tasnim: Sweden Opens Doors to US Troops, Possibly Nukes, 19. juni 2024 kl 20:36 GMT+10
  47. ^ Kristin Thrane, Vilde Skorpen Wikan: Forsvars­avtale ved­tatt – USA får til­gang til 17 militær­baser i Sverige, nrk.no, 18. juni 2024 kl. 21:47, oppdatert kl. 08:21
  48. ^ USA og Finland har signert forsvarsavtale, nrk.no, 18. desember 2023 kl. 19:41
  49. ^ Defence Cooperation Agreement with the United States (DCA), defmin.fi, 18. desember 2023
  50. ^ AGREEMENT ON DEFENSE COOPERATION BETWEEN THE GOVERNMENT OF THE REPUBLIC OF FINLAND AND THE GOVERNMENT OF THE UNITED STATES OF AMERIC, defmin.fi, 18. desember 2023
  51. ^ USA og Finland har signert forsvarsavtale, abcnyheter.no, 18. desember 2023 kl. 19:41
  52. ^ Morten Jentoft: Nato-Finland vurderer «amerikanske baser», nrk.no, 4. mai 2023 kl. 23:27
  53. ^ [1]
  54. ^ Veli-Pekka Lehtonen HS: Suomi neuvottelee parhaillaan sopimuksesta, joka antaisi USA:lle mahdollisuuden käyttää esteettä Suomen maaperää, hs.fi, 1. mai 2023 kl 2:00
  55. ^ Ny forsvarsaftale er "historisk" og sender et stærkt signal til Rusland, siger redaktør, tv2.dk, 10, februar 2022 kl. 22.37
  56. ^ New agreement strengthens defence cooperation between Denmark and the United States, fmn.dk, 19. desember 2023 kl. 11:45
  57. ^ AGREEMENT ON DEFENSE COOPERATION BETWEEN THE GOVERNMENT OF DENMARK AND THE GOVERNMENT OF THE UNITED STATES OF AMERICA, fmn.dk, 19. desember 2023
  58. ^ Undertegning av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, kongelig resolusjon, nr 18/10760, 16. april 2021
  59. ^ NTB, Marius Helge Larsen, Daniel Sundby Olsen: Regjeringen åpner opp flere nye områder for USAs militære i Norge, Adresseavisen, 2. januar 2024 kl. 14:10, oppdatert kl. 14:48
  60. ^ NTB: Vil utvide USAs tilgang til norske militærområder, forsvaretsforum.no, 30. mai 2024 kl 09:01
  61. ^ Sak nr. 10 [12:09:34 Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtale av 2. februar 2024 om endring av vedlegg A i tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (inkludering av nye omforente områder) (Innst. 325 S (2023–2024), jf. Prop. 73 S (2023–2024))], stortinget.no, 30. mai 2024
  62. ^ https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/bygger-opp-i-norfolk Bygger opp i Norfolk, forsvaret.no, 12. april 2024 kl 14:29
  63. ^ Forsvarssjefen vil ha Bodø som nytt Nato-hovedkvarte, bygg.no, 13. juli 2023 kl. 08:17, oppdatert kl. 14:15
  64. ^ Sondre Skjelvik, Adrian Dahl Johansen: Her møter Støre sine nordiske kolleger for første gang etter de ble medlem av Nato, nrk.no, 19. juni 2024 kl. 22:10, oppdatert kl. 22:12
  65. ^ «Russian Foreign Minister Lavrov: Finland Wouldn't Dare for NATO Membership». Finnbay. 15. juni 2014. 
  66. ^ «Waking the Neighbour: Finland, NATO and Russia: Keir Giles and Susanna Eskola, UK Defence Academy, November 2009» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen . Besøkt 24. april 2022. 
  67. ^ Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says Arkivert 2015-09-24 hos Wayback Machine Bloomberg, besøkt 9. oktober 2009
  68. ^ Nilsen, Thomas (9. juni 2014). «Putin envoy warns Finland against joining NATO». Barents Observer. 
  69. ^ «Putin moitti Natoa tiukasti Suomen-vierailullaan». Helsingin Sanomat. 2. juli 2016. 
  70. ^ "Putin has toughened up his rhetoric, views expert" Arkivert 2020-08-05 hos Wayback Machine. Helsinki Times, 5. juli 2016.
  71. ^ «Russia issues new warning about Finland, Sweden joining Nato». Yle News. 20. april 2022. 
  72. ^ «Russian media: Kremlin may terminate Saimaa canal contract if Finland joins Nato». Yle News. 27. april 2022. 
  73. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. 
  74. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  75. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  76. ^ «Nato-myönteisyys yhdistää laajasti suomalaisia – EU-myönteisyys huipussaan». Finnish Business and Policy Forum (på finsk). 28. november 2023. 
  77. ^ «IS-kysely: Suomalaisilta tiukka viesti Nato-maille – kannatus hipoo ”pohjoiskorealaista” tasoa». Ilta-Sanomat (på finsk). 3. februar 2023. 
  78. ^ «Suomalaiset liittyvät Natoon yhtenäisinä». Finnish Business and Policy Forum (på finsk). 23. november 2022. 
  79. ^ Information, The Advisory Board for Defence (1. desember 2022). «Finns’ opinions on foreign and security policy, national defence and security». julkaisut.valtioneuvosto.fi (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2022. Besøkt 1. desember 2022. 
  80. ^ «HS-gallup | Selvä enemmistö suomalaisista ei halua, että Suomi muuttaa lainsäädäntöään tai luopuu periaatteistaan Turkin vuoksi». Helsingin Sanomat (på finsk). 27. juni 2022. Arkivert fra originalen . 
  81. ^ «Nato-kannatus nousi ennätykselliseen 73 prosenttiin». Helsingin Sanomat (på Finnish). 11. mai 2022. Arkivert fra originalen . 
  82. ^ «Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%». Yle.fi (på engelsk). 9. mai 2022. 
  83. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, national defence and security». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 18. mai 2022. ISBN 978-951-663-463-3. ISSN 2490-0052. Arkivert fra originalen . 
  84. ^ «Nato-jäsenyyden kannatus kasvaa: 65 prosenttia haluaa Suomen liittyvän». Helsingin Sanomat. 28. april 2022. 
  85. ^ «Natoon liittymisen kannatus vakiintunut ennätystasolle: 59 prosenttia kannattaa jäsenyyttä». Helsingin Sanomat (på finsk). 13. april 2022. 
  86. ^ «MTV:n kysely: Nato-jäsenyyttä kannattaa 68 prosenttia suomalaisista – Venäjän vastatoimet huolestuttavat». MTV News (på finsk). 11. april 2022. 
  87. ^ «Naton kannatus nousi 61 prosenttiin». Helsingin Sanomat (på finsk). 30. mars 2022. 
  88. ^ «Nato-jäsenyyttä kannattaa 54 prosenttia suomalaisista, vastustajia noin viidennes». Helsingin Sanomat (på finsk). 23. mars 2022. 
  89. ^ «MT-kysely: Keskustassa ja vasemmistossa Naton kannatus nousi rajusti muutamassa viikossa – "Venäjän hyökkäys romutti ihmisten mielissä Kekkosen perinnön"». Maaseudun Tulevaisuus (på finsk). 21. mars 2022. 
  90. ^ «At NATO's Door: Russia's invasion of Ukraine shifted the opinion of a majority of Finns in favour of NATO membership» (PDF). EVA. 22. mars 2022. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  91. ^ «Ylen kysely: Nato-jäsenyyden kannatus vahvistuu – 62 prosenttia haluaa nyt Natoon». Yle News (på finsk). 14. mars 2022. 
  92. ^ «Nato-jäsenyyttä kannattaa 48 prosenttia suomalaisista, vastustajien määrä painui noin neljäsosaan». Helsingin Sanomat (på finsk). 4. mars 2022. 
  93. ^ «Ylen kysely: Enemmistö suomalaisista kannattaa Suomen Nato-jäsenyyttä». Yle News (på finsk). 28. februar 2022. 
  94. ^ «MTV Uutisten kysely: Nato-jäsenyyden kannatus on noussut 30 prosenttiin, vastustus laskenut selvästi – "Turvallisempaa olisi lännen kanssa"». MTV News (på finsk). 26. januar 2022. 
  95. ^ Huhtanen, Jarmo (17. januar 2022). «Nato-jäsenyyden vastustus putosi ennätyksellisen alas» (på Finnish). Arkivert fra originalen . 
  96. ^ «Nato-jäsenyyden kannatus kasvoi vuodessa» (på finsk). EVA. 26. oktober 2021. Arkivert fra originalen . 
  97. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, national defence and security». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 1. desember 2021. ISBN 978-951-663-376-6. ISSN 2490-0052. Arkivert fra originalen . 
  98. ^ «Suomalaiset suhtautuvat aiempaa varautuneemmin Venäjään, mutta se ei näy Nato-kannatuksessa» (på finsk). 28. november 2020. Arkivert fra originalen . 
  99. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy national defence and security 2020» (PDF). Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 10. desember 2020. ISBN 978-951-663-107-6. ISSN 2490-0052. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  100. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, national defence and security 2019» (PDF). Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 29. januar 2020. ISBN 978-951-663-077-2. ISSN 2490-0052. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  101. ^ Kervinen, Elina (15. desember 2019). «Suomalaisilta yhä selvä ei Nato-jäsenyydelle»Betalt abonnement kreves (på Finnish). Arkivert fra originalen . 
  102. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, national defence and security 2018» (PDF). Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 29. november 2018. ISBN 978-951-663-033-8. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  103. ^ «Suomalaisten Nato kannatuksessa ei merkittavia-muutoksia» (på finsk). EVA. 28. november 2018. Arkivert fra originalen . 
  104. ^ «Ylen kysely: Vain viidennes kannattaa Nato-jäsenyyttä – puolet ei haluaisi sotilasliittoon edes Ruotsin perässä». Yle News (på finsk). 13. desember 2017. 
  105. ^ Niskakangas, Tuomas (5. november 2017). «HS-gallup: Suomalaiset tyrmäävät Nato-jäsenyyden – mutta onko Suomi jo tiiviimmin Naton kyljessä kuin kansa tajuaakaan?»Betalt abonnement kreves (på Finnish). Arkivert fra originalen . 
  106. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, national defence and security». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 1. desember 2016. ISBN 978-951-25-2832-5. Arkivert fra originalen . 
  107. ^ «Sovinnon eväät: EVAn Arvo- ja asennetutkimus 2016» (PDF) (på finsk). EVA. mars 2016. ISBN 978-951-628-660-3. ISSN 2342-8090. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  108. ^ «Finns' opinions on Foreign and Security Policy, Defence and Security issues». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 21. januar 2016. Arkivert fra originalen . 
  109. ^ «EVAn Arvo- ja asennetutkimuksen ennakkotieto: Nato-kannat muuttuneet myönteisemmiksi» (på Finnish). EVA. 3. februar 2015. Arkivert fra originalen . 
  110. ^ «Finns' opinions on Foreign and Security Policy, Defence and Security Issues 2014». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 3. desember 2014. Arkivert fra originalen . 
  111. ^ «Neljäs Suomi: EVAn arvo- ja asennetutkimus 2014» (PDF) (på finsk). EVA. 20. mars 2014. ISBN 978-951-628-604-7. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  112. ^ «Finns' opinions on Foreign and Security policy, Defence and Security issues 2013.». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 17. desember 2013. Arkivert fra originalen . 
  113. ^ «Kadonneen kasvun metsästäjät: EVAn arvo- ja asennetutkimus 2013» (PDF) (på finsk). EVA. 12. mars 2013. ISBN 978-951-628-577-4. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  114. ^ «EU VAI EI? EVAn arvo- ja asennetutkimus 2012» (PDF) (på finsk). EVA. 20. mars 2012. ISBN 978-951-628-550-7. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  115. ^ «Finns' opinions on Foreign and Security policy, defence and security issues». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 1. februar 2012. Arkivert fra originalen . 
  116. ^ «Finns' opinions on Foreign and Security Policy, Defence and Security issues 2010». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 2. desember 2010. Arkivert fra originalen . 
  117. ^ «Kapitalismi kansan käräjillä: EVAn kansallinen arvo- ja asennetutkimus 2009» (PDF) (på finsk). EVA. 24. februar 2009. ISBN 978-951-628-485-2. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  118. ^ «Finns' opinions on foreign and security policy, defence and security issues». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 4. desember 2008. Arkivert fra originalen . 
  119. ^ «Kenen joukoissa seisot? EVAn Suomi, EU ja maailma -asennetutkimus 2008» (PDF) (på finsk). EVA. 29. februar 2008. ISBN 978-951-628-472-2. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  120. ^ «Support and disapproval of NATO membership remains steady». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 19. desember 2007. Arkivert fra originalen . 
  121. ^ «Satavuotias kuntotestissä: EVAn kansallinen arvo- ja asennetutkimus 2007» (PDF) (på finsk). EVA. 14. februar 2007. ISBN 978-951-628-454-8. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  122. ^ «Finland's participation in the peacekeeping operation in Southern Lebanon is supported. The ABDI Survey 11/2006». Advisory Board for Defence Information (Ministry of Defence). 11. januar 2007. Arkivert fra originalen . 
  123. ^ «Ikkunat auki maailmaan: EVAn Suomi, EU ja Maailma -asennetutkimus 2006» (PDF) (på finsk). EVA. 15. februar 2006. ISBN 951-628-435-3. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  124. ^ «Onnellisuuden vaikea yhtälö: EVAn kansallinen arvo- ja asennetutkimus 2005» (PDF) (på finsk). EVA. 14. februar 2005. ISBN 951-628-420-5. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  125. ^ «Turvassa EU:ssa – kaukana kavala maailma: EVAn Suomi, EU ja maailma -asennetutkimus 2004» (PDF) (på finsk). EVA. februar 2004. ISBN 951-628-404-3. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  126. ^ «Vaatelias vaalikansa: Raportti suomalaisten asenteista 2003» (PDF) (på finsk). EVA. februar 2003. ISBN 951-628-384-5. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  127. ^ «Erilaisuuksien Suomi: Raportti suomalaisten asenteista 2001» (PDF) (på finsk). EVA. februar 2001. ISBN 951-628-338-1. Arkivert (PDF) fra originalen . 
  128. ^ «Suomen NATO-jäsenyyden kannatus ennätysalhainen». Verkkouutiset (på finsk). 5. november 1999. 
  129. ^ «NATO-jäsenyyden kannatus kasvussa». Verkkouutiset (på finsk). 6. november 1998. 
  130. ^ «NATO-jäsenyyden kannatus kasvussa». Verkkouutiset (på finsk). 5. november 1997. Arkivert fra originalen 8. mai 2022. Besøkt 6. mars 2023. 
  131. ^ «Nato-jäsenyyden kannatus kasvussa». Verkkouutiset (på finsk). 21. mars 1996. Arkivert fra originalen 8. mai 2022. Besøkt 6. mars 2023. 
  132. ^ «Suomen Nato-jäsenyyden kannatus ennätysalhainen». Verkkouutiset (på finsk). 28. desember 1995. Arkivert fra originalen 4. mai 2022. Besøkt 6. mars 2023. 
  133. ^ «Kokoomus päätti Nato-linjastaan: Puolustusliittoon lähivuosina». Verkkouutiset. 12. juni 2016. 
  134. ^ «RKP on nyt virallisesti Nato-puolue». Yle. 12. juni 2016. 
  135. ^ Rosendahl, Jussi; Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Reuters. 
  136. ^ «Ex-President Ahtisaari calls on Finland to join NATO with Sweden». Alaska Dispatch. YLE News. 12. april 2014. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 4. april 2023. 
  137. ^ «Former President Ahtisaari: NATO membership would put an end to Finlandisation murmurs». Helsingin Sanomat. 15. desember 2003. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 4. april 2023. 
  138. ^ «Centre Party says it will support potential Finnish Nato bid». Yle News. 9. april 2022. 
  139. ^ «Finns Party parliamentary group backs Nato membership, MPs to be allowed free vote». Yle News. 31. mars 2022. 
  140. ^ Jakobson, Max (20. januar 2004). «Finland, NATO, and Russia». Helsingin Sanomat. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 4. april 2023. 
  141. ^ «Andersson: Left Alliance would not quit cabinet over possible Nato application». Yle. 19. mars 2022. 
  142. ^ «Left Alliance says it will not leave government over Nato». Yle News. 8. mai 2022. 
  143. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsalliansen. Finland må søke Nato-medlemskap uten forsinkelser.» 
  144. ^ «Startsida». Presidentti (på svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  145. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  146. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  147. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  148. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  149. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  150. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  151. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  152. ^ Jentoft, Morten (20. februar 2023). «Finland går trolig inn i Nato – uten Sverige». NRK. Besøkt 21. februar 2023. 
  153. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  154. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  155. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  156. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  157. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  158. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  159. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  160. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  161. ^ «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  162. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  163. ^ 44TH PARLIAMENT, 1ST SESSION EDITED HANSARD • No. 079 CONTENTS WEDNESDAY, JUNE 1, 2022, ourcommons.ca, 1. juni 2022
  164. ^ a b Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  165. ^ 1. juni kl 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl 10:23
  166. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  167. ^ B 203 Forslag til folketingsbeslutning om Danmarks ratifikation af protokoller om Finlands og Sveriges tiltrædelse af Den Nordatlantiske Traktat, ft.dk, Samling 2021-22, 2. behandling, vedtaget, 7. juni 2022
  168. ^ Island säger ja till Sveriges och Finlands Nato-inträde, islandsbloggen.com, 8. juni 2022
  169. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen.no, 23. mai 2022
  170. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  171. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  172. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  173. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  174. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  175. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  176. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  177. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  178. ^ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022
  179. ^ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl 14:53
  180. ^ NTB-DPA: Sverige og Finland tar nytt skritt i retning Nato-medlemskap, dagsavisen.no, 5. juli 2022
  181. ^ a b Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg, Global News, Corus Entertainment,30. juni 2022
  182. ^ NATO Secretary General with the Ministers of Foreign Affairs of Finland🇫🇮 and Sweden🇸🇪, 05 JUL 2022, Youtube, 5. juli 2022
  183. ^ a b [5. juli 2022 kl. 12:51 Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap], nrk.no, 5. juli 2022 kl. 12:51
  184. ^ «Kleist-Preis 2023». 26. februar 2023. 
  185. ^ a b c Kleist Award 2023, München, securityconference.org, 18. februar 2023
  186. ^ a b c Joakim Reigstad: Vedtok historisk lovendring: Derfor kunne ikke Finland vente lenger, nrk.no, 1. mars 2923, kl 13:10
  187. ^ Finland: Riksdagen sier ja til Nato-medlemskap, Forsvarets Forum, 1. mars 2023 kl 13:52
  188. ^ Finland gives early greenlight to NATO entry, yahoo.com, 1. mars 2023 kl 4:51 PM
  189. ^ Finlands president signerte Nato-pakta, NRK, 23. mars 2023 kl. 16:48
  190. ^ a b c NTB: Finland: Arbeidet med piggtrådgjerde mot Russland har startet, forsvaretsforum.no, 1, mars kl 8:39
  191. ^ NTB: Rekordmange asylsøkere over Storskog Aldri før har så mange kommet på en uke., nrk.no, 8. november 2015 kl. 21:59, oppdatert 9. november 2015 kl. 08:11
  192. ^ Finland stenger flere grenseoverganger til Russland, nrk.no, 16. november 2023 kl. 13:54
  193. ^ Halvor Grøstad: Stenger grensen til Russland, Finansavisen, 22. november 2023 kl. 18.37
  194. ^ Ole Kristian Strøm, Frode Andresen: Finland struper grensen mot Russland – bare én grenseovergang skal være åpen, VG, 22. november 2023
  195. ^ Oda Eggesbø Ottesen, Bjørne Østrem Djukastein: Finland stenger heile grensa mot Russland, nrk.no, 28. november 2023 kl 15:13, oppdatert kl 19:47
  196. ^ Thomas Nilsen: Raja-Jooseppi closes The Finnish Government on Tuesday decided to close the entire border with Russia for two weeks., The Barents Observer, 28. november 2023
  197. ^ YLE News: Russia recruiting migrants near Finnish border to fight in Ukraine, The Barents Observer, 8. desember 2023
  198. ^ Finland stenger grensen til Russland på nytt, Nettavisen, 14. desember 2023 kl 16:49, oppdatert kl 16:54
  199. ^ Anita Føleide, Sebastian Faugstad, Kristin Humstad, Lisbeth Skei: Norge kan stenge grensen mot Russland på kort varsel: – Vi er forberedt. nrk.no, 16. november 2023 kl. 21:09
  200. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl 19:00, oppdatert 19:48
  201. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl 20:41
  202. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  203. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl 21:02
  204. ^ a b Siamak Nematpoor og Øyvind Nyborg: Tyrkia sier ja til finsk Nato-medlemskap, nrk.no, 17. mars 2021 kl 19:18
  205. ^ Utanriksrådet i Tyrkia har godkjent den finske Nato-søknaden, NRK, 23. mars 2023 kl. 15:48
  206. ^ «Finland set to join Nato after Turkish parliament approval». yle.fi. 31. mars 2023. 
  207. ^ a b «Kuzey Atlantik Antlaşmasına Finlandiya Cumhuriyetinin Katılımına İlişkin Protokolün Onaylanmasının Uygun Bulunduğuna Dair Kanun». Resmî Gazete date=1. april 2023 (på tyrkisk). 
  208. ^ a b «Erdogan has signed ratification of Finland's Nato membership». yle.fi. 1. april 2023. 
  209. ^ a b c d e f Finland joins NATO as 31st Ally, nato.int, 4, april 2023, kl 16:29
  210. ^ Maďarsko bude vstup Finů do NATO ratifikovat 27. března, Švédsko si počká [Ungarn vil ratifisere Finlands inntreden i NATO 27. mars, Sverige må vente, ceskenoviny, 17. mars 2023, kl 16:42, oppdatert 16:53
  211. ^ a b «Hungarian parliament approves Finland's bid to join NATO». 27. mars 2023 – via The Seattle Times. 
  212. ^ KatalinNovakMP (28. mars 2023). «Today I signed the law ratifying Finland's #NATO accession. I had a 📞 call with the 🇫🇮 Pres. @niinisto, who thanked me for 🇭🇺's support. We agreed to strengthen the relationship btw 🇭🇺&🇫🇮. I hope that the 🇭🇺Parliament will soon take the same wise decision on the accession of 🇸🇪.» (Tweet). 
  213. ^ a b _SzabolcsTakacs (31. mars 2023). «Today I officially deposited the Hungarian instrument of ratification on the Accession of Finland to #NATO by handing over the original document to AA/S Kami Witmer at @StateDept. @Robin_Dunnigan DAS for European and Eurasian Affairs also attended the event. 🇭🇺🇫🇮» (Tweet). 
  214. ^ NATO. «Finland to join NATO as Allied Foreign Ministers meet». NATO (på engelsk). Besøkt 4. april 2023. 
  215. ^ Finland er nå formelt medlem av Nato, nrk.no, 4. april 2023 kl. 14:47
  216. ^ a b c d e NTB: Finland er formelt innlemmet i forsvarsalliansen Nato, Dagsavisen, 4. april 2023 kl 14:51
  217. ^ Niinistö: Finland har mye å bidra med i Nato, nrk.no, 4. april 2023 kl. 15:09
  218. ^ Nato jobber for å få Ukraina inn i Nato, nrk.no, 4. april 2023, kl. 12:49
  219. ^ NTB-AP: Nato-flagg heist i Helsingfors, Dagsavisen, 4. april 2023 kl 13:19
  220. ^ «Le Kremlin promet des « contre-mesures » après l’adhésion de la Finlande à l’OTAN» (på fransk). Le Monde. 4. april 2023. Besøkt 4. april 2023. 
  221. ^ Šoigu: Suomen liittyminen Natoon luo uhan konfliktin merkittävästä laajenemisesta, Helsingin Sanomat, 4. april 2023
  222. ^ Jevgeni Bogdanov: Venäläinen hakkeriryhmä voi olla eduskuntaan kohdistuneen palvelunestohyökkäyksen takana, Yle Uutiset, 4. april 2023, språk: finsk
  223. ^ Ylen verkkopalveluihin kohdistui palvelunestohyökkäys tiistaina, mtvuutiset.fi, 5. april 2023, språk:finsk
  224. ^ Riksdagens webbplats utsattes för rysk hackerattack – en av de mest kända hackergrupperna under kriget i Ukraina, säger expert, svenska.yle.fi, 2. april 2023
  225. ^ a b c Alf Bjarne Johnsen: Avviser russiske trusler mot Finland: − Vi er ikke skremt, VG, 4. april 2023
  226. ^ Karsten Friis. Seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, besøkt 6. aptil 2023
  227. ^ NTB: Putin vil sende soldater til grensa mot Finland etter landets Nato-inntreden, abcnyheter.no, 13. mars 2024 kl 05:22, oppdatert kl 13:37
  228. ^ Housnia Shams: Finland issued warning over Putin retaliation after Russian troops vanish from border. msn.com, 22. juni 2024
  229. ^ Hans Ivar Moss Kolseth, Silje Haugen Myrseth, Hedda Kurseth: Amerikanske bombefly flaug over Finland for første gong, nrk.no, 22. juli 2024 kl 13:09, oppdatert kl 15:54
  230. ^ a b Finlands Natomedlemskap, Finlands ständiga representation vid Nato, Bryssel
  231. ^ a b c d e «Är Ålands demilitarisering en nagel i ögat för Natoländer? Forskare: "Avtalet från 1940 inte förenligt med en suverän stat"». svenska.yle.fi (på svensk). Besøkt 2. april 2023. 
  232. ^ «Åländska lantrådet: "Jag kan inte se en situation där demilitariseringen skulle omprövas"». svenska.yle.fi (på svensk). Besøkt 2. april 2023. 
  233. ^ «Åland accepterar finländskt Natomedlemskap». svenska.yle.fi (på svensk). Besøkt 2. april 2023. 
  234. ^ «Åland kan föregå med exempel inom Nato». Dagens Arena (på svensk). Besøkt 15. oktober 2023. 
  235. ^ a b c d «Protocol to the North Atlantic Treaty on the Accession of the Kingdom of Sweden» (PDF). United States Department of State. 11. oktober 2022. 
  236. ^ Rachel Aiello: Canada is the first country to ratify Finland and Sweden's accession to join NATO, ctvnews.ca, 5. juli 2022, 7:54 PM, oppdatert 8:10
  237. ^ Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap, regjeringen.no, pressemelding, 5. juli 2022
  238. ^ Denmark, Iceland and Norway are ready to ratify Finland and Sweden’s accession to NATO, regjeringen.no, 5. juli 2022
  239. ^ Riigikogu in two sittings Wednesday on Finnish, Swedish NATO ratification, ERR News, 6. juli 2022 kl 07.32
  240. ^ Estonia ratifies Finnish, Swedish NATO accession protocols, ERR News, 6. juli 2022 kl 15:53
  241. ^ AlarKaris (6. juli 2022). «F㏌land & Sweden，welcome to the @NATO family! Just gave my approval to the law by which the Estonian Parliament ratified the a㏄ession protocoʪ today．Very happy that Estonia is among the first to approve the protocoʪ．I hope for a quick ratification process from all the Allies.» (Tweet). 
  242. ^ «Sweden and Finland NATO Accession». UK Parliament. 6. juli 2022. 
  243. ^ Britain ratifies NATO membership for Finland and Sweden, apa.az, 6. juli 2022
  244. ^ UPDATE: Polish MPs to vote on Finland, Sweden’s NATO entry on Thursday, polskieradio.pl, 6. juli 2022, Kl 12:00
  245. ^ Bartosz Kołodziejczyk: Akcesja Szwecji i Finlandii do NATO. Sejm zdecydował, był sprzeciw, wydarzenia.interia.pl, 7. juli 2022
  246. ^ Głosowanie nr 7 na 58. posiedzeniu Sejmu dnia 07-07-2022 r. o godz. 19:46:53, sejm.gov.pl, 7. juli 2022
  247. ^ «Prezydent RP podpisał ustawy ws. ratyfikacji akcesji Szwecji i Finlandii do NATO». Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej (på polsk). 22. juli 2022. Arkivert fra originalen 21. oktober 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  248. ^ Olta Xhaçka🇦🇱 [xhacka_olta] (7. juli 2022). «NATO accession protocol for #Finland & #Sweden just ratified unanimously by #AlbanianParliament becoming one of the first countries to do so. Welcome Finland & Sweden! 🇦🇱 🇫🇮 🇸🇪 #StrongerTogether #WeAreNATO» (Tweet). 
  249. ^ Markus Mäki: Jo kahdeksan maata ratifioinut Suomen Nato-jäsenyyden – “meitä todellakin arvostetaan”, verkkouutiset.fi, 8. juli 2022 kl 8:54, oppdatert kl 10:53
  250. ^ «President Decrees Protocol on Sweden's, Finland's NATO Membership». ALBANIA DAILY NEWS (på engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  251. ^ «Goedkeuring van de op 5 juli 2022 te Brussel tot stand gekomen Protocollen bij het Noord-Atlantisch Verdrag betreffende de toetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden (Trb. 2022, 58)». www.tweedekamer.nl (på nederlandsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  252. ^ Tweede Kamer razendsnel achter NAVO-lidmaatschap Zweden en Finland, nos.nl, 8. juli 2022, kl 9:43
  253. ^ a b «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden». eerstekamer.nl (på nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  254. ^ Bundestag befürwortet Nato-Beitritt von Finn­land und Schweden, 2. Lesung, bundestag.de, 8. juli 2022
  255. ^ Florian Naumann: Bundestag stimmt Nato-Beitritt Schwedens und Finnlands zu – AfD sorgte für nächtlichen Hammelsprung-Eklat, merkur.de, 8. juli 2022
  256. ^ NTB: Tyskland godkjenner Nato-medlemskap til Sverige og Finland, msn.com, 8. juli 2022
  257. ^ Bundesrat billigt Gesetz zum NATO-Beitritt, bundesrat.de, 8. juli 2022
  258. ^ «Bundesgesetzblatt» (PDF). www.bgbl.de. Besøkt 15. juli 2022. 
  259. ^ Christina Beinhoff [GermanAmbSWE] (20. juli 2022). «Today Minister of State @tobiaslindner will personally deposit 🇩🇪's ratification instruments for 🇸🇪 and 🇫🇮's requested accession to #NATO with the Government of the United States as depositary.👇» (Tweet). 
  260. ^ MFA_Lu (12. juli 2022). «Today, #Luxembourg’s parliament approved the accession of Finland 🇫🇮 and Sweden 🇸🇪 to @NATO We are looking forward to working closer with our trusted Nordic friends to ensure our collective security.» (Tweet). 
  261. ^ «Legilux». legilux.public.lu. Besøkt 22. juli 2022. 
  262. ^ LUinWashington (9. august 2022). «#On the day when President Biden signed the accession protocol of Finland and Sweden to @Nato, Luxembourg deposited its instrument of ratification @StateDept @POTUS #WeAreNATO #StrongerTogether @FINambUS @SWEambUSA» (Tweet). 
  263. ^ «Народното събрание одобри членството на Швеция и Финландия в НАТО». www.actualno.com (på bulgarsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  264. ^ «Държавен вестник». dv.parliament.bg. Besøkt 22. juli 2022. 
  265. ^ «Parliament ratifies Sweden and Finland's bids to join NATO». STA. 14. juli 2022. 
  266. ^ «Uradni list - Vsebina Uradnega lista». www.uradni-list.si. 
  267. ^ «Balsošanas rezultāti». titania.saeima.lv. Besøkt 14. juli 2022. 
  268. ^ «Valsts prezidents paraksta likumus par Somijas un Zviedrijas pievienošanos NATO | Valsts prezidenta kanceleja». www.president.lv (på latvisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  269. ^ «KONAČNI PRIJEDLOG ZAKONA O POTVRĐIVANJU PROTOKOLA UZ SJEVERNOATLANTSKI UGOVOR O PRISTUPANJU KRALJEVINE ŠVEDSKE, drugo čitanje, P.Z. br. 306 - predlagateljica: Vlada Republike Hrvatske». Hrvatski sabor (på kroatisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  270. ^ «Zakon o potvrđivanju Protokola uz Sjevernoatlantski ugovor o pristupanju Kraljevine Švedske». narodne-novine.nn.hr. Besøkt 1. august 2022. 
  271. ^ Darbotvarkės klausimas (2022-07-20), lrs.lt, 20. juli 2022
  272. ^ GitanasNauseda (20. juli 2022). «Green light from Lithuania to Sweden& Finland for joining @NATO! Signed the law on their accession finalizing ratification procedure in Lithuania. @niinisto, @SwedishPM looking forward to welcoming you at the table of Allies & working together for safer Nordic-Baltic region.» (Tweet). 
  273. ^ «Adoptare PL 437/2022 pentru ratificarea Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949, şi a Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949.». Camera Deputatilor (på rumensk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2022. Besøkt 20. juli 2022. 
  274. ^ «CAMERA DEPUTAŢILOR SENAT LEGE pentru ratificarea Protocolului de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, și a Protocolului de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022.» (PDF). Ministerul Afacerilor Externe (på rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  275. ^ «Klaus Iohannis promulgates law for ratification of protocols for accession of Finland and Sweden to NATO». Tylaz. Arkivert fra originalen 17. oktober 2022. Besøkt 23. juli 2022. 
  276. ^ LaChambreBE (20. juli 2022). «#Adopté @LaChambreBE: projet de loi d’assentiment au Protocole au Traité de l'Atlantique Nord sur l'accession de la #Finlande et de la #Suède #OTAN» (Tweet). 
  277. ^ «Scrutin n° 124 - séance du 21 juillet 2022». www.senat.fr. Besøkt 21. juli 2022. 
  278. ^ Nationale, Assemblée. «Projet de loi autorisant la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession de la République de Finlande et la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession du Royaume de Suède». Assemblée nationale (på fransk). Besøkt 2. august 2022. 
  279. ^ «Journal officiel électronique authentifié n° 0181 du 06/08/2022». www.legifrance.gouv.fr (på fransk). Besøkt 6. august 2022. 
  280. ^ Message to the Senate Regarding the Protocols to the North Atlantic Treaty of 1949 on the Accession of the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden, whitehouse.gov, STATEMENTS AND RELEASES, 11. juli 2022
  281. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 117th Congress - 2nd Session». www.senate.gov. Besøkt 3. august 2022. 
  282. ^ Statement from President Biden on Senate Ratification of the NATO Accession Protocols for Sweden and Finland, whitehouse.gov, 3. august 2022
  283. ^ Relations with Asia-Pacific partners, 12. juli 2022 kl 11:49
  284. ^ «Remarks by President Biden at Signing of the Instruments of Ratifications for the Accession Protocols to the North Atlantic Treaty for Finland and Sweden». www.whitehouse.gov. 9. august 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  285. ^ «Резултати од гласање Предлог на закон за ратификација на Протоколот кон Северноатлантскиот договор во врска со пристапувањето на Кралството Шведска;». Собрание на Република Северна Македонија (på makedonsk). Besøkt 27. juli 2022. 
  286. ^ «Stevo Pendrovski, Twitter». 
  287. ^ «Skupština Crne Gore» (PDF). Skupština Crne Gore. Besøkt 29. juli 2022. 
  288. ^ «Milo Đukanović, official twitter». Besøkt 2. august 2022. 
  289. ^ «XVIII Legislatura - Lavori - Progetti di legge - Scheda del progetto di legge - Ratifica ed esecuzione dei Protocolli al Trattato del Nord Atlantico sull’adesione della Repubblica di Finlandia e del Regno di Svezia, fatti a Bruxelles il 5 luglio 2022». www.camera.it (på italiensk). Besøkt 2. august 2022. 
  290. ^ «Senate Act n. 2684 XVIII Legislature». senato.it (på italiensk). Besøkt 3. august 2022. 
  291. ^ «Atti firmati». quirinale.it. Besøkt 5. august 2022. 
  292. ^ «Senát PČR - Pořad 28. schůze Senátu, 21. hlasování». Senate of the Czech Republic - official website. Besøkt 10. august 2022. 
  293. ^ https://www.psp.cz/sqw/hlasy.sqw?g=78691
  294. ^ «Twitter of the Czech Republic´s president». 31. august 2022. 
  295. ^ a b «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  296. ^ «Votaciones. Sesión plenaria número 55. 20/09/2022. XIV Legislatura». Senado de España (på Spanish). Besøkt 21. september 2022. 
  297. ^ «Plenary Session 15/09/2022 RPZ'». Besøkt 15. september 2022. 
  298. ^ http://www.et.gr/api/DownloadFeksApi/?fek_pdf=20220100177
  299. ^ «Proposal for Resolution, for ratification, of the Protocol to the North Atlantic Treaty on the accession of the Kingdom of Sweden, signed in Brussels on 5 July 2022» (på Portuguese). Besøkt 18. august 2022. 
  300. ^ «Parlamento debate e vota dia 16 ratificação da adesão da Finlândia e Suécia à NATO». LUSA. 
  301. ^ Portuguesa, Presidência da República. «Presidente da República ratifica Protocolos ao Tratado do Atlântico Norte sobre a adesão da República da Finlândia e do Reino da Suécia». www.presidencia.pt (på portugisisk). Besøkt 19. september 2022. 
  302. ^ «Národná rada Slovenskej republiky - hlasovanie poslancov». www.nrsr.sk (på slovakisk). 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  303. ^ «Official Twitter account of the President of the Slovak Republic». Besøkt 28. september 2022. 
  304. ^ Just ratified @NATO accession protocols with #Finland and #Sweden after they passed through #Slovakia's Parliament with broad support yesterday. New members will make our Alliance stronger and even more resilient. Tervetuloa! Välkommen!, 2022-09-28 
  305. ^ «Slovak Embassy US». Besøkt 5. oktober 2022. 
  306. ^ NTB: Ungarns regjeringsparti lover støtte til Finland og Sverige, Dagsavisen, 1. mars 2023 kl kl 20:23
  307. ^ Martin Belam og Helen Sullivan (31. mars 2023). «Russia-Ukraine war live: Turkey approves Finland Nato bid; Ukraine marks Bucha massacre anniversary» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 31. mars 2023. 
  308. ^ «Finland set to join Nato after Turkish parliament approval». yle.fi (på engelsk). 31. mars 2023. 
  309. ^ Reuters (31. mars 2023). «Turkish parliament ratifies Finland's NATO accession as Sweden kept waiting» (på engelsk). Reuters. Besøkt 31. mars 2023. 
  310. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. 27. mars 2020. 
  311. ^ NATO. «Finland and Sweden submit applications to join NATO». NATO (på engelsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  312. ^ NATO. «Madrid Summit Declaration». NATO (på engelsk). Besøkt 29. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finland_og_NATO&oldid=24792511»