Europas klima

Europas klima er rolig sammenlignet med andre landmasser på samme breddegrader. Området rammes sjelden av alvorlige uvær eller ekstreme værsituasjoner. I Nord-Amerika har man tornadoer, orkaner og snøstormer, mens land som Kina kan få både ekstrem varme og brutal kulde. I Europa kan et temperaturfall på 10 grader fra en dag til den neste være en signifikant værendring, mens dette ikke er uvanlig i USA.

Temperatur

Madrid ligger på samme breddegrad som New York City (omtrent 40,5ºN), mens København er nærmere Nordpolen enn det Patagonia lengst sør i Sør-Amerika er Sydpolen. Likevel har Europa et temperert klima, og dette kommer av den milde og fuktige luften som strømmer inn over Europa fra Atlanterhavet i vest. Europa har ikke store fjellkjeder som Rocky Mountains i Nord-Amerika eller Andesfjellene i Sør-Amerika som hindrer den vestlige vinden i å blåse denne milde havluften langt inn på kontinentet. Europa har heller ikke store landmasser nord for seg som kan sende iskalde kuldebølger sørover, slik vi ser i Canada, USA og Mexico hver vinter. Kald luft kan derimot innimellom strømme vestover fra Russland og Sibir og gi svært kalde forhold i store deler av Europa. Det er sjelden trykkende varme i nordlige og sentrale områder av Europa, men sør for Alpene er det derimot annerledes. Når Middelhavet varmes opp om sommeren kan Spania og Hellas få stekende varme. Av og til kan tørr og varm vind fra Sahara strømme nordover på kontinentet og gi høye temperaturer også nord for Alpene.

Nedbør

Siden Atlanterhavet i stor grad påvirker klimaet i Europa kunne man forvente at Europa i det store og hele har et fuktig klima. Nordlige og sentrale deler av Europa får en god del regn og snø gjennom hele året, men store deler av kontinentet får ikke de store mengdene. Det meste av kontinentet nord for Alpene, fra Frankrike via Tyskland til Russland har en nedbørsnormal som er mindre enn 1000 mm i året. Paris og London har enda mindre, bare omtrent 600 mm i året, noe som er mindre enn for eksempel New York City, San Francisco og Sydney.

I andre deler av verden vil dette ha vært altfor lite nedbør til å holde liv i jordbruket og plantelivet vi finner over hele Europa. Siden Europa ligger på så pass høye breddegrader hindrer dette solen i å svi plantene og tørke opp jorda. I tillegg vil den relativt høye fuktigheten og det omfattende skydekket hindre regnet i å raskt fordampe fra jordoverflaten. Nedbøren kommer som regel heller ikke styrtende ned i store mengder som renner raskt vekk fra overflaten, men i små mengder i form av yr og lett regn som gir jordoverflaten god tid til å absorbere vannet. Det finnes derimot unntak, og langs vestkysten av De britiske øyer og Skandinavia kan det regne i store mengder over lang tid. Vestlandet er det våteste området i hele Europa (og et av de våteste på den nordlige halvkule utenfor tropene og land med monsunklima), og byene Førde og Bergen er de våteste byene. Enkelte områder på Vestlandet har en nedbørsnormal på over 3000 mm i året.

Alpene fører til flere forskjellige værsituasjoner rundt seg, mens Spania med sine fjellområder, høye platå og store havområder på begge sider har mange forskjellige typer lokalklima. Selv land med mer ensartet topografi, som Belgia og Nederland, kan ha forholdsvis store endringer i været fra dag til dag på grunn av lavtrykk (ekstratropisk syklon) som kommer inn fra vest.

Kilder

Henson, Robert: The Rough Guide to Weather. Rough Guides 2002.