Hopp til innhold

Earth, Wind & Fire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Earth, Wind & Fire
UtmerkelserKennedy Center Honors
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Rock and Roll Hall of Fame (2000)[1]
OpphavChicago, USA (1970)
Musikalsk karriere
SjangerFunk, rhythm and blues
Aktive år1971–
PlateselskapWarner Bros. Records
Nettstedhttps://www.earthwindandfire.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Maurice White, Philip Bailey, Verdine White, Ralph Johnson, Myron McKinley (2001–), Fred White (1971–1984)
Earth, Wind & Fire på Commons
Earth Wind & Fire, 1970

Earth, Wind & Fire er et amerikansk funk- og discoband, men de beveger seg også innenfor et bredere spekter som R&B, soul og ibland jazz. De er blant de bestselgende bandene gjennom tidene, med salg på over 90 millioner plater over hele verden.[2][3]

Gruppen ble som ble startet i Chicago, Illinois, USA i 1969 av frontmann Maurice White og broren Verdine White.

Earth, Wind & Fire opplevde sin storhetstid i andre halvdel av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Deres største hits inkluderer «Shining Star» (1975), «Fantasy» (1977), «September» (1978), «After the Love Has Gone», «Boogie Wonderland» (begge 1979) og «Let's Groove» (1981) . Gruppen har også medvirket i en rekke filmer, hvor imidlertid musikken de fremførte i disse ble mer populær enn selve filmene.[4]

Maurice White døde i 2016 og siden den gang er bassist Verdine White gruppens eneste originale medlem.

Storhetstid

[rediger | rediger kilde]

Sangeren Maurice White og The Ramsey Lewis Trio slo seg sammen på 1960-tallet, bandet flyttet senere til Los Angeles hvor de tok navnet Earth, Wind & Fire. White valgte gruppenavnet etter elementene (jord, ild og luft) som var sterke i hans stjernetegn Skytten.

På deres første album Earth, Wind and Fire og deres andre The Need Of Love, begge utgitt i 1971, bestod Earth, Wind & Fire av 10 medlemmer. Ingen av albumene ble noen stor suksess så White-brødrene skiftet ut alle medlemmene og byttet plateselskap fra Warner Bros. til Columbia Records.[5]

Deres femte album, Open Our Eyes, inneholdt mindre hits som «Mighty Mighty» og gruppen begynte å bli litt kjent men det var først i musikken fra filmen That's the Way of the World, fra 1975, de virkelig markerte seg. I filmen som fant sted i musikkbransjen spilte de en fiktiv musikkgruppe. Filmen ble ingen suksess. Men albumet That's the Way of the World med tittelsporet samt «Shining Star» ble store hits i USA. Påfølgende album Gratitude (1975), Spirit (1976) og All 'N All (1977) var også store suksesser og inneholdt hitlåter som «Saturday Nite», «Serpentine Fire» og «Fantasy». Sistnevnte sang betydde et stort gjennombrudd i Europa hvor den nådde høy plassering på flere lands singellister.[6]

I 1978 dukket Earth, Wind & Fire opp i filmen Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Filmen fikk dårlige anmeldelser og ble en flopp, men gruppens versjon av The Beatles «Got to Get You into My Life» ble en stor hit. Samme år ga de også ut singelen «September» som ble en internasjonal hit, og deres største suksess i Storbritannia med en tredjeplass på singellisten der. I 2024 ble sangen nummer 65 på Rolling Stones liste The 500 Greatest Songs of All Time. Sangen ble senere inkludert på deres bestselgende samlealbum The Best of Earth, Wind & Fire, Vol. 1.[7]

Maurice White, 1975

Året etter var også et vellykket år for gruppen med albumet I Am som inneholdt to store hits, balladen «After the Love Has Gone», som nådde nummer to på den amerikanske singellisten, og discolåten «Boogie Wonderland», som de gjorde med The Emotions.

Earth, Wind & Fire har også egne blåserrekke, originalt gikk de under navnet EWF Horns men er senere kjent som The Phenix Horns.

1980-tallet og videre

[rediger | rediger kilde]

Maurice White ønsket et mer elektronisk lydbilde på 1980-tallet. En mer synthdominert låt «Let's Groove» fra albumet Raise! ble en hit i 1981, og i 1983 kom «Fall in Love With Me» fra Powerlight. Samme år kom albumet Electric Universe, men populariteten var dalende og gruppen tok en pause.

Plateselskapet Columbia Records fikk til en gjenforening av bandet i 1987. Albumet Touch The World ble gitt ut med Maurice White og Philip Bailey, i tillegg ble den nye gitaristen Sheldon Reynolds med på albumet. Ingen andre fra gruppen var med, Verdine White dukket opp for albumomslaget og videoene, Ralph Johnson dukket kun opp for videoen til «Thinking Of You». Saksofonisten Andrew Woolfolk fra The Phenix Horns var også med på det utmerkede jazzmellomspillet «New Horizons» og på videoen til «SOS». I tillegg til White, Bailey og Reynolds var det med 16 andre musikere, 4 sangere og 6 blåsere. På det neste albumet, Heritage som kom i 1990, bestod Earth, Wind & Fire av 10 medlemmer, 5 tidligere og 5 nye medlemmer. Etter dette album forlot gruppen Columbia og flyttet til plateselskap Warner Bros hvor de ga ut albumet Millennium i 1993.

I 1995 ble de tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Earth, Wind & Fire ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 2000. På dette arrangementet deltok alle medlemmene som var med i gruppen under dens storhetstid i 1973-1980. Maurice White hadde sluttet å turnere med bandet, etter å ha fått diagnose Parkinsons sykdom. Han fortsatte som deres produsent og opptrådte ved sporadiske og spesielle anledninger med gruppen, Philip Bailey overtok som gruppens leder.

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Earth Wind & Fire, 1982

Earth, Wind & Fire er nominert til 19 Grammy Awards og har vunnet 7. De vant Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocals for «Shining Star» i 1975, All 'N All i 1978, «After the Love Has Gone» i 1979 og «Wanna Be With You», Best R&B Instrumental Performance for «Runnin'» i 1978, «Boogie Wonderland» i 1979 og Grammy Lifetime Achievement Award i 2016.

American Music Awards nominert 12 ganger og har vunnet 5 av dem. NAACP Image Award nominert 3 ganger og vunnet 1. Soul Train Music Awards nominert 5 ganger å ble i 2011 kåret til Legend Award.

I tillegg er de innlemmet i rekke "Hall of Fame" som Hollywood Walk of Fame i 1995, Rock and Roll Hall of Fame i 2000, Vocal Group Hall of Fame i 2003, Songwriter's Hall of Fame i 2010, BET Awards Lifetime Achievement Award i 2002 og en lang rekke andre nominasjoner og priser.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID earth-wind-and-fire[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Chad (25. oktober 2019). «Earth, Wind & Fire». Hollywood Walk of Fame (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  3. ^ «Earth, Wind and Fire – The Vocal Group Hall of Fame» (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  4. ^ «Earth Wind & Fire's 10 greatest songs ever, ranked». Smooth (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  5. ^ «Earth, Wind & Fire | Biography, Music & News». Billboard (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  6. ^ McEwen, Joe (26. januar 1978). «All 'N All». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  7. ^ Stone, Rolling (16. februar 2024). «The 500 Greatest Songs of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Earth,_Wind_%26_Fire&oldid=24744212»