Dromedar
| Dromedar | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Camelus dromedarius Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| dromedar, arabisk kamel | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kameldyr | ||
| Slekt | Camelus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | ørken og steppe | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dromedar (Camelus dromedarius) tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang hals, lange lemmer og en enkelt ryggpukkel. Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Arabia. Dromedarens nærmeste nålevende slektning er baktriakamelen (Camelus bactrianus), som har to synlige ryggpukler.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Dromedaren kan bli omkring 230 cm høy og kan veie opp mot 520 kg. Den kan bli 40-50 år gammel. Dromedaren er som alle kameldyra tågjenger og passgjenger. Arten er tilpasset ørkenens golde og ugjestmilde landskap. Dromedar forveksles ofte med baktriakamel, som har to visuelle pukler på ryggen. Dromedaren har kun en synlig pukkel. Anatomien skjuler imidlertid en andre pukkel, men denne utvikles ikke hos dromedaren. Dromedaren har også mindre pels enn baktriakamelen. Andre kjennetegn er hårete ører, kraftige øyenbryn og lange øyevipper. Disse beskytter mot sand og solens hete.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Dromedaren har en naturlig utbredelse i Nord-Afrika og deler av Midtøsten, men arten finnes også i Sørøst-Asia øst for India. Dromedaren ble innført til en rekke andre steder, blant annet Kanariøyene, Balkan og Australia. I dag finnes dromedaren bare som tamdyr, med unntak for Australia, der den har forvillet seg igjen.
I Australia lever det i dag horder med forvillede dromedarer, etter at arten ble importert dit på 1800-tallet. På den tiden var det et stort behov for transportdyr i et land med svært vanskelige klimaforhold for andre arter. Da det etter hvert ikke lenger var behov for transportegenskapene til dromedarene som var importert, ble dyra sluppet fri og fikk fritt formere seg i et landskap og under klimaforhold arten trivdes godt med. Resultatet er omkring 1 million (2010) forvillede dromedarer i et land der arten ikke finnes naturlig.[1]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Dromedaren eter alt den kommer over i ørkenen. Arten tygger drøv, men er ikke en drøvtygger i taksonomisk forstand.
Forplantning
[rediger | rediger kilde]Kjønnsmodne hunner blir brunstige en gang om året, og går drektige i cirka 13 måneder. Fødselen legges taktisk til regntiden, da hunnen normalt vil ha god tilgang på mat. Selve paringsakten skjer liggende, noe som ellers er uvanlig for så store dyr. Avkommet blir uavhengig av moren når det er omkring fire år gammelt.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Dromedarer var meget viktige for handelen i Saharaørkenen. Transporten ble gjennomført med karavaner av dromedarer, som ble fôret opp i et visst antall måneder i enten Maghreb-landene eller Sahelområdet, før de ble samlet til en karavane. Ifølge den vidt bereiste Ibn Battuta (1304 – 1368), som fulgte én av karavanene, bestod de gjennomsnittlig av ca. 1 000 dromedarer, men noen kunne være så store som 12 000.
Melken og kjøttet kan inntas av mennesket, samtidig som hårene brukes til å lage tepper og ryer av.
Kuriosa
[rediger | rediger kilde]- Dromedarene kalles «ørkenens skip», fordi bevegelsene kan minne om et skip i sjøgang for den som sitter på ryggen. Arten var dessuten ofte den eneste muligheten mennesket hadde til å krysse de enorme ørkenområdene i Sahara.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) dromedar i Encyclopedia of Life
- (en) dromedar i Global Biodiversity Information Facility
- (en) dromedar hos Fossilworks
- (en) dromedar hos ITIS
- (en) dromedar hos NCBI
- (en) Kategori:Camelus dromedarius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Camelus dromedarius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Camelus dromedarius – detaljert informasjon på Wikispecies
