Claude Favre de Vaugelas
| Claude Favre de Vaugelas | |||
|---|---|---|---|
 Claude Favre de Vaugelas | |||
| Født | 6. januar 1585 Meximieux | ||
| Død | 26. februar 1650 (65 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, litterat, filolog | ||
| Embete |
| ||
| Far | Antoine Favre | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Église Saint-Eustache | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1634–) (erstattet av: Georges de Scudéry) Académie florimontane | ||
| Periode | Klassisisme | ||
Claude Favre de Vaugelas (født 6. januar 1585 i Meximieux i Frankrike. død 26. februar 1650 i Paris) var en fransk forfatter, litterat og filolog. Vaugelas omfattende kunnskaper i det franske språk og hans veltalenhet gjorde at han i 1634 ble opptatt blant de første medlemmer av Académie française, Det franske akademi. Hans språkregler har regulert fransk språk i lange tider, fram til i dag.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Claude Favre, født i 1585 i Meximieux i hertugdømmet Savoie (dagens Rhône-Alpes), var velkjent som en landeier, formelt som seigneur av Vaugelas og baron av Peroges.[1]
Han fikk en solid klassisk utdannelse, hovedsakelig gjennom sin far, og gikk i tjeneste for den unge hertug av Nemours, en fetter av hertugen av Savoie. Han reiste mye og fått en god kjennskap til italiensk og spansk.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han slo seg ned så i Paris, hvor han hadde stillinger som blant annet sekretær og tolk av en fransk aristokrat, som han fulgte til Spania, eller en lærer i en annen aristokratisk familie. Han ble hoffmann for Gaston, hertug av Orléans, fortsatte å tjene fyrsten trofast i hans vanære, skjønt hans troskap kostet ham en pensjon fra den franske krone som han i stor grad var avhengig av.
Han hadde skaffet seg tilgang til en del av de litterære salonger i hovedstaden og skaffet seg kontakter med en del betydningsfulle forfattere, blant dem François de Malherbe. Selv var han en forfatter av moderat suksess med oversettelser fra latin og spansk. Men han fikk seg et omdømme som litterat og lingvist. I 1634 ble han som en del av sirkelen til Valentin Conrart medlem av det nyopprettede Académie française.
En av de fremst oppgavene til akademiet var å pleie og bevare det franske språk. Man satte seg i fore å produsere en ordbok, grammatikk, poetikk og retorikk. Det var bare ordboken som utkom, utgitt i 1694. De fremste drivkreftene bak arbeidet var Jean Chapelain og språkmannen Vaugelas, og hvor han selv var ansvarlig for bokstavene A til I. På anmodning fra sin kollegaer ble hans pensjon gjenopprettet og han kunne konsentrere seg om sitt mest kjente verk, Remarques sur la langue française («Anmerkninger om det franske språk», 1647). Det ble akademiets språklige rettesnor og dermed grunnleggende for skriftspråket helt fram til i dag. Verket var produktet av flere års observasjoner av språkbruken hos en sosial elite, de som snakket dannet, le bon usage.[2]
Vaugelas var en kompetent smaksdommer, men også en språklig purist. Han deler æren med François de Malherbe for å ha renset fransk uttale. Hans bok fastsatte gangbar bruk i det franske språk og franske forfattere og skribenter på 1600-tallet regulerte sitt språk etter den. Det manglet dog ikke på protester mot den akademiske doktrine. Scipion Dupleix i hans Liberté de la langue française dans sa pureté (1651) forfektet synspunkter for et rikere og friere språk på 1600-tallet.[3] Molière drev satire på Vaugelas i sin komedie Les Femmes savantes (1672).
Mot slutten av sitt liv ble Vaugelas privatlærer for sønnene til Thomas Francis av Savoie, fyrste av Carignano. Han døde i Paris i 1650. La Vie d'Alexandre, hans oversettelse av den romerske historikeren Quintus Curtius Rufus, utgitt posthumt i 1653, kan bemerkes ved at forfatteren utøvde sin egne språkregler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Vaugelas, Claude Favre, Seigneur de, Baron de Peroges» Arkivert 17. januar 2008 hos Wayback Machine. i: Encyclopædia Britannica, 11. utg. 1911.
- ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie, bind 1, Oslo: Gyldendal, s. 323-324
- ^ «Vaugelas», l'Edition Électronique
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ayres-Bennett, Wendy (1987): Vaugelas and the development of the french language, London, MHRA. (Detaljert undersøkelse av Vaugelas som oversetter og grammatiker)
- Combaz, André (2000): Claude Favre de Vaugelas, mousquetaire de la langue française, Paris, Klincksieck,. (Den mest detaljerte nåværende biografi over Vaugelas').
- Lagane, René (1975): Vaugelas : Remarques sur la langue française, Paris, Larousse. (Kommentert utvalg fra Remarques sur la langue française, med introduksjon og kort biografi)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Claude Favre de Vaugelas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Claude Favre de Vaugelas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kort biografi og bibliografi hos Académie française (fransk)
- Claude Favre (1585-1650), Seigneur de Vaugelas, se også Spécialiste de Vaugelas, Meximieux (fransk)